Anmeldelse: The Witcher 3: The Wild Hunt

Det har vist seg vanskelig for mange utgivere de siste rene styre forventningene vi spillere har til spillene deres. Og i noen tilfeller har det vist seg enda vanskeligere levere p forventningene som blir skapt. Spill blir oftest annonsert flere r fr de kommer ut p marked. Og i lpet av de rene gjr utgiveren alt de kan for trekke oppmerksomheten mot spillet til den grad hvor et kjp nrmest bare er en formalitet. Titanfall og i en mye strre grad Watch_Dogs er eksempler p spill som fikk baske seg i lyset av forventningene rundt spillet fr det glatt havnet i glemmeboken hos mange etter at de ikke klarte levere i nrheten av det som var forventet.

Med det sagt har det vrt f spill som har klart f meg til sl ut p Hype-meteret like hardt som The Witcher 3: The Wild Hunt. Det som iflge utvikler CD Projekt RED blir det siste kapittelet i historien om monsterjegeren Geralt hadde mye leve opp til om det skulle overg de to foregende spillene i serien. Spill, jeg anser som to av de beste rollespillene i nyere historie.



The Witcher 3: The Wild Hunt fortsetter historien der den sist sluttet. Geralt har ftt tilbake minnene om livet han levde fr vi som spillere mtte ham frste gang. Minnene om en adoptiv datter, skjebnen hun ikke klarer rmme fra og demonene som nrmest alltid har fulgt i hennes fotspor.

Etter hendelsene i The Witcher 2, blir Geralt minnet p at bde han og hans tidligere flamme Yennefer fra Vengerberg, en gang red med disse demonene. Og slik beslutter han at den beste mten finne ut hva som har skjedd med adoptiv datteren Ciri er spore ned sin tidligere elsker.

Dette setter teppe for en historie av episke proporsjoner som ikke bare avslutter historien i spill serien, men ogs gir en avslutning til de av oss som har lest bkene spillene er basert p. Dette var noe jeg satte srlig pris p ettersom forfatter Andrzej Sapkowski selv aldri avsluttet historien om Geralt, Yennefer og Ciri p ordentlig vis. Sapkowski har sagt at spillene ikke er kanoniske til bkene hans, men slik jeg ser det, kunne de like godt vrt det. Og hvis han noen gang bestemmer seg for skrive en avslutning skal det godt gjres overg hva CD Projekt RED har levert. Dette er fan-fiction p aller, aller hyeste niv.

Det jeg syns er mest fascinerende med The Witcher 3 er hvor bra alt er skrevet. Alt fra dialogen og skalt flavor text man finner i dokumenter til hva beboerne i universet roper etter hverandre p gatene fles ut som det kunne vrt revet rett fra sidene til bkene spillet er basert p.



Problemet mitt med spill basert p eksempelvis J.R.R Tolkiens verk er at utviklere sjelden viser kilde materialet den respekten det fortjener. Og istedenfor belnne de som faktisk kjenner til bakgrunnen til universet, blir vi hnet med drlige etter lignelser av det vi allerede kjenner til gjennom massemedia. Ja Monolith og Shadow of Mordor, jeg sikter til dere.


Men anklage CDPR for ikke vise kilde materialet nok respekt tror jeg det er f som kan. Nr Geralt eller noen av de andre i spillet, uten brask eller bram, nevner navn som Vilgefortz, Leo Bonhart eller Falka fler jeg meg satt pris p som fan. Vel i viten at den referansen mest sannsynlig gikk over hode p mange av de som spilte spillet uten ha lest bkene. Og det som er s vakkert er at CD Projekt RED har gjort The Witcher 3 spass tilgjengelig for de som er nye til serien at slike referanser ikke slr ut negativt p deres opplevelse med spillet.

Hvor jeg derimot ikke er like glad for at de har gjort spillet mer tilgjengelig er selve Rollespill aspektene ved The Witcher 3. I de to tidligere spillene mtte du som spiller plassere deg i Geralt sine sko og virkelig tenke som en Witcher fr du kaster deg i kamp med de forskjellige monstrene. The Witcher 3 gir deg alle verktyene du trenger, men selv p Death March som er spillets hyeste vanskelighetsgrad fant jeg s si liten grunn til g kraftig til verks med forberedelsene.

Hvor enkelte situasjoner i The Witcher 1 og 2 nesten var umulige uten at man hadde lest litt om monsteret man jaktet p, forberedt seg ved brygge og drikke forskjellige drikker eller smurt sverdet inn med spesifikke oljer, var det kanskje en eller to situasjoner i The Witcher 3 hvor jeg tenkte Pokker jeg skulle ha smurt sverdet med DEN oljen fr jeg gikk hit. Alt i alt flte jeg aldri at det var ndvendig med slike forberedelser for overleve i The Witcher 3 og det syntes jeg er litt synd. For det var noe av det jeg likte best med de tidligere spillene.



Kampsystemet vil virke kjent for de som spilte The Witcher 2, men CDPR har tatt seg bryet med bygge litt videre p det som fungerte og forbedre det som ikke fungerte like bra sist gang. For eksempel, i stedet for alltid plassere kameraet bak Geralt, vil det n zoome litt ut nr man gr inn i kamp, slik at vi fr et litt bredere overblikk p det som skjer. S n hvis noen sniker seg opp bak Geralt kan spilleren bruke den informasjonen p plassere seg mer gunstig eller planlegge et kontringsangrep.


Selve fektingen bestr av to typer slag, et raskt og lett, et tungt og hardt. Spilleren kan med litt timing knytte disse sammen til tre og fire punkts komboer. Oppgradering av Swordsmanship talent treet vil pne opp blant annet et virvel angrep som rett og slett er helt fantastisk, Men slike angrep tapper da ogs Stamina som man kunne brukt til magi eller andre fysiske aktiviteter. Lping etc...

Spilleren kan ogs bruke et armbrst til avbryte angrep eller for bringe flyvende monstre ned mot bakken. Armbrsten er ogs Geralts eneste forsvar mens han er under vann. Spilleren kan ogs i en stille stund mekke sammen forskjellige bomber som kan brukes mot fiender.

En Witcher er ei en Witcher uten tegn og spilleren kan bruke fem magiske tegn (Aard, Axii, Igni, Quen og Yrden) som maner frem blant annet en sterk vind, flammer eller skjold som beskytter Geralt. Slike tegn bruker ogs Stamina s spilleren m vre bevist p bruken av slike.

Som tidligere nevnt vil forberedelse ogs hjelpe spillerne p vei til beseire sine fiender. Alt har sine fordeler og ulemper mot forskjellige typer folk og monstre. Bare en erfaren Witcher vet hva han skal bruke og nr. Hvis spilleren nsker tilegne seg den informasjonen kan man henvende seg til Beastiary leksikonet i menyen til spillet. Leksikonet fylles ut etter hvert som Geralt leser bker eller sloss mot en spesifikk type monster lenge nok til oppdage dens svakheter.

Jeg syntes kampsystemet er spennende og etter som fiendene man mter p etter hvert blir mer og mer ddelige blir bevegelse en stor faktor. I bkene er Witchernes kampstil beskrevet mer som en dans enn vanlig kampbevegelse. Og mens The Witcher 1 prvde gjenskape det med et litt rart og uvant timing basert system, droppet The Witcher 2 det aspektet til fordel for et mer tradisjonelt Hack and slash kampsystem. The Witcher 3 tar det som funket i begge spillene og slr dem sammen til skape, det jeg mener, er det beste kampsystemet serien har hatt per dags dato og den som best gjenskaper bevegelsene jeg s for meg nr jeg leste bkene. Det mangler fortsatt litt vel og merke. Jeg skulle nske at piruettene og blokkeringene var gyldige alternativ mot monstrene, men alt i alt kan jeg ikke klage. Etter over 200 timer er jeg fortsatt ikke lei og kommer stadig tilbake for mer. Forhpentligvis slipper CDPR en Arena modus, lik den jeg brukte mangfoldige timer med i The Witcher 2.



For frste gang i serien realiserer CD Projekt RED p det jeg tror var meningen deres med de to andre spillene, men at de p den tiden ble holdt tilbake av teknologien som var tilgjengelig. For bde The Witcher og The Witcher 2 hinter til en pen verden, men lser verdenen av ved bruk av historie progresjon. I Witcher 1 blir du holdt tilbake av blant annet en epidemi, en unntakstilstand og til slutt et opprr. Etter hvert blir omrdene rundt byen historien spiller seg ut pnet opp og spilleren kan g hvor som helst. I The Witcher 2 tok CDPR en annen vinkling og begrenset spillerens ferdsel innenfor forhndsgodkjente omrder ettersom handlingen utspiller seg i krigstid, og med tanke p rollen Geralt har i den krigen sier det seg selv at han ikke kan komme og g som han selv vil.

The Witcher 3 derimot er en mer realisert pen verden. Man har fortsatt restriksjoner p hvor man kan g og spillet tillater ikke spilleren reise over hele Kontinentet. Handlingen er satt til White Orchard Velen, Novigrad, Skellige og Kaer Morhen. White Orchard er et slags begynner omrde hvor man frst blir introdusert til spillet, men etterhvert reiser man til de resterende stedene nr historien forlanger det. Med unntak av Velen og Novigrad m man bruke transport for reise mellom omrdene men nr de frst er lst opp kan man komme og g som man vil.

Og for en verden de har skapt.

For meg gjr The Witcher 3 rett alt det Elder Scrolls spillene gjr galt. De har skapt en vakker verden, men de har ogs befolket den p en mte som gjr den levende. Folkene som bor i verdenen er ikke like pvirkelige som de man finner i Elder Scrolls og de ville ikke vandre av sted slik noen kan finne p gjre i de spillene. Man kan heller ikke hugge ned hvem man vil slik man er vant med i Bethesda sine spill, men hadde man gjort det s hadde ikke det vrt i Geralt sin nd heller. I The Witcher 3 tar du p deg rollen som Geralt. Og selv om du fr kontroll over hans moralske kvaler, er det ikke i hans natur trekke vpen mot sivile. Men hvis du har veldig lyst s kan du trekke vpen mot vaktene se hvordan det gr.

Spillet ser helt nydelig ut. S nydelig faktisk at mitt gamle Geforce GTX 770 ikke lengre klarte holde flge og mtte vike plassen sin for ett nytt Geforce GTX 980. Musikken og lyd designet bde hres og fles autentisk ut for verdenen og min anbefaling etter du har har hrt gjennom musikken, G inn p Options og skru musikken ned og bare nyt alt arbeidet som er lagt i skape en levende verden rundt Geralt, enten han befinner seg i Novigrads travle gater eller langt ute i skauen. Det er virkelig noe helt eget.



Stemmeskuespillet er ogs p aller verste niv, til tross for at de ikke bruker noen srlig kjente stemmeskuespillere. Doug Cockle er fortsatt helt r som Geralt og mange av de figurene som dukket opp i The Witcher 1 og 2 dukker opp p ny med de samme stemmene. Og som en slags gjesteopptreden dukker selveste Charles Dance (Tywin Lannister) opp som Keiser Emhyr Var Emreis Deithwen Addan yn Carn Aep Morvudd, eller som vennene hans kaller han, The White Flame Who Dances Upon The Graves Of His Enemies. Hyggelig fyr.


Hvis du har lest s langt, s skjnner du kanskje at jeg liker dette spillet en hel del. Men det er likevel ikke alt som er like posestivt. Spillet har en enorm lengde som jeg tror i det store og hele jobber i mot spillets beste interesser. Misforst meg rett, Jeg simpeltent elsker alt innholdet CD Projekt Red har klart stappe inn i The Witcher 3: The Wild Hunt, og da tenker jeg ikke p utvidelsespakkene jeg enn ikke har spilt. Enkelte sideoppdrag er skrevet bedre enn de fleste andre spill jeg har spilt de siste 20 rene og tro meg nr jeg sier at DET er noe jeg virkelig setter pris p. Men komme gjennom spillet var enormt tidkrevende, og nr det blir s tidkrevende er det lett for selv den strste Witcher tilhengeren i verden miste trden i spillet, og etterhvert miste interessen.

Raskt regnet over brukte jeg 210 timer p spillet spredt ut over 153 dager. Et regnestykke som ikke er helt rettferdig ovenfor spillet, ettersom jeg har spilt bde Batman: Arkham Knight og Metal Gear Solid V i mellomtiden. Men til sammenligning tok de spillene meg 30 og 100 timer respektivt. The Witcher 3 er nrmere doblet den tiden. Og med s mange spill spille som vi har i dag blir det litt for lett hoppe av nr interessen daler. Noe som er veldig synd for The Witcher 3 har den beste historien i et spill s langt i r. En historie som er vel verdt f med seg.

For ikke skremme dere helt av, s kan man iflge HLTB.com komme seg gjennom spillet p rundt en hundre timer, og mengden tid jeg brukte ligger helt og holdent p meg ettersom jeg kunne ha bare blst i alt som ikke hadde med hoved historien gjre fullfrt spillet for lenge siden. Men Witcher universet er s innbydende og betyr s mye for meg at jeg rett og slett ikke hadde vrt fornyd om jeg hadde gjort det p den mten.





The Witcher 3 leverer p s og si alle hold. Det er enkelte steder hvor jeg mener de kanskje kunne beholdt noen sm ting fra de tidligere spillene, men alt i alt er sluttproduktet CD Projekt RED leverer s godt gjennomfrt og s tilgjengelig at jeg ikke har noe som helst problem med anbefale det til alle som er glade i fantasy rollespill, Vil alle som spiller det fullfre det? Neppe, men tiden de bruker p det er vel verdt det uansett.

Har det sine skarpe kanter? Ja jss, Spillet har nok av bugs. men mange av dem er enten allerede utbedret eller p vei til bli utbedret med tiden. CD Projekt RED har det nemlig med fortsette jobbe p spillet selv etter det er sluppet p markedet, og hvis de 16 gratis pakkene med nedlastbart innhold ikke er nok til holde deg engasjert med spillet etter du er ferdig, fr spillet to store utvidelsespakker med flett nytt innhold, en som allerede er sluppet.

9/10: Utmerket

2 kommentarer

rre Dritt?

22.10.2015 kl.19:10

TL:DR

Det vakke dritt!

AndyLonn

22.10.2015 kl.20:37

rre Dritt?: Vakke det gitt.

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 r og har blogget / skrevet anmeldelser p Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits