The Witcher 3: Hearts of Stone

 

Ah, Witcher 3, spillet som aldri slutter å imponere. I tillegg til 16 gratis nedlastbare pakker som ble sluppet i månedene etter lansering, står nå to store utvidelsespakker for tur. Og Praise be to Melitele som den første leverte sakene.


Hearts Of Stone kan påbegynnes etter du har fullført Wild Hunt eller når du har passert nivå 30 og har vært gjennom et svært kritisk øyeblikk i Wild Hunts historie. Utvidelsen begynner som en hver god novelle satt i Witcher universet. Geralt har tatt på seg en ny kontrakt hvor han skal etterforske og sette en stopper for hva det enn er som får kvinnene i Oxenfurt til å gå ned i kloakken, for så å ikke komme tilbake igjen.

Som vanlig i slike Witcher historier er ikke alt som det synes og Geralt blir snart viklet inn i en overnaturlig avtale med en mystisk fyr ved navn Gaunter O?Dimm, en fyr noen av dere kanskje husker fra den White Orchard delen av Wild Hunt. Gaunter har flere slike avtaler med personer rundt om i verden og vil at Geralt skal hjelpe han med å oppfylle enkelte kriterier som en av de kontraktene stipulerer. Det som er en gjenganger i både Wild Hunt og Hearts of Stone er det fantastiske forfatter arbeidet som er lagt ned i alt fra samtalene Geralt har med de forskjellige karakterene og hvordan de som befolker verdenen reagerer på det som skjer rundt dem. Det er flere øyeblikk i Hearts of Stone hvor jeg lo nesten uavbrutt bortimot 45 minutter.


For oss som savnet Shani i Wild Hunt er hun tilbake i Hearts of Stone

Oppdragene følger oppskriften fra Wild Hunt rimelig bra, men setter sin egen vri på det hele med Gaunter O?Dimm og en av hans klienters tilstedeværelse. Mens den ene satser på at du lykkes gjør den andre alt han kan for at du ikke gjør det og dette gjør at du aldri helt vet hvem du skal stole på eller i hvem sine hender fremtiden til Geralt ligger. Utvidelsespakken spiller seg ut i utkanten av Novigrad og Oxenfurt i et område som tidligere ikke har vært tilgjengelig for spilleren å ferdes i. Her venter en liten gruppe nye fiender, samt gamle fiender med nye motivasjoner og lokasjoner tydelig inspirert av både Painted World of Ariamis fra Dark Souls og Tolkiens Gamleskogen.

Hvis du er kjent med spillene til CD Projekt RED fra før av kommer det som liten overraskelse at omgivelsene er storslåtte og nydelig presentert. Men under utviklingen av Wild Hunt kunne man legge merke til at utvikleren prøvde å skape en mer kinematisk opplevelse ved bruk av stilistiske kamera vinkler i mellomsekvensene. Mot slutten av Wild Hunt la jeg godt merke til at komposisjonen av bildene CDPR fremstilte forbedret seg drastisk,  Dette er noe de har definitivt tatt til hjerte i Hearts of Stone og det virker nå til at alt sitter som det skal når det kommer til presentasjonen. Hver gang spillet ?tok kontrollen fra meg? satt jeg klar med skjermdump knappen for å kunne forevige de spesielle øyeblikkene.

 

Når det kommer til kjernen av spillopplevelsen har ikke mye forandret seg. Kampsystemet er fortsatt det samme og Hearts of Stone tar en ?if it ain?t broke, don?t fix it? standpunkt til selve måten du spiller på. Dessverre har ikke CD Projekt RED åpnet for å aktivere flere talenter i talent treet så all nivå progresjon etter nivå 30 føles overflødig hvis man allerede har funnet et talent oppsett som passer spilestilen man liker.

Det eneste nivåene tilbyr etter man har passert 30 er muligheten til å bytte ut talenter for å tilpasse seg kommende utfordringer mens man ikke er i kamp. Tilgangen til nytt utstyr som man kan finne i løpet av utvidelsen er også avgrenset bak nivå restriksjoner. Deriblant et ganske heftig rustning sett basert på Witcher skolen Letho of Gulet stammer fra.

CDPR har derimot lagt til et ganske stilig Rune-ord system hvor man kan forhekse rustninger og våpen med egenskaper som langt overgår de man fikk av å plassere individuelle Runestener på det samme utstyret. Det kommer godt med ettersom de også har skrudd opp vansklighetsgraden betraktelig i den nye utvidelsen.

Jeg klarte meg fint på Death March i Wild Hunt men fikk grisejuling i begynnelsen av Hearts of Stone. Jeg liker hva Rune-ordene gir til spillopplevelsen, men jeg må si jeg er skuffet av at det ligger låst bak en in-game betalingsmur på 35000 orens, som er mye dyrere en den dyreste oppgraderingen i Witcher 3 så langt. Jeg fikk ikke tilgang til de siste oppgraderingene før jeg var ferdig med utvidelsen så jeg ser frem til å teste de når Blood and Wine kommer ut. 


Hearts of Stone er en veldig velkommen utvidelsespakke til Witcher 3: Wild Hunt for de av oss som ikke fikk nok av det utrolig lange men svært engasjerende basespillet. Historien er som blåkopiert fra Andrzej Sapkowskis novellesamling om Geralt, den sprøyter er god dose humor inn i en ellers dyster fortelling og klarer i kjent Witcher stil å snu kjente eventyr troper på hodet. Jeg liker det aller aller meste HoS har å by på: fiendene er godt variert, oppdragene er spennende og engasjerende. Jeg skulle helst også ha sett at CDPR hadde brukt litt mer tid på å fornye spillopplevelsen ved å la oss utstyre Geralt med flere talenter, men det er mulig spillet ikke er balansert for dette og at det i det store og hele ville ødelagt mye av opplevelsen. Jeg er ihvertfall strålende fornøyd med Hearts of Stone som en helhetlig pakke og gleder meg til neste utvidelse som jeg har blitt fortalt av teamet hos CD Projekt RED at de jobber hardt med om dagen.

 

9/10: Utmerket

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits