Barn og spill med aldersgrenser i fokus.



 

Foreldre, Vi må ta en prat.

Debattene raser på en rekke blogger og forum om hvorvidt barn bør spille spill med høyere aldersgrenser enn hva deres faktiske alder er. Mange foreldre har vel sikkert opplevd å bli slept inn på en eller annen butikk av barnet, bare for å få det nyeste Call of Duty eller Grand Theft Auto opp i ansiktet mens barnet allerede før foreldrene har fått tenkt seg om har begynt å mase om hvordan "Alle de andre har det" eller "Jeg skal ikke gjøre alle de slemme tingene man kan gjøre mens man spiller". Dette er ikke et lett situasjon å befinne seg i.

På den ene siden vil man selvfølgelig ha et godt forhold til barnet, men på den andre siden er man jo tross alt en ansvarlig forelder som må kunne sette grenser der det trengs. Hva skal man egentlig gjøre i slike situasjoner? 

Den største gnissingen mellom barn og foreldre når det kommer til spill er to ting: Mengden spilletid og aldersgrenser. Jeg befinner meg i den leiren hvor jeg synes det er viktig at foreldre setter seg inn i hva slags spill barna spiller, men også viser skjønn ovenfor de lavere aldersgrensene

Eksempel: Jeg har en sønn som nå er tre år, og mange tenker nok at det ikke er mange spill han burde spille, hvis noen. Dem om det.  Jeg er av den oppfatning og overbevisning at hvis sønnen min klarer å spille det og jeg synes innholdet er greit, så kan han få spille det med meg. Det går mye i Super Mario, Yoshi og Sonic i hjemmet vårt, som alle er spill som har en alders anbefaling på 3 år. Dette er spill han har spilt aktivt med meg siden før han fylte 3.

Disney Infinity er den nye basillen som har bitt seg fast i hjemmet vårt, og både far og sønn har virkelig falt for dette spillet. Det har 7 års aldersgrense, noe enkelte voksne sikkert klør seg i hodet over. Dette er jo Mikke Mus og Lynet McQueen vi snakker om, Hvorfor skulle det ha så høy aldersgrense?

Vel saken er slik at det ikke finnes en aldersgrense i mellom 3 og 7. Selv om PEGI mener at spillet inneholder Frykt og Vold i så stor grad at det er verdt å merke spillet med dette, er det i så små doser og på et så tamt og tegneserieaktig nivå at det i mine øyne ikke bærer noe "farlig" med seg. Det finnes minst like mye vold i Tom og Jerry eller Donald bladene, ihvertfall de jeg vokste opp med.

Joda, Man kan kjøpe både Star Wars og Pirates of the Carribean utvidelser til Disney Infinity, og de kan kanskje virke
litt skremmende mot yngre sinn, men hvis du vet hva disse tingene er, vet du nok også hvorvidt barnet ditt er
i stand til å håndtere innholdet de utvidelsene bærer med seg, 

Jeg skjønner godt at barn på 5 - 6 som har så påpasselige foreldre at de ikke får spille spill over alderen sin synes det er kjipt å måtte ta til takke med "barnespill" som har 3 års aldersgrense. Det finnes en rekke morsomme og aldersriktige spill til dem, men som på grunn av det noe utdaterte systemet til PEGI har blitt markert med 7+ eller, i noen få ekstreme situasjoner, 12+

Poenget mitt er at hadde foreldrene satt seg inn i hva spillet faktisk er for noe hadde de kanskje lært å være litt mer tilbøyelig og kunne forhindret mye av gnissingen, selv om dette også må skje innenfor rimelighetens grenser. Et spill med 7 års aldersgrense kan inneholde så mye mer enn det Disney Infinity gjør, men det er ikke PEGI merkingen utstyrt til å skille mellom.

Den skiller ikke mellom hvilken grad disse elementene de belyser påvirker opplevelsen.

Hva har dette med 18 års aldersgrense spill å gjøre? Vel ganske mye.

Jeg er 100% enig i at barn i 12 - 13 års alderen og under ikke har godt av å spille spill som GTA, Call of Duty, Dead Island eller Bloodborne. Jeg snakker fra dobbelt moralens høyborg her ettersom jeg selv var en aktiv spiller av spill med 18 års aldersgrense allerede når jeg var 8 år. Høres det ekstremt ut? vel Half-Life kom ut det året og selv om foreldrene mine aldri kom til å kjøpe det til meg, var det nok av andre foreldre som ikke tenkte så langt, eller så var det venner av meg som hadde eldre søsken som allerede hadde spillet, og vi fikk alltids en mulighet til å spille det, med eller uten tillatelse.

Det er umulig å kontrollere alt hva barnet utsettes for, spesielt når det er utenfor hjemmet. Det man kan gjøre derimot er å sette klare grenser om hva som er greit hjemme. Har barnet lånt med seg et spill hjem fra en kompis? Ta og sjekk at det er et spill DU er ok med at barnet spiller. Barn i 13 - 14 årene har nok vanskelig å se hvorfor det skal være så strengt, men hvis du setter av tiden til å forklare hvorfor, så kan det hende at barnet ser rimeligheten i dine ønsker. 

Men når vi snakker om 15 - 16 års alderen, mener jeg vi beveger oss over i en gråsone.

Det var mange venner av meg når vi var i den alderen som hadde så pass, tør jeg si, strenge foreldre som sa at spill med 18 års aldersgrense kun var for de over 18, og det hadde de til en grad rett i. Men igjen kommer jeg inn på dette med skjønn, Hvis foreldrene setter seg inn i hva spillet egentlig inneholder, burde det gå an å være tilbøyelig. Igjen: Innenfor rimelighetens grenser.

Dette fungerer også begge veier, Hvis jeg hadde hatt en 15 år gammel sønn eller datter vet jeg ikke om jeg hadde latt h*n se Saw eller Hostel filmene, Men Pulp Fiction og Kill Bill hadde jeg hatt lite problem med å la h*n se. Dette går igjen på innhold. Jeg vet hva de respektive filmene inneholder og er dermed, automatisk, bedre utstyrt til å ta informerte avgjørelser.

Synes du torturscenen i Reservoir Dogs var vanskelig å se på, vel da forstår du kanskje også
hvorfor en da 23 år gammel AndyLonn la fra seg kontrolleren etter en lignende scene i GTA V.
Mener du fortsatt at dette er et spill for barnet ditt?

Veien fremover

Spill er per idag den raskest voksende underholdningsbransjen i verden. På de litt over 20 årene jeg har drevet på med spilling i små og store sammenhenger har bransjen som ble sett å som en "fad" vokst seg til å bli en av de største bidragsyterne til popkulturen. Ord som "Retro", "Lag" og "360 No Scoping" (den siste var en spøk) har alle sitt utsprang fra spillkulturen og er blitt dagligtale blant mange unge. Til og med min far tar i bruk ordet "lag" når en maskin ikke gjør de tingene han vil innen den tiden han ville hatt det gjort. Spill er rundt oss hele tiden: på mobilen, på Facebook, på TV og på datamaskinen. Hvis du sitter på toget mens du leser denne bloggen er sjansene store for at ihvertfall en, om ikke flere, rundt deg sitter å spiller akkurat nå.

Spill er definitivt kommet for å bli, og det er opp til deg om du vil at dette skal være noe du og barnet ditt kan glede dere over sammen. Det er viktig med grenser, men det er det samme med alle ting her i livet. Det er flere ting man ikke kan gjøre alene før man er gammel nok. Men med mor eller far ved sin side, er det mye man kan få prøve seg på likevel, med en hjelpende hånd til å vise vei. 

Avslutningsvis vil jeg poengtere at det er urealistisk av meg å forvente at du som en travel og selvstendig person skal ha tid til å følge med hele tiden på alt som er nytt og hva dette kan inneholde. Jeg er ikke sarkastisk nå, dette er en reel problemstilling for mange, men her har dere ihvertfall min vri på saken. Barn bør veiledes, ikke nektes. Et bastant "Nei" er ikke alltid løsningen, et informert svar på spørsmålet "Hvorfor?" tror ihvertfall jeg at de fleste kommer mye lengre med.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits