Anmeldelse: Destiny: The Taken King

 
Bungie burde vre et kjent navn for de fleste gamere. P 90 tallet var de en av dem mest prominente utviklerene som utviklet spill eksklusivt for Apple's Mac og Pippin, men mot slutten av rhundret migrerte de mer og mer over til PC fr de endte opp som den sterkeste hesten i Microsoft sin stall nr de skulle lansere Halo til den frste Xbox konsollen. Og hvem kan vel glemme Oni p Playstation 2?

si at Bungie revolusjonerte frsteperson skytespill sjangeren p konsoll er i mine yne ingen overdrivelse. I en tid der de aller fleste FPS spill ganske naturlig fikk best mottagelse p PC og fansen aldri kunne se for seg forlate mus og tastatur lsningen til fordel for kontrolleren s Bungie en mulighet for innovasjon. Halo serien ble en knall suksess og mange assosierer serien med Microsoft p samme mte som vi assosierer Mario med Nintendo

Etter over 10 r og 5 Halo spill under Microsoft paraplyen tok samarbeidet slutt, og Bungie annonserte i 2010 at de hadde inngtt en langtids kontrakt med Activision Blizzard. En kontrakt som varer til 2020. Litt over to r senere annonserte de Destiny, Kanskje det mest ambisise frsteperson skytespillet jeg noen gang har vrt vitne til.

Destiny er p en mte skytespillenes svar p World of Warcraft. Det blander rollespill elementer sammen med kjente spillmekanikker fra skytespill p konsoll. Miks s inn en variant av loot systemene man finner i spill som Borderlands/Diablo, s er man inne p det Destiny prver vre.
Spilleren tjener inn XP og gr opp i level ved knerte fiender, utfre oppdrag og utfordringer. Etterhvert vil Strikes bli tilgjengelig hvor man kan g sammen med to andre spillere for fullfre lengre oppdrag som ligner p instanser man typisk finner i MMO sjangeren

Nr man nrmer seg hyeste level i spillet begynner Endgame delen. Det baserer seg p gjennomfre Strikes p hyere vanskelighetsgrad i et forsk p f bra nok utstyr til kunne delta i Raid. Store scenario-oppdrag hvor man sammen med fem andre spillere jobber mot lse oppgaver, bekjempe en horder av fiender og en rekke bosser. Disse scenarioene topper seg vanligvis med en stor konfrontasjon som vil teste alle p laget sine evner til det ytterste.

I flge dem som virkelig har falt for Destiny er raidene utvilsomt den beste delen av spillet.

Hvis du har lyst henge med han her m du nok investere mer tid enn du hadde sett for deg


Men fr vi hopper inn i selve anmeldelsen, vil jeg gjerne avklare noen ting med en gang. The Taken King er den tredje store utvidelsespakken til Destiny, men den frste som er del av Destiny: Year Two. Jeg hadde ikke spilt Destiny fr denne utvidelsen var ute s hele spillet fra frste til maks level var for meg en helt ny opplevelse. Jeg har ikke frstehndserfaring med spillet fra fr denne utvidelsespakken kom, men for sette i kontekst hvor langt spillet har kommet siden det frst ble lansert vil jeg skrive litt om hvordan jeg oppfattet det frste ret til Destiny. Fra perspektivet til en som sto p utsiden av det hele.

Forventningene til gamere verden rundt var naturligvis skyhye nr Bungie skulle prve seg p noe annet etter ha vrt nrt knyttet til en av spill industriens strste serier i over 10 r. Mten bde Bungie og Activision snakket om spillet i forkant av lansering lovde svrt bra og mange forventet at Destiny skulle bli the next big thing. Ryktene om at dette skulle bli en 10 r lang greie sdde nok sine tvil i noen sjeler, men de fleste var veldig spent p hva Bungie hadde vise frem n som 343 Studios offisielt hadde tatt over Halo-serien.

Nr spillet ble lansert ble det mtt med blandet kritikk. Mange lovpriset Bungie for fortsatt mestere skytespillsjangeren rent teknisk og da spesielt i spiller-mot-spiller delen. Men kvass kritikk ble rettet mot spillets lite sammenhengende historie, mangel p innhold og loot systemet som tilsynelatende lot alt opp til tilfeldighetene

Kort fortalt: Destiny hadde ikke et srlig bra frste r p markedet, Og da lover det ikke ndvendigvis godt for et spill Bungie og Activision pstr skal holde det gende i 10 r. Til sammenligning hadde World of Warcraft som n har pgtt i 11 r en sensasjonell lansering, men den sammenligningen blir ikke helt rettferdig heller. Men kjernefansen sverger til at spillet gir dem en opplevelse de ikke fr andre steder og s vidt jeg forstod ble ting vesentlig bedre nr det frste raidet ble innfrt og DLC pakkene The Dark Below og House of Wolves kom ut.
 

Russland har aldri sett bedre ut... 
 

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente nr jeg kjpte Destiny: The Taken King pakken p Playstation Store samme dag som det ble lansert. Jeg hadde hrt mye om hvordan folk som Rune Fjeld Olsen, Karl-Martin Hogstad og ikke minst Giant Bomb's Brad Shoemaker nt spillet til tross for svakhetene, men jeg bestemte meg for gi det en sjanse. Jeg visste i hvert fall at jeg kom til spille et solid skytespill om ikke annet, og det har det ikke vrt for mange av dem s langt denne konsollgenerasjonen.

Historien

Destiny: The Taken King for nye spillere vil foreg i to deler. Fr og etter The Taken King. I basespillet Destiny har menneskeheten kolonisert planetene i solsystemet vrt og opplevd en gullalder av fred, utforskning og teknologiske fremskritt. Men alt dette er n historie, for det var fr Kollapsen. P mystisk vis ble menneskeheten nesten utryddet, og hadde det ikke vrt for Vandreren, en mystisk sfre som dukket opp p himmelen noen hundre r fr, hadde menneskeheten vrt utryddet for lengst. Vandreren vokter n over menneskehetens siste by i stillhet og Vokterne, de av byens beboere som har blitt gitt magiske evner som flge av Vandrerens tilstedevrelse, er byens beskyttere.

Ettersom jorden utenfor den siste byen er mer eller mindre fortapt prvde menneskeheten returnere til koloniene sine, men fant fort ut at nye fremmede raser hadde flyttet inn. Det viste seg ogs raskt at de samme rasene kjemper kamper i mellom seg selv, og alle er ute etter erobre den siste byen p jorden. Som en av byens voktere fr du som oppgave vekke The Traveler og utslette de andre rasene fr menneskeheten selv blir utslettet en gang for alle.

Historien blir for meg et svakt forsk p kopiere formelen som fungerte for Warcraft og Starcraft. Du har menneskeheten som mter nye truende raser og en strre fare som bare venter p dukke opp delegge alt for alle. Det gjr meg ikke noe at historien er litt tam og ikke i det hele tatt revolusjonerende men at man aktivt m ske opp historien igjennom nettstedet til Bungie etterhvert som man lser opp Grimoire Cards er vel en av de leieste tingene jeg har vrt med p i et spill s langt.

Mten spillet formidler historien var noe som kom seg veldig nr jeg gikk fra spille basespillet til spille innholdet fra The Taken King. Her er figurene du mter p mer villige til snakke litt om hva de vil ha deg til gjre og noen f utvalgte ganger skimter konturene av en personlighet frem i dialogen deres. Det var til og med en filmsekvens som ikke var halvparten s forvirrende som den bermte Jeg har ikke tid til forklare hvorfor jeg ikke har tid til forklare scenen som var i basespillet. Problemet n var at ingen av figurene verken er srlig interessante eller definerte. Hadde Bungie erstattet dem med oppslagstavler hadde jeg ikke felt s mange trer. Men da mtte den ene oppslagstavlen hatt stemmen til Nathan Fillion.

Venus er en av 3 planeter du kan beske i spillet. 4 hvis du teller med mnen.
 

Lyd og Design

Omgivelsene man boltrer seg i er veldig vakre og alle planetene hadde sin egen personlighet, men det var ingenting som blste meg over ende samme mte som Halo: Combat Evolved eller Halo Reach gjorde nr det kom ut. Flotte skyboxer og slikt men alt blir liksom bare helt greit etterhvert. The Dreadnaught, det nye omrde fra The Taken King utvidelsen derimot oser av creepy stemning og det er desidert favoritt stedet mitt i spillet s langt. Du fr p en mte flelsen av at du egentlig ikke burde vre der.

En av de mest penbare endringene i The Taken King er at Nolan North n tar over for Peter Dinklage som stemmen til Ghost. den lille robothjelperen din som er hele grunnen til at du blir en vokter i begynnelsen av spillet. For at dette ikke skal bli rart, har Nolan gtt tilbake lest inn alle linjene Dinklage leste til basespillet og ikke overraskende gjr Nolan en kjempejobb. Om han er bedre enn Dinklage er vanskelig for meg si ettersom jeg ikke har hrt s mye av det Dinklage leste inn. Jeg velger stole p Bungie nr de sier byttet var av praktiske rsaker mer enn kvalitetsmessige, For Dinklage er faktisk en rimelig god stemmeskuespiller, det viser han i Telltales Game of Thrones.

Spillet ser veldig bra ut, og kjrer helt fint p konsollene, noe som ikke er en selvflge i disse dager. Musikken er engasjerende og stemmeskuespillet sitter som det skal, selv om manuset til tider er svakt. Jeg liker spesielt godt musikken og lydeffektene i The Crucible, Hver eneste lyd der fles innbydende og annonsr stemmen er i god Bungie stil ganske bra gjennomfrt. Jeg kan ikke si at jeg la s veldig merke til at Paul McCartney angivelig skal ha hatt en hnd med i komponeringen. Men men, vi fikk da i det minste denne fantastiske gifen

Oppbygging og Spillmekanikk

I starten av spillet fr du velge en av tre raser for figuren din, og en av tre klasser. Rasen til figuren din har ingenting si for hvordan spillet spilles, men stemmeskuespillerene for begge kjnnene er forskjellig fra rase til rase. Klassene man kan spille er Hunter, Titan og Warlock. Personlig spilte jeg Hunter, for jeg hadde blitt fortalt at jeg p den mten fikk mest kontakt med Nathan Fillion i spillet. (jeg liker Nathan Fillion snn forresten)

De tre klassene har hver sine fokusomrder. Hunter er spesialister til gjemme seg og gode med langdistanse vpen. Titan er lagd for ta litt mer skade enn de andre men likevel levere en god dose juling og Warlock som du ganske sikkert gjettet, er magikerne i spillet. Alle klassene har vrt sitt melee angrep, spesielle utstyr og tre underklasser som spillerne kan spesialisere seg i. Underklassene lser opp spesielle evner spilleren fyre av med jevne mellomrom. ikke ulikt det man finner i Borderlands.

Det jeg setter pris p med dette systemet fremfor det man finner i Borderlands er at man ender ikke opp med bruke en haug med poeng p ting man ikke trenger for komme til det man egentlig har lyst til ha. I Destiny kan du skreddersy figuren sine egenskaper til dine egne behov, og du kan til en hver tid hoppe mellom underklassene og bytte egenskapene til den underklassen, noe jeg ikke har sett i andre spill. 

Egenskaper kan vre alt fra hvilken type granater man er utstyrt med til hvordan man manvrerer seg i luften. Vil du ha Dobbel hopp, Trippelhopp eller vil du gli gjennom luften. Det er opp til deg. De beste spillerene vet hvilket behov dem har til enhver tid og bytter deretter.

Vpen og utstyr spiller en stor rolle i Destiny, srlig nr man er maks level, som i skrivende stund er level 40. For hver gjenstand du utstyrer karakteren din med brer med seg en Light level verdi som tilsammen utgjr hvor hy Light level du har, som igjen utgjr hvor mye skade du kan gi fra deg og hvor mye deng du tler. Andre spillere dmmer deg etter Light nivet ditt p samme mte som Item level i World of Warcraft. Har du ikke hyt nok Light level er du ikke klar til ta p deg det siste Raidet.

Si hei til karakteren min.
 

Som dere ser har Bungie hentet mye inspirasjon fra MMO sjangerne og p en mte gjort noe av det til sitt eget. Det var veldig gy hoppe inn i spillet, kjre gjennom noen Strikes med venner og kjente i hp om f noe bra utstyr som kte Light levelen min. Noen ganger gikk det sakte mens andre ganger gikk det raskt. Men etterhvert skjnte jeg hva folk mente med at det var lite innhold. Jeg har spilt igjennom samtlige av Strikes p bde vanlig vanskelighetsgrad og Heroic flere ganger og har enn bare en Light level p 271. Anbefalt Light level for Kings Fall raidet ligger rundt 300 avhengig av hvem du spr.

I The Crucible, som spiller-mot spiller delen heter p fint, kan man vinne bde loot og valuta som kan brukes mot kjpe nye vpen, rustninger, kjrety eller materiale hos selgerne i den siste menneske byen. Her er vpen skaden balansert slik at lav level spillere har en sjanse mot hyere level spillere og man fr tilgang allerede fra level 5. The Crucible er delt opp i 11 forskjellige kamptyper og med jevne mellomrom dukker det opp aktiviteter som Iron Banner (som ikke balanserer vpenskaden) og Trial of Osiris, i disse kan man vinne loot man ellers ikke ser i spillet, tjene ryktepoeng som lser opp nytt innhold hos enkelte selgere og diverse annet knask.

Konklusjon 

Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til fortsette med "MMO" delen av Destiny fr det kommer mer innhold, for jeg har rett og slett spilt meg lei p det innholdet som er der. Jeg har veldig lyst til se det nyeste raidet, fordi jeg har hrt at det er som et helt annet spill, men nr man ikke har venner som spiller og ikke har 4 til 7 sammenhengende timer til knekke raidet s blir det nok med nsket. Selv om jeg hadde ftt oppleve Kings Fall raidet s betyr ikke det at spillet ville vrt friskmeldt, for det mangler fortsatt vesentlig innhold hvis det skal holde p interessen min.

Jeg falt virkelig for spille-mot-spiller delen, og det er nok den som kommer til holde Destiny installert p PS4 maskinen min i tiden fremover. For dette er det nrmeste vi PS4 eiere kommer flerspillerdelen i Halo, s sant man ikke eier en Xbox One.  Jeg har hrt om spillere som har gtt fra level 5 til maks level kun ved spille Crucible kamper, og hvis jeg skulle levle opp flere figurer er det nok dette jeg kommer til prve. For de kampene kan vre sinnsykt moro og snn som det str n er jeg ikke fristet til hoppe tilbake til historien i Destiny.


Destiny som spill er underdimensjonert i forhold til den investeringen det krever av deg som spiller. Med det sagt er det et pokker s bra skytespill og spiller-mot-spiller delen er i mine yne den beste man fr p konsollen per dags dato. Jeg storkoste meg virkelig med spillet frem til det tvang meg til kjre gjennom det samme innholdet gang etter gang, Det er denne mangelen p innhold og spillets rare forsk p fortelle en historie som holder det tilbake til syvende og sist. Likevel hvis du har to kompiser/venninner som er interessert i spille sammen med deg tror jeg dere kan ha det mye gy sammen, men ikke bli for sint hvis en av dem faller av underveis. Det er ikke personen sin feil, det er bare spillet som er snn.

 

 


 

 #Destiny #Bungie #Activision #7/10 #spillmagasinetreview

4 kommentarer

au

05.12.2015 kl.19:31

Beklager, det er lenge siden jeg har lest en s kjedelig anmeldelse som blir frontet p et redaksjonelt spillmagasin. Allerede i ingressen mister jeg motivasjonen for fortsette. Teksten er fylt med en rekke skrivefeil, som oftest orddelingsfeil, men ogs feil tegnsetting.

Anmeldelsen er altfor lang, og det fles som at jeg leser en bruksanvisning av spillet. Det er som om du har sett en trailer eller en walkthrough og beskriver det du ser. Det finnes ingen emosjonell verdi her. Ingenting som gir meg, som leser, noe tilbake. Jeg fr mer verdi av se en trailer enn lese dette. Den er fylt med mye uinteressant informasjon. Du kunne mest sannsynlig kuttet halvparten. Det ville hjulpet, men det er fortsatt ikke bra redaksjonelt innhold.

Det er anmelders ansvar gi oss lesere en verdi som er strre enn en trailer. Jeg skal ikke fle at jeg like gjerne kunne sett en trailer etter ha lest en anmeldelse. Jeg skal fle at jeg har lrt noe nytt, at teksten utfordrer synspunktet mitt, og at den stiller spillet i et lys som man aldri fr har sett. Det er frst da man har skrevet en god anmeldelse.

Hvis dette nye redaksjonelle spillmagasinet nsker bli tatt serist, s trenger det integritet og en skarp penn. Hvis ikke kan man like gjerne oppske andre sider og steder.

AndyLonn

05.12.2015 kl.22:54

Takker for tilbakemeldinger Au. Jeg skal jobbe med bli bedre, hper se deg tilbake ved en senere anledning :)

Dr Madnar Petrovich

19.12.2015 kl.13:32

Kjenner meg godt igjen i anmeldelsen her. Har hatt mange gode stunder i Destiny, men det tok brtt slutt nr Fallout 4 kom. Har dessverre ikke tid til alle de store spillene mer.

Synes personlig at dette er et fyrverkeri av en anmeldelse, og man fr belyst alle aspekter ved spillet som i alle fall jeg mener er av interesse. Hvis man ikke leser forbi ingressen s kan det vre vanskelig f det med seg, hehe.

AndyLonn

19.12.2015 kl.21:34

Dr Madnar Petrovich: Takker for det kjre doktor

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 r og har blogget / skrevet anmeldelser p Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits