Anmeldelse: Disney Infinity 3.0 og Twillight of the Republic

Dette blir en noe annerledes anmeldelse ettersom dette er mitt første ordentlige møte med både Toys-to-Life sjangeren og Disney Infinity. Hvis jeg skriver anmeldelser av andre deler av Disney Infinity 3.0 i fremtiden vil de gå på selve innholdet i de gjeldende pakkene og ikke fult så mye på selve konseptet som denne anmeldelsen gjør. Med andre ord er dette Ground Zero for min reise videre med Disney Infinity.

 
 

Toys-to-Life har virkelig vært i vinden de siste årene. Spillene hvor man bruker fysiske figurer til å låse opp spill-innhold har blitt en hit blant unge gamere, og for foreldre har det vært ganske greit å slippe å kjøpe nye spill hele tiden. Istedenfor kan de slappe av i vel viten om hva slags innhold barnet blir eksponert for og mange barn er som oftest bare glade for å kunne spille som favorittfiguren sin i det nyeste Skylander spillet eller se hvem som hadde vunnet en slåsskamp mellom Spider-man og Captain Jack Sparrow.

Jeg har inntil nylig holdt dette konseptet litt på avstand. Hvis man skyver til side tvilene jeg har hatt om hvor brukervennlig en forretnings-modell som baserer seg på at man hele tiden må kjøpe nye figurer faktisk kan være, kan man kanskje si at jeg heller aldri helt har sett hva som er den store greia med spill som dette. Er det lekene som er spennende, eller er det innholdet?

 Nevøene mine har hatt både Skylanders og Disney Infinity, og gjennom dem har jeg fått enn forståelse for hva konseptet går ut på, men aldri helt skjønt hva som var trekkplasteret. Av det jeg har sett, og jeg skal være den først til å nevne at det ikke har vært mye, har spillene på sitt beste vært middelmådige action plattformer spill som ikke kan stå skulder til skulder med verken Ratchet eller Banjo-Kazooie. På sitt verste, monotone opplevelser som ikke virket gøy i det hele tatt.

Men nå som jeg selv har en sønn som skal introduseres til spill begynte jeg å vurdere om ikke vi skulle prøve Toys-to-life sjangeren. Og etter nyheten om at Disney Infinity teamet blant annet hadde fått Heavenly Sword og Enslaved utvikler Ninja Theory med på laget for Disney Infinity 3.0 klarte jeg rett og slett ikke å holde meg unna lenger.

 Jeg gikk til innkjøp av Disney Infinity 3.0 Star Wars Starter Pack (si det tre ganger kjapt) som inneholder en Disney Infinity base som figurene stilles opp på når de skal brukes i spillet, Star Wars figurene Anakin Skywalker og Ashooka Tanoo, og sist men ikke minst: Twillight of the Republic historiemodulen som låser opp en historie satt i Star Wars universet som vi kan bruke de forannevnte figurene til å spille gjennom.

 


Jeg tenkte; hvorfor ikke like gjerne slå to fluer med en smekk,
Introdusere sønnen min til Spill og Star Wars på en og samme gang



Disney Infinity i praksis:


Historiemodulene i Disney Infinity er bygd opp slik at man kun kan bruke figurene som hører hjemme i universet modulen er satt i mens man spiller modulen. Enklere fortalt kan man kun bruke Disney figurer i Disney moduler, Marvel figurer i Marvel moduler og Star Wars karakterer i Star Wars moduler. Med andre ord ingen Lynet McQueen på Dagobah, Ingen Spider-man på Tattooine og ingen Obi-Wan Kenobi i Avengers Tower.

Dette er på en måte helt greit, Disney Infinity har en Lekekasse modus hvor man kan mikse og matche med figurene i forskjellige settinger. Men hvis man ikke synes det er gøy å laste inn halvferdige baner som andre har laga fra nettet så er det ikke så veldig mye å gjøre i denne lekekassen. Spilleren kan bruke verktøyene Disney Infinity har tilgjengelig for å skape sitt eget innhold i Lekekassen, men å sette seg inn i hvordan alt dette fungerer krever tålmodighet og en tidsinvestering de fleste barn og voksne i dag ikke har tid til.


Det er ikke med det sagt at det ikke finnes folk som har tatt seg dette bryet og faktisk laget et par kule lekekasser man kan laste ned og spille i, men at mye av dette er gjemt bak flere menyer og ikke introdusert på noen skikkelig måte er litt skuffende, for om flere hadde omfavnet skaperverktøyene som er å finne i Disney Infinity tror jeg vi virkelig kunne sett noe skikkelig stilig komme ut av Lekekassen.

 


 

«Med stort utvalg kommer store begrensninger»

Per i dag finnes det 3 historiemoduler satt i Star Wars universet og 10 andre satt i forskjellige Disney universer, alt fra Marvel superhelter til Biler og Monsteruniversitetet. Med andre ord er det noe for alle i Disney Infinity katalogen. Både Disney-Prinsesser og Superhelter. Men med en så bred katalog spred ut over tre iterasjoner kommer det også en del begrensninger.

Det er bare Disney Infinity 3.0 historier som fungerer med Disney Infinity 3.0 spillet. Om man for eksempel vil spille historiedelen til De Utrolige må man ha originalspillet og hvis man vil spille Marvel: The Avengers må man ha 2,0 spillet. Alle figurene som har kommet ut før 3.0 kom på markedet kan brukes i Lekekasse modusen i Disney Infinity 3.0, men figurer fra 3.0 kan ikke brukes i Lekekasse modusen i originalspillet og 2.0

Både Disney Infinity 2.0 og 3.0 bærer med seg så store forandringer at bakoverkompabilitet med figurene blir en umulighet. For eksempel er kampsystemet i Disney Infinity 3.0 mye dypere enn hva man finner i både 2.0 og originalspillet, Hvis de utdaterte iterasjonene skulle støtte et slikt kampsystem måtte det heftige oppdateringer til for at det i det hele tatt skulle fungere sånn noenlunde.

Det blir en nesten umulig oppgave for utvikleren å fremtidssikre iterasjonene for alt som kan og kommer til å skje i fremtiden og selv om det er slitsomt å alltid måtte ha i hodet hvilken utgave man har, blir det en nødvendig onde om produktet skal kunne videreutvikles.

Med alle disse betingelsene er det ganske enkelt å se på Disney Infinity og tenke at det bare er noe tull som kun eksisterer for å vri mest mulig penger ut av intet-anende foreldre, og det er ikke et synspunkt jeg har vanskelig for å forstå. Jeg ente selv opp med å kjøpe flere figurer sønnen min hadde lyst på som det senere viste seg at ikke hadde eget innhold i 3.0, men som kun var tilgjengelige i Lekekasse modusen.

Men så lenge man setter seg inn i alt dette på forhånd er det ganske enkelt å lete opp informasjonen man trenger for å få en fornøyelig opplevelse.


Mikke Mus med en Lyssabel. Dette er hva Kingdom Hearts skulle ha vært fra starten av

Rent økonomisk er Toys-to-life en fin investering for foreldre. Med basespillet og et par figurer har barnet mange timers underholdning, og etterhvert som entusiasmen for innholdet daler kan man introdusere nye figurer til spillet for å låse opp nytt innhold som tidligere ikke har vært tilgjengelig. Figurene, som vanligvis er priset til rundt 150 kroner, blir på en måte utvidelser for spillet og holder spilleren interessert lengre istedenfor at man må punge ut opp mot 600 kr på et spill barnet kanskje ikke liker.

Selve Twillight of the Republic modulen var gøy å spille igjennom, og har egentlig bare gjort meg mer sulten på flere Star Wars figurer og historiemoduler. Spillet var utfordrende nok for meg som har spilt spill i over 20 år, men ikke så vanskelig at barn ikke vil ha glede av det. Disney Infinity 3.0 har gjennom samarbeidet med utviklere som Ninja Theory skapt en slags junior versjon av mange spill-sjangere vi har i dag og er en fin introduksjon for barn til de typer spill de kommer til å spille etterhvert som de blir eldre.

Etter noen timer med Disney Infinity tror jeg alle og enhver, voksen som ung er klar for det aller aller meste av spill.

Jeg liker Disney Infinity, jeg skal innrømme det. Det er akkurat rett blanding nostalgi for meg og oppdagelses-fryd for sønnen min. Infinity er den perfekte måten for meg å introdusere sønnen min til både Disney, Marvel, Star Wars og spill generelt. Alle disse tingene har vært og er fortsatt svært viktig for meg, og det er gøy at jeg og han nå har en felles plattform hvor vi kan oppdage alt dette sammen.

Jeg kan derimot ikke gi en like rosende anbefaling til Wii U versjonen av spillet, som uheldigvis er den versjonen vi bestemte oss for å kjøpe. Valget var lett ettersom Wii U maskinen min er i stuen og det er her jeg og han spiller sammen. Men Nintendo maskinen er dessverre ikke kraftig nok til å levere en stabil nok opplevelse til at jeg kan si meg fornøyd. Det er langt i fra uspillelig. men det er slitsomt i lengden å sitte å se på at bildefrekvensen stuper når noe spennende skjer.

Jeg gikk over til PC versjonen (som ikke bruker fysiske figurer eller Disney Infinity basen) og fant at den kjørte mye bedre, og i følge ekspertene hos Digital Foundry kjører spillet bra på både PS4 og Xbox One.

 


Now THIS is Podracing



Jeg skal ikke komme med noen påstander om at Disney Infinity er det beste Toys-to-Life sjangeren har å by på, ettersom jeg verken har prøvd Skylanders eller Lego Dimensions noe særlig. Men det jeg kan si er at Disney Infinity er definitivt noe for meg og sønnen min. Som jeg nevnte tidligere har Infinity den perfekte blandingen av nostalgi og oppdagelse-fryd, og teamet hos Avalanche Software vet sannelig hvordan de skal bruke disse to elementene til sitt fulle potensial. Disney Infinity 3.0 er ikke foruten sine problemer, men de klagene jeg har blekner med tanke på potensialet som bare venter på å bli brukt i Lekekassen.

Star Wars: Twillight of the Republic spiller på nostalgien jeg ikke visste jeg hadde for Episode I ? III. Det var gøy å fly Starfightere i luftkamper mot Handelsføderasjonen, Det var spennende å utforske Coruscant og Jedi tempelet på leting etter gjemte hemmeligheter og sist men ikke minst, det var skamgøy å slåss mot Darth Maul på Naboo mens Dual of the Fates dundret i bakgrunnen.

 



 

 #spillmagasinetreview #DisneyInfinity #StarWars #InnsidenUt

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits