Sniktitt: The Tomorrow Children (BETA)

Denne sniktitten er gjort mulig av Nordisk Film

Under Gamescon konferansen til Sony i 2014 ble det annonsert at studioet bak PixelJunk serien, Q-Games, jobbet med et nytt og spennende prosjekt. Sjangeren er denne gangen "Åpen Verden/Sandkasse Eventyr" noe pressen i etterkant har på kronglete måte beskrevet som:

"En mix av Mincraft-aktig samarbeids bygging og sosial økonomi simulator satt i en post apokalyptisk verden inspirert av Sovjet Russland"

I helgen var jeg så heldig at jeg fikk ta del i Beta testen av The Tomorrow Children, og det må jeg si: Dette virker lovende. 

 

Hvem, Hva, Hvor:

Historien er satt til et ubestemt tidspunkt etter 1967. Forskerne i Sovjet Unionen holdt på med et topp hemmelig prosjekt som gikk katastrofalt galt (eller katastrofalt riktig?), noe som endte med at hele verden ble fanget i det som blir kalt "The Void". Verden ble en øde og forlatt sted. Det aller meste som eksisterte på jordens overflate gikk tapt, og de få som overlevde ble fanget i det store hvite intet ble forvandlet til Matrjosjka dukker.

Det som verre er, Alle følelsene rundt verdens undergang: frykten og angsten, har manifestert seg som store monstre som tilsynelatende vandrer rundt i intet og bringer med seg store ødeleggelser hvor enn de ferdes. Disse monstrene går under navnet Izverg.

Men alt håp er ikke ute. De få menneskene som overlevde verdens undergang og ikke endte opp som Matrjosjka dukker har en plan om å gjenoppbygge verdenen de tapte og puste liv tilbake til de som nå lever som matrjosjka dukker. For å sette disse planene til livs må de bruke så kalte Projeksjons Kloner. Og det er her du kommer inn i bildet.

Som en av den tidligere Sovjet Unionens Projeksjons kloner faller det på dine skuldre å gjenoppbygge verdenssamfunnet og redde menneskene som lever i fangenskap,

Arbeidsstedene du blir bragt til kan altså være alt fra små øygrupper til levningene etter humanoide kolloser eller Izvarger

Betatesten jeg tok del i var en "Stress-test" derfor var det bare tilgangen min til spillet begrenset til to økter som varte tre timer hver. Tidspunktene til de aktuelle øktene var forehåndsbestemt av Q-Games. Dette ledet til at jeg i begge øktene ikke var klar når serveren ble åpnet, og når jeg prøvde å koble meg fikk beskjed om at det var nettverks-problemer. Jeg ble med andre ord sittende å se på lasteskjermen lenge. Hadde alt gått på skinner ville jeg fått omtrent 6 timer med spilletid, men som konsekvens av nettverks-problemene og det faktum at jeg ikke er flink til å følge en timeplan, fikk jeg omtrent 3,5 timer spilletid. 

Men tre og en halv time med The Tommorrow Children var definitivt mer en nok til å overbevise meg om at dette er noe jeg kommer til å bruke mye tid på når det kommer ut. Husk at denne Sniktitten er basert på Beta testen og representerer ikke nødvendigvis det endelige produktet som blir sluppet på markedet.

Work Hard for the Glory of All

Det første som møter deg når du trer inn i verdenen til The Tomorrow Children er en slags krysning av Vladimir Putin og Jigsaw morderen fra SAW filmene. Gjennom en skjerm forteller denne nifse lederen deg om plassen din i samfunnet. Du skal hjelpe til med å gjenoppbygge sivilisasjonen på jorden og alt skal gjøres i henhold til den kommunistiske levemåten. Du vil få utlevert en spisshake, blir fortalt hvor du kan velge å bo og etter du har fått etablert deg har du med å møte på det utvalgte arbeidsstedet så snart du kan. Her skal du samle ressursene som fellesskapet trenger til å starte gjenoppbyggingen.

Putin/Jigsaw er en smule creepy

Alle ressurser deles på tvers av beboerne i byen du har etablert deg i og går nærmest uavkortet til gjenoppbyggingen. De første par tingene man trenger i et samfunn er selvfølgelig ting som elektrisitet og et sted å bo så dette blir naturlige ting å starte med. Ingen kommunistisk styre er komplett uten statlig oversyn så man må også etterhvert bygge et Arbeidsminister kontor hvor man vil få belønning for strevet.

Alles individuelle innsats vil bli vurdert av Arbeidsministeren i byen og som resultat av god innsats vil du få kuponger du kan bytte mot bedre utstyr slik at du kan jobbe mer effektivt, og igjen produsere mer for fellesskapet. Innsatsen vurderes etter hvor godt du har beskyttet byen fra angrep fra Izvergene, Hvor mye ressurser du har hentet inn, hvor mye strøm du har produsert til byen (via tredemølle generatoren) og hvor aktiv du har vært i byggingen av byen.

Mye av designet rundt tingene man gjør i spillet er en direkte kommentar på den kommunistiske levemåten og byråkratiet rundt det hele. Skal du utvikle noe ved arbeidsbenken? Vær vennlig å still deg i kø og vent på tur til arbeidsbenken er ledig. Skal du snakke med Arbeidsministeren om innsatsen din? Vær vennlig å still deg i kø og vent på tur.

Som nevnt er kuponger valutaen du har å rå med i spillet, men rundt om kring plukker du også opp "Frihets Dollar" som gjør at du kan handle på svarte-markedet for å få bedre utstyr uten å bli en slave til byråkratene. Svarte-markedet sender heller varene direkte til deg istedenfor at du må reise inn til byen, stille deg i kø ved utleveringbodene, få det du vil ha, og så reise tilbake til arbeidsstedet å fortsette. Utstyret du får kjøpt på Svarte-markedet er også mye bedre enn det man får ved bodene, men jeg aner at det ligger konsekvenser i det å  bruke svarte-markedet for mye også. 

Men dette var altså aldri noe som spilte seg ut i løpet av min tid med spillet.

The Tomorrow Children? BETA_20160122210654Narmasil90 er da PSN navnet mitt for de som lurte på det. Comrade Narmasil90 blant venner og likemenn.

Comrade Anders sin opplevelse:

Når jeg startet spillet ble jeg plassert i en av de mer utbygde byene, men ettersom jeg ville se hvor det hele begynte flyttet jeg til en mindre by, Her fikk jeg ta del i å bygge en by opp fra grunnen. Vi kom godt i gang, vi bygde Minister kontorer, Utleveringsboder hvor man kan bytte kuponger mot utstyr etc, og maskinen som skal gjøre matrjosjkaene tilbake til mennesker. Vi hadde en effektiv strømproduksjon hvor alle dro sin del av arbeidet, og etterhvert som arbeidsstedene dukket opp gikk vi til verks og høstet det vi kunne av ressurser.

På et tidspunkt kom det en tre - fire store edderkopper til byen for å lage kvalme. Da var jeg glad for at svarte-markedet bare var en telefonsamtale borte. Raskt fikk jeg hendene mine på en hagle, slik at jeg kunne forsvare byen jeg hadde vært med å bygge. Dette gikk strålende og vi fikk til og med sjeldne ressurser til byen vi sårt trengte fra likene deres. 

Men så ble jeg litt for ivrig. Kontaktet svarte-markedet og ba de sende meg en rakettkaster. Jeg hadde nemelig sett en Kaijuu-aktig Izvarg på horisonten og bestemte meg for at dette skulle bli mitt neste bytte. Edderkoppen tålte jo ikke stort mer enn et par hagleskudd på klosshold, så rakettkasteren burde gjøre kort  prosess av dette monsteret. 

Der

TOK

JEG

FEIL!

Monsteret ignorerte de første par skuddene mine, men når jeg først gjorde den forbanna, ja da ble han VIRKELIG forbanna. Han gikk løs på byen vår og jeg tror av 5 - 6 bygninger vi hadde bygd, sto det 2 igjen når han var ferdig. Ressursene vi hadde samlet opp gikk til reparasjon av de resterende byggene. Vi var med andre ord nesten tilbake til begynnelsen.

Etterhvert (muligens motivert av skyldfølelsen jeg hadde for at byen vi brukte så mye tid på nå lå i ruiner) bestemte jeg meg for at jeg skulle undersøke hvordan rytmen i spillet endret seg når byen ble litt større. Så langt kom jeg aldri ettersom nettverks-problemene startet opp igjen i det jeg skulle bytte by og jeg ikke fikk koblet meg til igjen før Beta økten var over.

Jeg simpelthen elsker det visuelle designet på dette spillet

Nydelig grafikk og ikonografi

The Tomorrow Children er et veldig pent spill. Q-Games har utviklet en ny måte for lys å reflektere på overflatene slik at teksturene i spillet får en sjarm som overgår det meste som har vært på Playstation 4 så langt. Jeg digger også designet på figurene, en slags blanding av leirdukker og Wire-ramme pappmasjè kombinert med marionette-aktige bevegelser gjør The Tomorrow Children til en fryd å se på. 

Måten spillet bruker Sovjetisk og kommunistisk ikonografi uten å ty til de mest kjente symbolene, som feks hammer og sigd, er mesterlig. Ideen og tankegangen bak kommunismen slik den eksisterte i Sovjet unionen er tilstede i alle kriker og kroker av det visuelle designet samt dialogen og det generelle lyd designet men det blir også håndtert på en måte som ikke nødvendigvis kritiserer eller latterliggjør kommunismen eller den sovjetiske levemåten slik filmer og tv-serier på slutten av 80 tallet gjorde, men heller aksepterer dette som en kulturarv som går igjen i denne fiktive settingen. 

Presentasjonen er herlig gjennomført. På bussen du tar til arbeidsstedet spilles det patriotisk russiske melodier. På skjermene ruller den kommunistiske propagandaen non-stop, og alle skiltene som blir satt opp i byene oppfordrer deg til å være den beste borgeren du kan være. Musikken når du er ute å sanker ressurser er herlig Zen-aktig på samme måte som bakgrunnsmusikken til Minecraft er, noe som bare er herlig avslappende. 

Men hva er egentlig målet i The Tomorrow Children?

Hvis måten jeg beskriver det man gjør i spillet virker diffust for deg som leser er det en veldig god grunn til dette:

Jeg ANER ikke hva det endelige målet er i The Tomorrow Children. Er det gjenoppbyggingen av sivilisasjonen, det å bidra for fellesskapet eller er det din personlige innsats som teller? Jeg vet at man på sikt i spillet vil kunne forsvare byen mer aktivt mot Izvergene, Delta i by politikken (stille til valg etc.) men det forteller meg heller lite om hva "end game" delen av spillet kommer til å bli.

Og dette ser jeg på som den største utfordringen The Tomorrow Children har for å bli en suksess. Q-Games har helt sikkert en plan for hvordan de har tenkt å presentere spillet til massene før det lanseres, men ingen steder i dokumentasjonen jeg fikk overlevert som del av Betaen fant jeg en enkel forklaring på hva The Tomorrow Children er.

Problemstillingen for meg er denne: Hvis jeg for eksempel skal introdusere Minecraft til noen som aldri har hørt om det før så er det lett å forklare det som "Et spill hvor du kan bygge ting på samme måte som du bygger Lego, Man setter klosser oppå klosser osv."

Hvis jeg skal forklare hva The Tomorrow Children er til noen som aldri har hørt om det, så aner jeg ikke hvor jeg skulle begynt en gang. Joda den letteste måten å beskrive det er nok å si at det er lett blanding av "Minecraft og  SimCity/Sims" eller noe i den duren men det gjør ikke spillet rettferdighet. Og man er også avhengig av at personen man forklarer det til vet hva Minecraft, Sim City og The Sims er.

I retrospekt er kanskje ikke beskrivelsen Engadget gav så kronglete likevel. For mens jeg sitter her å skriver gir "a mix of Minecraft-esque collaborative building, social economics and a Soviet Union-themed post-apocalyptic dystopia." mye mer mening en hva enn jeg kunne kommet på

For meg er The Tomorrow Children et spill jeg måtte spille selv for å forstå appellen av, men som dere kanskje forstår har jeg ikke noen enkel måte å videreformidle hva denne appellen er. Vit dette ihvertfall: Jeg liker svært godt det jeg har spilt av The Tomorrow Children og er rimelig spent på å se mer fra dette i tiden som kommer. Foreløbig er slippdatoen ukjent men Sony og Q-Games har siktet seg inn på første halvår av 2016 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits