Sniktitt: Dark Souls III

"Jeg kommer ikke til å få sett nok av dette spillet til å skrive noe om det", "Herregud, jeg er jo elendig", "NEI, Hvorfor hoppet jeg dit når det egentlig var menin... Pokker heller" "Nå MÅ jeg bli ferdig med denne bossen snart" Dette var tanker som gikk gjennom hodet mitt da jeg på oppdrag fra Spillmagasinet.no satt og prøvespilte Dark Souls III. I en 143 år gammel kirke i hjertet av Hamburg bar jeg vitne til den kommende apokalypsen, og slutten på Dark Souls trilogien kan virkelig bli storartet...

Disclaimer: Denne Sniktitten ble gjort mulig av Bandai Namco Entertainment Europe

På papiret har FromSoftware en ganske lett oppgave foran seg når de lager et nytt Souls spill. Så og si alle i fanskaren er enig i at det første spillet i Dark Souls serien er det beste, så i teorien trenger de bare å lage det spillet på nytt og komme med nytt innhold så ordner alt seg. Det er i alle fall lett å tro at det er tilfellet hvis du leser hva de mest hardbarka Souls spillerne skriver på Reddit og Neogaf om dagen. Heldigvis er ikke serieskaper Hidetaka Miyazaki og resten av utviklerne hos FromSoftware fullt så enige i det. Helt siden det første spillet i den såkalte "SoulsBorne" serien har de lykkes med å finne geniale måter å fornye serien på fra iterasjon til iterasjon, og nå er vi i følge Miyazaki selv kommet til et vendepunkt i serien. Trilogien skal nå avsluttes.

Hadde jeg gått rundt med en diktafon på meg til enhver tid, hadde forholdet mitt til Dark Souls serien vært godt dokumentert. Det er en serie jeg har brukt mangfoldige timer på å spille, og nesten enda flere timer å diskutere i forskjellige sammenhenger. Jeg har både kritisert og komplimentert spillene, noe to gode kompiser som også spiller dem helt sikkert kan skrive under på. For dem virker det jo lekende lett, og minst en av dem mener Dark Souls er det beste spillet fra forrige generasjon. Jeg for min del hatet virkelig det første Dark Souls i begynnelsen, "Dette var da ikke noe videospill som var verdt å spille, det var jo ikke gøy en gang?" Men ganske riktig, sakte men sikkert vokste min indre masochist frem, og nå kan jeg nesten ikke få nok av denne typen spill. 

 

 

Det som gjør denne serien så unik for meg er måten det forener den brutale vanskelighetsgraden fra spill som Super Ghost and Goblins og Castlevania serien sammen med vestlige tilnærminger til rollespillsjangeren, sett fra et japansk perspektiv. Det er ikke en cocktail man kan få så mange andre steder enn hos FromSoftware, og det er det som gjør dem til en av de viktigste utviklerne i dagens spillmarked. Over de siste årene har vi sett flere prøve å kopiere denne oppskriften uten særlig suksess. Når jeg snakker med SoulsBorne entusiaster får jeg inntrykk av at det er mange som er skeptiske til om FromSoftware kan gjenskape suksessen fra det første Dark Souls. Jeg tror at det kommer an på hva man ser etter i en oppfølger.

Så hva ønsker jeg meg egentlig i et nytt Dark Souls spill? Først og fremst må det flyte bra og helst med minimale dypp i bildefrekvens. Som andre punkt på listen min hadde det ikke gjort noe om de fant en måte å slå de fantastiske rollespill elementene fra det første Dark Souls sammen med det høye adrenalin nivået som Bloodborne greier å hente ut av meg. Og som tredje og siste punkt før vi trekker denne listen ut til det uutholdelige så må det være like gøy å oppdage nye ting som det var aller første gangen jeg spilte Dark Souls og Bloodborne. Høres jeg litt storkrevende ut? Vi får se...

Apokalypse nå!

Det aller første jeg oppdaget når jeg satte meg ned med spillet var at kontrolleren endelig satt som den skulle. Milevis bedre enn hva den var i Dark Souls II slår den en balanse mellom det mekanisk robuste systemet fra Dark Souls og det hurtige gameplayet fra Bloodborne. Jeg visste alltid hvor langt figuren min ville gå når jeg bevegde spaken, den var alltid så responsiv som jeg ville den skulle være. FromSoftware har tatt de beste ideene de hadde fra de tre siste spillene deres og forent dem til et kontroll system jeg nå skulle ønske jeg kunne bringe over til de tidligere spillene. 

Den vil nok kanskje være litt for hurtig og en smule for flytende for de mest inngrodde Souls fanatikerne, men for meg som kom fra Bloodborne overbevist om at det per dags dato er det beste spillet i SoulsBorne serien, var det nye kontrollsystemet ett hundre prosent perfekt. 

 

 

Ikke bare sitter kontrolleren som den skal men spillet flyter også noe helt fantastisk. Jeg spilte spillet på PS4 og selv om jeg kanskje ikke har de skarpeste øyene i bransjen skal det godt gjøres at jeg ikke legger merke til betydelige dypp i bildefrekvensen. I løpet av nesten 6 timer med spillet oppdaget jeg ikke et eneste dypp, og dette til tross for at vi snakker om en versjon som er over en hel måned vekke fra å bli sluppet på markedet.

Her ble jeg mektig imponert av FromSoftware, som tidligere ikke alltid har vært like heldige med lanseringen av spillene sine. Mens vi først snakker om slikt så kan jeg også melde om at lastetidene var mye mildere enn hva de var i Bloodborne, både før og etter den ble fikset på. I tillegg til alt dette så ser spillet passelig bra ut, Det revolusjonerer på ingen måte med det visuelle, men et lite steg opp fra Dark Souls II: Scholar of the First Sin og Bloodborne på PS4. Så tommel opp på det tekniske.

Elegante nyvinninger

Det er en rekke nye ting Dark Souls III bringer til bordet. Først og fremst et Skill system som lover å riste løs noe av vanene og forutsigbarheten vi har lært oss å kjenne gjennom mangfoldige timer med SoulsBorne serien. Hvert våpen og hver Spell har såkalte Battle Skills som både er spektakulære og dødelige. For eksempel når jeg brukte kniven fikk jeg en slags sidestep-dash som minner kraftig om hvordan en Hunter beveger seg i Bloodborne, men når jeg brukte et Longsword fikk jeg erstattet jeg standard angrepene mine med nye spesial angrep når jeg holdt inne venstre trigger.

Jeg oppdaget også i løpet av tiden jeg brukte med spillet at Vandøde fiender som for eksempel Wandering Kngihts også har de samme spesial angrepene avhengig av hvilket våpen de er utstyrt med, så også de har fått noen nye angrep man må være på utkikk etter. For å kunne bruke slik Battle Skills, må man ha tilstrekkelig med Mana, og vips så hadde jeg skapt en passende overgang til å snakke om hvorfor vi nå har et Mana system i et Dark Souls spill.

 

 

Dark Souls III strekker armen sin langt bak i katalogen, helt tilbake til Demon's Souls, for å bringe tilbake Mana systemet. Dette er representert på skjermen av en blå måler som dukker opp midt i mellom Helse og Utholdnings målerne. Dark Souls III går nemlig vekk i fra Spell Uses systemet fra de tidligere spillene i serien og bringer tilbake en mer tradisjonell måte å begrense overforbruk av både magi og spesial angrep. Mana regenereres ikke slik Utholdenhet gjør, men den kan fylles på ved bruk av blå Estus flasker.

Spillet låner også Estus flaske systemet fra Dark Souls II, hvor man begynner med en Estus flaske med tre slurker og får flere etter hvert som man oppgraderer flasken. Denne gangen deler du også antall slurker du har tilgjengelig mellom den gule og den blå Estus flasken så det blir opp til deg hvor mange du vil ha av hver. En magiker vil foreksempel ha mer bruk for flere blå enn gule, så her gir spillet deg en sjanse til å forme din egen opplevelse på sett og vis. For å gjøre det til en såkalt Risk/Reward ting så har FromSoftware gjort det slik at du bare kan fordele slurkene når du besøker en spesifikk figur i spillet.

Jeg er svært glad for at FromSoftware denne gangen har valgt å "pensjonere" systemet fra Bloodborne, hvor du måtte kverne deg gjennom en hel haug med fiender for å få nok Blood Echoes til å kjøpe deg flere Blood Vials som du kunne gå tom for. Med Estus flaskene som fylles automatisk hver gang du hviler ved et bål, minsker man irritasjonsmomentene betraktelig.

For å krydre boss kampene litt ekstra har FromSoftware designet et nytt "Heat Up" system, hvor bossene du slåss mot kan mutere og drastisk endre angrepsmønster midt i en kamp. Vi så noe av dette på enkelte bosser i både Dark Souls og Bloodborne men i følge Miyazaki selv vil alle bossene i Dark Souls III ha denne muligheten. Enkelte bosser vil også ha flere mutasjoner de kan gå igjennom, noe som lover svært godt for ildsjelene som kjører gjennom spillet flere ganger, forhåpentligvis vil enkelte av bossene spare de beste mutasjonene til New Game+ og så videre

 

 

I løpet av tiden min med spillet kjempet jeg med tre forskjellige bosser, og allerede på første boss fikk jeg føle på hva dette systemet vil ha å si for kampene i spillet. På samme måte som med Father Gascoigne i Bloodborne begynte fighten mot en svær, men ellers ganske normal fiende, Men når kampen hadde vart en stund gikk bossen gjennom en stor transformasjon som endret mønsteret hans totalt, noe som gjorde at jeg fikk panikk og døde. Dette skjedde sikkert bort imot syv - åtte ganger før jeg fikk has på han. Det hjalp når jeg innså at, i likhet med Father Gascoigne i Bloodborne, var fienden ekstra sårbar når han gjennomgikk transformasjonen. Så det er et hot tip fra meg til dere. Nå regner jeg med at de to kompisene jeg nevnte tidligere tar han på første forsøk...

Dark Souls III gjør også små, men merkbare endringer til Online Flerspiller delen. Det er nå støtte for opptil seks spillere i en flerspiller sesjon, i motsetning til fire som har vært tradisjonen i FromSoftware spill. Miyazaki kunne meddele på presentasjonen jeg fikk før jeg satte meg ned for å spille at Dark Souls III fortsatt er designet for fire spillere i en sesjon, men at ivrige flerspiller entusiaster nå kan endre på reglene rundt flerspilleren uten å måtte gå løs på spillets filer. Hva dette helhetlig betyr for flerspilleren må jeg innrømme at jeg er litt uklar på, Flerspilleren er ikke noe jeg har brukt mye tid på i de andre spillene, men jeg antar at Dark Souls III når er mer fleksibelt for de som faktisk tar seg et dypdykk i flerspilleren, uten at de må endre på filene i spillet, noe som har vært tilfelle i de tidligere Souls spillene.

I et intervju en kollega av meg fra Finland fikk med serieskaper Hidetaka Miyazaki gikk han blant annet litt inn på hvordan flerspilleren vil fungere. 

Følg denne lenken for å lese et utdrag av intervjuet, oversatt til Norsk.

 



 

Forventningene møter Realiteten

Dette er det femte spillet av denne typen fra FromSoftware og over de siste to årene har spillene deres nærmest stått i kø ut døren. Dark Souls II ble først sluppet i 2014, og fikk i etterkant en oppusset versjon på den nye generasjonen konsoller i 2015. Fjoråret bød også på det fantastiske Bloodborne, og allerede nå i første kvartal av 2016 får vi servert Dark Souls III.

Vi vet mer eller mindre hva vi kan forvente oss av denne serien nå, og dette spillet er ingen unntak. Her er det flotte utsikter, groteske monster, nydelig detaljerte modeller og utfordrende gameplay satt i en uhyggelig, men likevel vakker verden. Men jeg sitter med en snikende følelse av at jeg kanskje har sett noe av dette før. Områdene jeg fikk boltre meg i holdt liksom ingen overraskelser sånn utseendemessig og enkelte av designene rundt bosskampene kan jeg sverge på at jeg har sett tidligere, om ikke bare det visuelle nødvendigvis men også angrepsmønstrene og slike ting.

Dette trenger ikke nødvendigvis være negativt. FromSoftware har vært kjent for å ha en slags "rød tråd" gående gjennom design filosofien i spillene, og hvis "Heat Up" systemet gjør jobben den er ment for, vil vi jo se en rekke flere mønster fra boss kampene enn vi normalt er vant til. For meg kan dette dempe skuffelsen over at det muligens er en form for overlapp med bosser fra andre FromSoftware spill. Uansett så er slike likheter noe en sjelden tenker over i kampens hete, men heller er noe som stikker seg frem i etterkant. Vi får se hvordan det utarter seg, jeg regner fortsatt med å dø en helmasse mens jeg spiller Dark Souls III.

 

 

Jeg vet jeg sikkert får en hel rekke sinte fanatikere i kommentarfeltet under her når jeg skriver dette, men jeg tror jaggu meg dette er spillet som kommer til å bli det spillet som vipper Dark Souls ned fra første plassen i hjertene til alle FromSoftware fans. Det er i alle fall det spillet som har den beste sjansen. Grunnarbeidet i spillet er gjort så skikkelig og så rett at de få fallgropene som fortsatt gjenstår kan lett unngås om Miyazaki og gjengen hans har tatt høyde for at levetiden til det første Dark Souls hadde sin rot i hvor fleksibelt det var, og hvor fantastisk dype enkelte av systemene var.

Hvis Dark Souls III klarer å få til de tingene det første spillet i serien fikk til i 2011, og attpåtil leverer en opplevelse som både flyter og kontrolleres så bra som det jeg har spilt av dette spillet. Da tror jeg vi snakker om et spill som blir vanskelig å slå. Jeg er skeptisk til om de klarer det, og jeg har mine ankepunkter når det kommer til hvor originalt det hele kommer til å fremstå til syvende og sist, men jeg vet definitivt at dette er ett av spillene som blir verdt å få med seg i 2016

 

t8MkgbA8efU
Jeg la ut en video på Youtube kanalen min som oppsumerer tankene mine rundt Dark Souls III


 


 #SPMG #Inntrykk #Sniktitt

2 kommentarer

Kristian

03.03.2016 kl.17:58

"(...)Over de siste årene har vi sett flere prøve å kopiere denne oppskriften uten særlig suksess."

Lords of the Fallen blant annet.

God og informativ lesning, og så kult at du fikk deg en tur dit!

AndyLonn

04.03.2016 kl.01:24

Takk for det Kristian, det var en meget fin tur :)

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits