Anbefaling: Dig Pig: A Love Story


 

Velkommen til det første innlegget i min kommende serie med anbefalinger. Dette er en kategori jeg bestemte meg for å lage for å vise frem spill jeg ikke direkte anmelder, men som jeg likevel vil tildele litt plass på bloggen min for. Dette kan være av at jeg føler meg for nærme eller for fjernet fra spillet til å kunne gi det en fair anmeldelse, at jeg på grunn av habilitetsspørsmål ikke burde gi spillet en karakter eller som i dette tilfelle her; jeg rett og slett ikke vet hvordan jeg skal anmelde. Dere kan i hvertfall være sikre på at spill som dukker opp her er spill jeg oppfordrer dere til å sjekke ut, på godt eller vondt.

Av og til blir jeg bedt kikke på et spill som ikke ellers ville dukket opp på min radar. Jeg følger ikke noe særlig med på spill på mobilfronten ettersom jeg liker dypere opplevelser enn hva jeg har funnet at mobilspill pleier å gi meg. Dette er ikke et stikk mot de som lager mobilspill eller de som liker å spille dem, det er bare et enkelt faktum at de som oftest ikke er for meg. Jeg har sett trender som Flappy Bird og Candy Crush komme og gå uten at jeg fatter særlig interesse.

Johan Reisang, en av spillutviklerne bak Dig Pig: A <3 Story brukte en Facebook gruppe vi begge er medlem av til å informere oss i gruppen om spillet han har vært med på å utivkle,  jeg sa jeg skulle kikke på det og evt. skrive om det hvis det fattet interesse. Jeg beklager at dette har tatt tid Johan, men bedre sent en aldri.

Dig Pig er et artig lite spill hvor du styrer en gris som leter etter kjærlighet "in all the wrong places", Mekaisk sett kan spillet minne litt om Snake hvor du i dette tilfelle styrer denne grisen som graver seg gjennom jorden i et forsøk på å rekke diverse stevnemøter han har arrangert via nett-dating. Disse stevnemøtene tar han til en rekke steder som for eksempel Paris og Tel Aviv. Selve spillet består av å unngå å kræsje med objekter som grisen ikke kan grave seg gjennom mens du peiler deg inn på den byen hvor stevnemøtet skal finne sted. Ettersom grisen graver raskt og antall obekter i jorden øker blir refleksene dine satt på prøve. Du er grisens eneste håp på å finne ekte kjærlighet så her gjelder det å ikke feile.


Google Maps er selvfølgelig viktig å bruke når en er på sjekkern

Spillet har sin sjarm, med en godt gjennomtenkt og morsom historie som utfolder seg i mellom nivåene. Denne grisen har det jammen ikke lett og det er gøy å følge med på historien som en slags belønning for strevet. Spillets sterkeste side derimot er vel kanskje det at når det går galt, så er det så enkelt å begynne på nytt. Her bruker Dig Pig samme virkemiddel som gjorde Super Meat Boy eller Flappy Bird så avhengighetsskapende. Når man feiler kan spilleren med en gang uten opphold (sett bort fra et par reklame innslag her og der) starte på nytt, og det er denne spill loopen som fikk meg til å bli sittende med spillet langt utover det jeg hadde trodd jeg skulle når jeg først satte meg ned med det. 

Dig Pig er gøy og en smule avhengighetsdannende, Men jeg har et og annet ankepunkt. Først og fremst synes jeg måten spillet jekker opp vanskelighetsgraden på føles litt unaturlig. Jeg klarte meg greit de første par nivåene men så traff jeg veggen hardt. Jeg satt skikkelig fast på en av nivåene og det ble mer irriterende enn det trengde å være. Og dette leder meg uheldigvis inn på det neste ankepunktet, og her må jeg passe ordbruken for dette har jeg sterke meninger om. Når jeg hadde stanget hode mot murveggen lenge nok, dukket det opp en liten pil på "Game Over" skjermen, Her trodde jeg utviklerne hadde tatt en Nintendo og ville slippe meg videre, hvis jeg bare var villig til å legge verdigheten bak meg, men det var ikke helt det som var greia med denne pilen.


Det er også en mulighet for å kjøpe seg fri for reklameavbruddene.

For 6 kroner kunne jeg nemlig kjøpe meg til det neste nivået og det er ikke noe jeg syns noe særlig om. Som nevnt er Nintendo kjent for å la deg snike unna litt hvis du sliter, og det syntes jeg er en kjærkommen funksjon i deres spill. Det er ikke alltid jeg *HOST* Sønnen min på 3 år klarer å mestre det spillene krever av meg ehm, jeg mener han. så da er det greit med litt hjelp på veien. Utviklerne av Dig Pig kjenner sikkert til dette selv, men det er måten de har håndtert dette på jeg ikke er helt enig med.

Men utviklere må spise de også, og hvis folk er villig til å betale så er det vel egentlig greit, det er bare en forretningsmodell jeg ikke syntes så mye om, som jeg tenkte jeg måtte belyse. Jeg har snakket med utvikleren og han sier selv han er åpen for andre måter å håndtere dette på, men jeg mener de må gjøre det på den måten som de selv føler de kommer best ut av det på.

Uansett. Jeg vil ikke gi Dig Pig en karakter, for jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan jeg skal plassere et mobilspill på en skala som i hodet mitt er bygd opp for litt større og dypere spill men jeg oppfordrer dere til å prøve det, Jeg kan si hordan GTA V stiller i forhold til Red Dead Redemption og andre åpen verden spill, men jeg spiller så få mobilspill at jeg ikke har noen referanseramme for karaktersetting. Dig Pig er gøy å spille og fungerer flott som tidsfordriv på bussen eller på legekontoret. Bare pass på så du ikke ler så alt for høyt av historien når du sitter der og glor på smart telefonen din. Da syns sikkert folk at du er sær



 

2 kommentarer

Kristian

07.03.2016 kl.16:00

Jeg kan så utrolig lett se for meg at jeg spiller dette på Bleikmyr legekontor mens folk hoster i bakgrunnen til Radio 102s lokale reklamer om pansrede frontruter.

AndyLonn

07.03.2016 kl.16:34

Kristian: Spele kje frå Radio 102 på Aksdal Legesenter, Der er det Radio Haugaland

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits