Anmeldelse: Metal Gear Solid V: The Phantom Pain

Året var 1999 og jeg var 9 år gammel. Det var da jeg skulle få mitt første møte med en spillserie som har stått meg nærmere enn så og si alle andre gjennom hele oppveksten. 

Jeg visste det ikke da, men den vinnende kombinasjonen av actionfilm ala Michael Bay blandet med en god dose galskap man kun kan få fra japansk anime var åpenbart noe som harmonerte med meg.

Noe av det som imponerte meg mest den gang, og som har blitt til noe jeg setter umåtelig pris på i spill generelt er seriens dedikasjon til å la spillerne løse utfordringene på sin egen måte. Metal Gear Solid forteller deg aldri med en gang hvordan du skal håndtere et problem. Spillet lar deg mer enn gjerne dunke hode mot en vegg til du finner på en kreativ løsning. og hvor andre spill slår tilbake hvis du ikke gjør som designeren har planlagt belønner Metal Gear Solid deg for eksperimentering med de verktøyene du har tilgjengelig.

I løpet av de 16 årene som har gått etter det første Metal Gear Solid dukket opp har jeg spilt så og si alle spillene i serien, til og med de eldste to spillene som kun kom ut på MSX og Nintendo på slutten av 80 tallet. Jeg kan ærlig talt ikke si hvilket spill som er «det beste» i serien. Alle spillene har noe gående for seg som de andre ikke har. De første to Metal Gear spillene må ha vært svært imponerende for sin tid. Det første Metal Gear Solid har de beste skurkene, Oppfølgeren Sons of Liberty har den beste historien, Det tredje spillet: Snake Eater har den beste settingen og MGS4: Guns of the Patriots er 18 timer med ren fan service og har opptil nå definitivt vært det som er gøyest å spille.

Metal Gear Solid V har mye å leve opp til, Spesielt hvis dette blir det siste spillet med Metal Gear sjefen Hideo Kojima ved roret.




 

Metal Gear Solid V består av to deler. Prologen Ground Zeroes og hovedspillet The Phantom Pain. Førstnevnte var et spill jeg rett og slett ikke kunne få nok av. Så dette lover godt allerede.

Phantom Pain er kronologisk satt midt mellom det tredje og første spillet i serien. Snake/Big Boss lever ut sin egen tolkning av visjonen han arvet fra sin mentor i Metal Gear Solid 3. En verden hvor soldater ikke lengre er virkemidlene til kyniske politikere. Hvor deres eneste bekymring er hvor de skal hente lønna fra. Organisasjonen til Big Boss, Militaires Sans Frontieres, har gjennom diverse aktiviteter skaffet seg uønsket oppmerksomhet fra verdenssamfunnet, og da hovedsakelig fra Snakes tidligere arbeidsgiver Cipher.

Saken blir ikke gjort bedre av at de som følge av hendelsene i Metal Gear Solid: Peace Walker endte opp med et atomvåpen. Dette setter scenen for hendelsene i MGSV, Spillet som etter sigende skal fylle tomrommet i historien om Big Boss og hvordan han gikk fra å være helten vi så i Snake Eater til skurken vi kjenner fra det første Metal Gear spillet på MSX.

Kept you waiting huh?
 

Min største bekymring med MGSV var når Kojima røpte at spillet skulle være satt i en åpen verden. Det har for mange vist seg vanskelig å fortelle en sammenhengende historie i et åpen verden spill. Problemet oppstår som oftest når skaperens intensjon om hvordan spillfiguren skal fremstilles kræsjer med spillerens tendenser til å teste hvor lagt man egentlig kan tøye strikken i spillet. Ta Red Dead Redemption for eksempel. John Marston er ikke på langt nær så psykotisk som over 90% av spillerne spilte han, men fordi spillet tillater at man for eksempel kan kidnappe en gammel dame og binde hun fast til togskinnene kommer i vertfall noen spillere til å gjøre det.

Jeg vet jeg gjorde det.

Det kan også være vanskelig å presentere den nødvendige tyngden og intensitet historiefortellingen krever hvis spilleren rett etter et dramatisk øyeblikk som setter alt på spill kan bruke så lang tid han vil på å starte neste oppdrag. I mine øyne krever slike øyeblikk at spillet presenteres lineært hvis illusjonen av dramatikk skal opprettholdes.

Eller, det var det jeg trodde. For er det en ting MGSV har lært meg så er det å aldri undervurdere Mr. Kojima.


 

Historien er fortalt i episoder som i en tv serie, komplett med rulletekst etter hvert oppdrag. Når noe spennende skjer som bygger over til neste oppdrag får man en «to be continued» som gir spillerne muligheten til å ta et pust i bakken, analysere situasjonen man befinner seg i og planlegge alt fra strategi til utrustning deretter. Man trenger ikke løpe tilbake over en tredje del av spillet fordi man glemte å ta med seg Thermal Goggles til et sted hvor de ble høyst nødvendige for å komme videre slik som kunne skje i tidligere spill.

Tidligere spill i serien har lenge vært kjent for kodek samtalene som omfattet alt mellom himmel og jord fra atomvåpen til kjærlighet på stridsmarken. De har vært en del av sjarmen i serien for meg men jeg forstår at dette kan virke som litt vel mye og ganske ofte unødvendig for nye spillere. I Metal Gear Solid V er alt dette relegert til kassetter som man kan velge å høre på når man selv vil. Man kan også overse denne delen av spillet helt hvis man ikke er interessert i historien, noe som i vertfall gjør spillet litt lettere å komme inn i for de som ikke har vært med på turen frem til nå.

For meg er dette en essensiell del av Metal Gear opplevelsen som jeg ikke ville vært foruten. Jeg setter pris på at Kojima Productions har tenkt på det bredere publikum uten å ekskludere eller fremmedgjøre kjernefansen. Support personellet til Big Boss vil fortsatt ta kontakt når de har kritisk informasjon som angår oppdraget eller historien i spillet men de gjør dette uten å pause spillet på noen måte.

Dette forteller historien i Metal Gear Solid V på spillerens premisser og må være et svar på anklagene om at Metal Gear Solid spillene er spill man «ser på» mer enn man spiller, Noe som har hatt sine korn av sannhet i seg over årene. Metal Gear Solid V er et spill man spiller mer enn man «ser på» men det betyr ikke at spillet ikke leverer en helt gal historie som er på et nivå som bare Metal Gear når. Og savner du disse sekvensene kan du se frem til slutten av spillet, for uten å avsløre noe så kan jeg si at spillet går steder jeg ikke hadde sett for meg at det skulle gå.





Etter de rystende hendelsene i Ground Zeroes våker Big Boss opp fra koma 9 år senere. Organisasjonen han og partneren Kazuhira Miller skapte ligger i ruiner, og med god hjelp fra tidligere allierte faller det på dem å gjenoppbygge den private hæren sin under det nye navnet Diamond Dogs og slå tilbake på de som angrep dem 9 år tidligere.

Kojima er på godt og vondt kjent for å bruke tematikk som et virkemiddel i historiefortellingen sin og da de tidligere spillene har hatt temaer som «Meme», «Gener», «Scene», «Sanser» og «Fred», tar han denne gangen fatt på «Rase» og «Hevn». Kojima selv varslet at MGSV ville bli ett mye mørkere spillene de andre og at han også ville konfrontere et element av krigføring få spill har tatt stilling til før, Nemlig bruken av barnesoldater noe spillet gjør på en smakfull men likevel dyster måte.

En ting er klekkelig klart fra den første timen i dette spillet: Metal Gear Solid V er mørkt som pokker. Ikke bare er det død og elendighet rundt nesten hvert eneste hjørne, men Big Boss er blitt en mye mer kynisk person etter det han har opplevd frem til nå. Nå bryr han seg ikke lengre om å kun ta oppdrag fra den «rette typen», nå er det kun en ting som står i hodene deres, hevn. Og for å oppnå dette må de tjene penger til å bygge hæren sin.

Jeg har fått kritikk tidligere for å kalle spill som The Witcher 3 «åpen verden» ettersom Kontinentet i The Wild Hunt er hovedsakelig tre svære områder som er avgrenset fra hverandre. Derfor føler jeg det viktig å presisere at MGSV består av hovedsakelig to svære områder som spillet kaller for «operasjons områder». Big Boss besøker i MGSV både Afghanistan og sentral Afrika gjengitt i en noe alternativ og futuristisk fremstilling av 1984.

Mens hoved oppdragene i spillet driver historien fremover er det mer en nok å gjøre i Metal Gear Solid V som hjelper spilleren med å forberede seg på utfordringene som venter.

Skal man først drive en privat militær organisasjon trenger man penger og ressurser. For å skaffe dette må man sende soldater på oppdrag rundt om i verden og ta saken i egne hender rundt om på operasjons områdene i form av side oppdrag. Pengene og ressurser brukes til å bygge Diamond Dogs Mother Base. Etterhvert som basen blir større trenger den personell til drifte den. Hvor spilleren allokerer personell bestemmer blant annet hvor god støtte man har ute i felt, hvor fort sårede soldater som kommer hjem fra oppdrag leges og åpner for diverse forskningsprosjekter som gir spilleren våpen, gadgets og annen generell utrustning senere kan brukes i felt.


Big Boss er en legende i øynene til de som lever på stridsmarken, så det er nok av frivillige som vil jobbe for Diamond Dogs. De som ikke kommer frivillig kan overbevises? etter at man har kidnappet dem ved å bruke en eksperimentell evakuerings teknologi som hovedsakelig består av å feste en stor ballong på ryggen deres for så å se dem fly av gårde hele veien hjem til Mother Base.





Det er slike ting som gjør at spillet beholder humoren serien er kjent for selv om det forteller en mye mørkere historie. Humoren kommer ikke fra historien eller det å finne en hel rekke dumme ting gjennom spillet slik det var før. Denne gangen er det du som står for humoren. Metal Gear Solid V lar deg gjøre hva enn du vil i mellom hovedoppdragene og gir deg nok verktøy til å finne på mye galskap.

Vil du for eksempel se hva som skjer når du fester en av de berømte ballongene på en geit eller hva som skjer om du leder noen uvitende soldater til et bjørnehi så legger spillet til rette for det. Hvis du bare lar kreativiteten din ta overhånd så vil du garanter finne mye dumme ting du kan gjøre. Jeg anbefaler det å løpe med en pappkasse på hodet for så å kaste seg på magen ned en skråning.
 
Ut over spillet vil Big Boss møte på diverse figurer som senere blir en del av «kompis systemet». Med dette kan spilleren kalle inn hjelp fra «kompisene» som hjelper i oppdragene på hver sine særegne måter. For eksempel kan D-horse fungerer ypperlig som transport i begynnelsen av spillet og hunden DD er en god spotter/angrepsbikkje som også kan distrahere fienden. I løpet av spillet vil Venom Snake møte både gamle og nye bekjente som også vil påvirke hvordan man spiller. Hvor lenge man spiller med og hvor godt man behandler disse kompisene avgjør også hvile egenskaper de har. Så vær snill å klapp DD på hodet når han gjør en god jobb.

Det som er så utrolig gripende med Metal Gear Solid V er hvordan nesten alt er så perfekt som det kan bli. Det har aldri vært bedre å styre hovedpersonen i et Metal Gear spill enn det er nå. Mulighetene du som spiller har tilgjengelig for å skreddersy opplevelsen din er også unik. Du kontrollerer aldri hva som kommer til å skje med historien, men hvordan du reagerer på det som skjer rundt deg er helt opp til deg.

Si du er tvunget opp i et hjørne med ingen åpenbar måte å komme deg unna på. Skal du da ta våpnene fatt og kjempe deg fri, Be support laget sende inn en stridsvogn du kan bruke eller skal du snike deg unna med kreativ bruk av en pistol med sovepiler, en pappkasse og plakater av animejenter? Det er helt opp til deg selv.


 


Metal Gear Solid V tilbyr enestående taktisk frihet

Spillet kjører på Konami?s egen FOX engine som er den samme motoren som har kjørt Pro Evolution Soccer serien de siste årene. Hvis ryktene er sanne om at Konami er på vei bort fra å være spill utgiver kan jeg godt se for meg at de går samme veien som Epic Games gjorde med sin Unreal Engine. For denne motoren er heftig. Den kjører system oppå system oppå system mens den samtidig gjengir spillet i fantastisk grafikk uansett oppløsning og maskinvare.

Metal Gear Solid V ser naturligvis best ut på PC. Men PS4 og Xbox One versjonene er ikke så halvgale de heller. Til og med PS3 og 360 versjonen ser nydelig ut og alt kjører så å si uten noen problemer. Sammenlignet med andre store åpen verden spill som har kommet ut de siste årene er Metal Gear Solid V nesten helt uten problemer, og i disse dager er det en bragd som er verdt å skryte over.

Skuespilleren Kiefer Sutherland stepper inn som stemmen til Venom Snake/Big Boss etter at David Hayter har hatt rolle i over 16 år og gjør en helt utmerket jobb. Jeg ville trodd at en så passe seriøs skuespiller gjerne ikke ville legge sjelen i prosjektet like mye som en trent stemmeskuespiller som kun jobber med spill ville ha gjort, men der tok jeg jammen feil. Kiefer lener seg inn i rollen så best han kan og leverer til de grader.

En av kritikkene jeg hørte forut for at spillet ble sluppet var at de som hadde spilt det før det kom ut mente at Snake snakket for lite i spillet. Jeg skjønner nå hva de mente for de har mest sannsynlig spilt små såkalte «Vertical Slice» utdrag av spillet og dermed ikke fått muligheten for å gå inn i historien gjennom kassett tapene som er spredd ut over spillet. For her snakker Snake/Kiefer som en foss og han får virkelig frem sjelen i figuren. Byttet til Kiefer gav Snake en dimensjon jeg ikke trodde var mulig å hente ut av rollen. Kudos til Kojima for denne avgjørelsen, og Hayter: Du er fortsatt vår Solid Snake.





Resten av rollebesetningen er kjent og kjær for de som kjenner til serien fra før av og gjør fortsatt en fantastisk jobb, selv om leveringen av enkelte linjer blir litt vel dramatisk med tanke på hva som faktisk skjer på skjermen.

Musikken er fortsatt herlig inspirert av action filmer fra tidlig 90 og 00 tallet noe jeg virkelig setter pris på. Harry-Gregson Williams som har jobbet på filmer som The Rock, Enemy of the State og nylig nå The Martian gjør en utmerket jobb som musikk ansvarlig. Lyd designet i verdenen er godt gjennomført og jeg må virkelig applaudere den som fikk Kiefer Sutherland til å rope Rocket PUUUUUUUNCH i spillet. Det er årets øyeblikk for meg.

Hele pakken sånn som den står i Metal Gear Solid V: The Phantom Pain er solid (heh) fra ende til annen. Spillet tråkker sjelden feil og klarer å overgå forventningene gang på gang.

Men?

Nå skal jeg snakke litt om slutten på spillet uten å spoile noe som helst. Er du likevel usikker på om du vil fortsette kan du hoppe ned et avsnitt.


 

Dette kan bli litt rart men jeg håper dere klarer å følge med likevel. I kjent Kojima stil ender spillet med en twist. En twist som endrer alt. En twist som KREVER å bli løst. Men så slutter spillet. Jeg har gjort alt jeg kan gjøre i spillet. Jeg har blitt fortalt en god historie fra begynnelse til slutt og jeg ser nå hva enkelte av Kojima sine utspill de siste årene betyr, men jeg får ikke en løsning på denne twisten. Jeg får ikke se det jeg føler jeg må se for å være ferdig med serien.

Hvis dette er Kojimas siste Metal Gear Solid, så er det svært skuffende at det ikke knytter opp de siste trådene som henger løse. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor det ble slik. Mange rykter om arbeidsforholdene innad hos Konami og Kojimas endelige rolle i utviklingen av dette spillet har gitt oss litt informasjon men uten å vite hele historien gidder jeg ikke å bringe teoriene mine videre. Bare vit at jeg anser ikke serien som ferdig basert på slutten i Metal Gear Solid V. Vi trenger et spill til...

Tilleggsinformasjon

Så over til noe som påvirker spillet slik det står i dag, men noe jeg personlig ikke har noen erfaring med. All informasjon som kommer nå er direkte hentet fra internett og gjengitt i så objektiv detalj som mulig. Jeg kommer til å si hva jeg synes om dette aspektet av spillet i etterkant.

Jeg nevnte tidligere at i Metal Gear Solid V må du bygge din egen Mother Base. Denne delen av spillet går også over til en slags flerspiller del hvor du på et punkt ser i spillet ser deg nødt til å bygge en Forward Operating Base (herunder forkortet til FOB). Denne delen av basen tillater deg å ha mer personell, mer lagringsplass for både behandlede og ubehandlede ressurser. Det som gjør FOB så spesielt er at her må du også investere i sikkerhet. Basen kan nemlig bli angrepet av andre spillere når som helst etter at den er blitt bygd.

Hvis du befinner deg i spillet når dette skjer får du en advarsel. Du kan da hoppe tilbake til FOB delen av basen og prøve å beskytte den så godt du kan. Hvis du ikke gjør det og sikkerheten på basen ikke klarer å sette angriperen ut av spill er alt på plattformen fritt vilt for den spilleren å stjele. Dette vil da si at du mister hva enn det er de stjeler, om det skulle være soldater, ressurser eller sikkerhetsutstyr du har plassert på basen.


 


6. oktober 2015 oppdaterte Konami Metal Gear Solid V, og dette er ett utdrag av patch notatene, oversatt til norsk:

FOB forsikrings tjenesten begynner!

FOBen din er alltid i fare for å bli angrepet. Nå kan du slappe av med FOB forsikring (betalt tjeneste). Hvis du tegner en forsikringsavtale vil du gjennom hele forsikringsperioden bli kompensert for alt material og besetning du mister som følge av en invasjon fra fiendtlige styrker.

*Besetning/matrialer som blir stjålet vil forbli på basen din, og et tilsvarende antall soldater/matrialer vil bli gitt over til angriperen (fra oss).
*MB Coins (spillets egen valuta for mikrotransaksjoner) blir kjøpt med ekte penger, men også gratis MB Coins vil bli tildelt med jevne mellomrom som login bonuser.
*Følgende ting er ikke dekket av FOB forsikringen:
 *Besetning/gjenstander som ikke er din eiendom, eksempelvis soldater som sitter i arresten etc.
 *Såret personell (Personell mistet som følge av kidnapping eller død vil bli kompensert for)
 *Personell du bruker for å forsvare FOBen blir ikke kompensert for ved kidnapping eller død.
 *Kjernefysiske våpen blir ikke kompensert for.


Ikke bare driver Konami nærmest med utpressing i et spill du allerede har betalt opp mot 600 kroner for, men det er ingen idiotsikker måte å ikke ta del i denne delen av spillet på. Det kommer et punkt i spillet hvor du må bygge en FOB, og selv om du da spiller frakoblet vil flere og flere ressurser bli lagret på FOBen og etter hvert krever spillet at du logger inn for å få tilgang til ressursene du har lagret der. Det som da skjer er at du nå havner inn i rotasjonen av de som kan bli angrepet i spillet, og neste gang du logger på vil du få se konsekvensene av at du ikke var der til å beskytte FOBen din.

Verre er det hvis du var en av de som ble lurt til å kjøpe flere FOBer fra Konami med ekte penger. Slik jeg ser det betalte du da penger til Konami for å få lov til å betale mer for at spillet ditt ikke blir køddet med. Det er verdt å merke seg at forsikringen kun dekker et sett antall angrep.

For å lette litt på humøret her har du et bilde av DD. Denne bikkja har lapp over øye, akkuratt som Big Boss!!!

 


Jeg vil presisere at jeg ikke har erfaringer med denne delen av spillet og ettersom serveren ikke fungerte ordentlig når jeg spilte spillet ble jeg aldri utsatt for dette. Men jeg kjenner en som oppdaget at når han logget på etter å ha vært frakoblet over en lengre periode verken hadde ressurser eller penger til å kunne fortsette spillet på en forsvarlig måte uten å måtte grinde i timevis for å få pengene og ressursene tilbake.

For alt jeg vet kan alt dette være forbedret nå, men dette er siste nytt så vidt jeg vet.

Dette er skitten business. Karakteren jeg gir spillet reflekterer på ingen måte mine tanker om denne delen av spillet. Jeg velger å gi spillet en karakter basert på opplevelsen jeg hadde og ikke den de som spiller det fra nå av kommer til å oppleve. Men dere er herved advart.

Her er også hvor jeg vanligvis ville snakket om online delen i et spill men på lik linje med at GTA V hadde en egen plattform for sin GTA Online som fortjente sin egen anmeldelse, har Metal Gear Solid V: The Phantom Pain sin egen selvstendig Metal Gear Online del. Denne har jeg ikke spilt og vil derfor ikke anmelde den. Mulig jeg kommer tilbake til dette senere men jeg spiller ikke Metal Gear for flerspiller delen.

Metal Gear Solid V: The Phantom Pain er et mesterlig satt sammen spill som per i dag er den ubestridte kongen av åpen verden sjangeren. Det er ingen andre spill helt som dette. Det er et par ting i spillet jeg heller ville sett løst på andre måter men de blekner i forhold til hvor fantastisk gøy det er å spille. Om vi noen gang får en avslutning på serien jeg kan si meg fornøyd med vet jeg ikke. Men hvis dette er Kojima's siste spill i serien så går han ut på topp.

9/10: Utmerket

 

2 kommentarer

bernteriksandnes

26.11.2015 kl.11:53

Hinsides bra omtale av spiller og helt enig med deg :)

AndyLonn

26.11.2015 kl.13:14

bernteriksandnes: Takk for det Bernt Erik

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits