Tilbakeblikk: Rainbow Six 3: Raven Shield

Jeg har vært litt nedfor de siste årene. Ikke sånn på ordentlig, men det er litt trist å føle at en av de sjangrene jeg vokste opp med ikke lengre setter pris på meg som spiller. Sjangeren jeg snakker om er taktiske skytespill. Det begynte med at Rainbow Six skulle bli mer moderne med Rainbow Six Vegas, noe som resulterte i at spillet mistet det som gjorde det spesielt. Så ble Splinter Cell dummet ned med Conviction og etterhvert Blacklist og vips var ikke det en serie jeg klarte å bry meg med lengre. Til og med Metal Gear Solid har valgt å gå for bred markeds appell istedenfor å holde seg tro til sjangeren...



Heldigvis eksisterer fortsatt Rainbow Six 3: Raven Shield, og i en slags protest på at Ubisoft fortsatt driver å bastardiserer serien med Rainbow Six: Siege, bestemte jeg meg for å installere spillet for å se om det fortsatt holdt mål.

Etter litt knoting med å få et DirectX 8 spill til å fungere på en WIndows 10 sjekket jeg opp i om det fantes noen modifikasjoner som kunne få spillet til å se litt bedre ut. Spillet er tross alt 13 år gammelt og trengte virkelig en liten oppussing.  Heldigvis var Rainbow Six 3 forut for sin tid når det kom ut og kunne allerede da kjøres i 1080p oppløsning så etter en kort tur innom ModDB.com fant jeg Raven Shield 2.0 som gir bedre modeller, kunstig intelligens, og best av alt: Iron Sights.



Det er sikkert 8-10 år siden jeg spilte det sist så det tok sin tid å venne seg til vanskelighetsgraden og kontroll oppsettet igjen, men etter en liten stund var det som om jeg aldri hadde spilt noe annet. Jeg hadde glemt hvor avhengighetsdannende det er å hele tiden prøve å gå for den perfekte gjennomspillingen hvor alle soldatene overlevde. Jeg spilte de tre første oppdragene om og om igjen til det satt helt perfekt og jeg nøt hvert sekund av det.

Det er få spill som får pulsen min til å bli høyere enn Rainbow Six, for døden venter rundt et hvert hjørne. Og ikke ulikt Dark Souls følte jeg at det var min skyld når noe gikk skeis, for innerst inne vet jeg at jeg kunne ha vært mer forsiktig. Jeg elsker at spillet bytter plassering på noen av terroristene slik at jeg hele tiden må være på vakt om hvor det kan befinne seg farer.

 

 

En annen skikkelig kul ting er at ingen av terroristene reagerer likt på det som skjer rundt dem. Det er en form for kontinuitet i det de gjør, det gir som oftest mening. Men hvis hver gang jeg kastet en granat kunne forvente at en soldat kom løpende i en spesiell retning blir det fort forutsigbart å kjedelig, og det er to ord jeg absolutt ikke kan bruke for å beskrive dette spillet

Jeg ble sittende til langt på natt med Rainbow Six 3 Gold og lurer litt på om jeg skal prøve å streame litt av det i kveld på Twitch kanalen min. Dessverre har spillet en lei tendens til å bytte oppløsning hvar gang jeg går til en meny, så det kan hende dette ikke blir så lett men jeg skal prøve likevel. Kommer til å poste på Twitter kontoen min og i diverse spillgrupper på Facebook når jeg evt. går live. Håper å se deg i chatten.



Har du noen minner ifra Rainbow Six? Del dem gjerne i kommentarfeltet!

#spmg #RainbowSix #Tilbakeblikk

2 kommentarer

Bernt Erik Sandnes

13.12.2015 kl.12:59

Jeg kan med hånden på hjertet si at Rainbow Six for meg har vært en herlig opplevelse. Vegas tok meg til nye høyder, mens deres siste Siege virkelig har fått meg hekta. Ubisoft er på rett vei synes jeg :)

Bra blogginnlegg igjen :)

AndyLonn

13.12.2015 kl.13:33

Bernt Erik Sandnes: Takk for det Bernt Erik. Ser du har anmeldt Siege, Gøy at du likte det, Jeg gir det nok en sjangs en gang i fremtiden, men slik det ser ut nå er det nok ikke for meg. Terrorist Hunt delen ser gøy ut :)

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits