Inntrykk: Hitman

Format: PC, PS4 og Xbox One
Sjanger: Stealth Action
Utg. dato: 11.03.2016

Jeg og Agent 47 har en fortid sammen. Vårt første møte kom da jeg var 12 år gammel i form av Hitman II: Silent Assassin. Det fantes ingen spill som var helt som dette spillet. Foruten om å ha spilt gjennom Deus Ex hadde jeg sjelden blitt utsatt for et spill som tok meg som spiller mer på alvor enn hva Hitman II gjorde. På starten av hvert nivå ble jeg introdusert til hvem målet mitt var og noenlunde hvor han kom til å befinne seg. Så fikk jeg utruste Agent 47 omtrent som jeg ville alt etter hva jeg hadde råd til i spillet, og så var vi i gang. Alle valg jeg tok sto og falt på hvordan jeg kunne utføre dem. Jeg holdt pusten når jeg snek meg forbi intet-anende vakter, jeg skalv når jeg trodde jeg skulle bli oppdaget, og adrenalinet skjøt til værs i det jeg skulle gå inn for nådestøtet.

Hitman II kom raskt inn på listen av de beste spillene jeg hadde spilt, og serien ble bare bedre etterhvert som Contracts og Blood Money kom på markedet. Så kom Hitman: Absolution. Jeg vil ikke si at det er et dårlig spill på noen måte, men det viket såpass mye fra oppskriften til Hitman spillene at jeg raskt ble klar over at det ikke var denne typen Hitman spill jeg ønsket i tiden fremover. Når jeg blogget hos Destructoid, skrev jeg en anmeldelse av Absolution hvor jeg skrev: 

"Hitman Absolution er ikke alt jeg hadde håpet det skulle bli. Honnør til IO Interactive som ville prøve noe nytt, men jeg tror ikke dette er retningen serien burde gå. Jeg er for at serien bør utvikles med tiden ... men jeg ser mye heller at de åpner døren til nyere spillere uten å lukke døren for de gamle. ... Det er mye kult her men ikke alt de har tilføyd spillet hører hjemme i et Hitman spill" 

anmeldelsen min kritiserer jeg Hitman Absolution for å ha et større fokus på historie enn på de selvstendige oppdragene Hitman serien har vært kjent for, og at spillet på grunn av det nye fokuset blir strukturert mye mer lineært og med det begrenser spillerne til å følge spilldesignerne sine nøye planlagte ruter gjennom spillet. Det fantes også ting jeg likte med Hitman Absolution. Glacier motoren som ble utviklet til spesifikt for spillet er helt rå på å simulere store folkemengder og den er slettes ikke så verst å se på heller. Nyvinninger som for eksempel Instinkt systemet hjalp nye spillere på vei, og det er jeg glad for å si at de har tatt med seg til det nye spillet.

Et nytt Hitman for en ny tid

Hitman (2016) har offisiell slippdato 11 mars 2016, men det er ikke dermed sagt at hele spillet er tilgjengelig i dag. Som jeg nevnte i innlegget jeg skrev 10. mars har Square Enix og IO Interactive bestemt seg for at i stedet for å gi ut hele spillet nå så gir de ut det de kaller en Intro pakke av spillet, for så å slippe resten av spillet gjennom året.

Hitman lar deg ta på rollen som Agent 47, en klone av de syv beste leiemorderne verden har sett. Som den mest ettersøkte leiemorderen på markedet reiser du verden rundt på eksklusive oppdrag.

Først i januar til neste år kan du kjøpe Hitman fra butikkhyllene, og da er det selvfølgelig hele spillet du får med. Denne Intro pakken inneholder to treningsoppdrag og et større hovedoppdrag satt på et moteshow i Paris. Treningsoppdragene er ikke så forferdelig store, men tilbyr likevel overraskende mange innfallsvinkler til hvordan du kan løse dem, noe jeg setter svært stor pris på. Moteshowet i Paris er en av de større oppdragene jeg har sett gjennom seriens historie og er fullspekket med innhold. Så selv om skuffelsen er stor over at jeg ikke kan spille hele spillet i dag, så har jeg likevel sunket 20+ timer i det allerede. Agent 47 er definitivt tilbake i stor form

Spillet blander det beste fra to verdener. Selve følelsen av å spille Hitman er som dratt ut av Blood Money (som så langt har vært favoritt spillet i serien) men IO Interactive har også gått for tilgjengeligheten fra Hitman Absolution og polert denne kombinasjonen til det virkelig skinner. Det er rett og slett en fryd å spille dette spillet. Det har ingen av de skarpeste kantene fra Blood Money og oppdragene låner seg heldigvis mye mer til flere gjennomspillinger enn det vi så i  Absolution. Hvis vi skal ta Metal Gear Solid: Ground Zeroes sammenligningen er innholdet som er tilgjengelig per dags dato noe man kan fullføre på et par timer, men som virkelig byr seg til å bli spilt om og om igjen til du begynner å huske hvordan de forskjellige figurene reagerer på dine påvirkelser. Jeg vet hvordan de fleste viktige figurene vil reagere om jeg utløser en brannalarm, jeg vet hvor de kommer til å gå hvis de blir matforgiftet og jeg vet alle de skitne hemmelighetene deres. Og det er noe du ikke får av å ha spilt gjennom spillet på et par timer.

Nytt til serien er "Opportunities", som er et slags valgfritt Quest system i hvert nivå som hjelper deg på veien til å få fullført oppdraget ditt. Som spillere av de gamle spillene kanskje vet, er hvert nivå i Hitman fylt med mange små "storylines" som Agent 47 kan benytte seg av for å nå målet sitt. For eksempel, i oppdraget i Paris kan du overhøre mange som snakker om målene dine ettersom de er midtpunktet i moteshowet. Kanskje overhører du at noen snakker om hvilken drink de liker eller hva planene deres er utover kvelden. Opportunities systemet tipser deg om dette og gir deg en markør for hvor du må være eller hva du må gjøre for å kunne bruke denne informasjonen på riktig måte. Dette tror jeg er noe som kan hjelpe nykommere til å forstå hvordan spillet fungerer, og heldigvis for Hitman veteraner er dette, på lik linje med alle andre hjelpemiddel, noe du kan slå av hvis du ønsker en utfordring.

En av de mer geniale tilskuddene i Absolution kommer også tilbake i dette spillet. Challenges, eller Utfordringer på godt norsk, er flere sjekklister av ting du kan gjøre på hvert av oppdragene, Dette kan være små ting som ikke har noe med selve oppdraget å gjøre eller store scenario du kan bygge rundt selve drapet. Noen av disse sjekklistene er veldig åpenbare med hva de vil du skal gjøre, mens de fleste bare gir deg små hint som du må finne ut av selv. For eksempel ber den ene deg om å forgifte en av målene med en dødelig gift. Men den sier ingenting om hvor eller hvordan du får fatt på denne giften, dette leder det til en lengre rekke hendelser du må gjøre for å kunne kvittere denne av listen, og slik hjelper dette systemet til å holde interessen min i spillet. Når du kvitterer slike utfordringer på et oppdrag går du opp i Mastery level på nivået som gir deg tilgang til nye våpen, gadgets eller plasser å starte oppdraget på. Jeg er en av de Hitman spillerne som liker å prøve alt, så dette er et helt perfekt tilskudd jeg håper IO Interactive virkelig benytter seg av i de neste nivåene de gir ut.

Noen av utfordringlistene fungerer også som surrogat for vanskelighetsgraden. I tidligere Hitman spill har vi hatt de tradisjonelle vanskelighetsgradene Easy, Normal, Hard. men også noen hvor man for eksempel ikke kan lagre fremgangen eller ikke får lov til å skifte forkledning i løpet av oppdragene. Slike "Modifiers" som seriens Silent Assassin eller Silent Assassin, Suit Only rangering er nå relegert til en sjekkboks på en av disse listene og gjør slik at spillet aldri blir vanskeligere enn hva det er du strekker deg etter, og hjelper slik at den kunstige intelligensen til fiendene i spillet ikke blir holdt tilbake av en justerbar vanskelighetsgrad. Desto flere og vanskligere utfordringer du utfører i løpet av oppdraget, desto høyere gevinst får du i form av Mastery poeng.


Glacier spillmotoren jobber overtid på enkelte sv sekvensene i spillet. Store folkemengder ser rett og slett nydelige ut. Ta dere ei bolle Ubisoft.

Spillet tilbyr også to nye moduser som lover å virkelig sette Hitman ferdighetene dine på prøve. I Escalation blir du bedt om å kjøre gjennom det samme oppdraget fem ganger. Hver gang du klarer oppdraget legges det til en stipulasjon. For eksempel, første gang jeg spilte skulle jeg ta livet av en russisk agent mens jeg var utkledd som en russisk soldat. Neste gang skulle jeg også ta livet av en høyt stående russisk soldat, utkledd som en flymekaniker. For hver gang jeg fullførte ett av oppdragene ble oppdraget mer og mer innviklet og utfordrende hvor jeg til slutt ikke fikk kue ned noen andre fiender enn målene mine. Dette betydde at jeg måtte finne uniformene uten å stjele dem fra bevisstløse fiender, noe som viste seg enklere sagt enn gjort.

Den andre nye modusen i Hitman er Elusive Target. I denne modusen, som ennå ikke er implementert, vil det arrangeres Live Events hvor spillerne har et begrenset vindu til å ta knekken på målet sitt før de er borte for alltid. Feiler du dette oppdraget får du ikke en ny sjangse. Målet vil være en ny figur med ny dialog og oppførsel hver gang. Det som gjør dette så utfordrende er at figuren du jakter på i denne modusen vil ikke dukke opp på kartet eller ved hjelp av Instinkt systemet. Det eneste du har til å hjelpe deg er dine ferdigheter som en Hitman spiller. Som belønning for strevet har IO Interactive lovet at vi vil få gjenstander i spillet som ikke ellers er tilgjengelige, forhåpentligvis vil dette være nye forkledninger og våpen. Jeg håper også på en Leaderboard oversikt på denne funksjonen. Hvis alle bare får ett forsøk tror jeg det blir vanskeligere å bruke trainer til å lcheese navnet sin på listen.


Sapienza er en av de plassene vi skal få reise til, så snart IO Interactive får gjort seg ferdig med nivået. Jeg gleder meg.

Som nevnt er jeg litt over 20 timer inn i spillet. Og jeg har ennå ikke rørt Contracts Mode. Modusen hvor spillere kan utfordre hverandre til oppdrag de selv har lagd vender også tilbake fra Absolution, og den er like genial denne gangen. Som skaper går du gjennom ett av nivåene i spillet, markerer hvem du vil ta livet av, stipulerer kriterier som må oppfylles og utfører det etter beste evne. Så kan du da lagre dette oppdraget og dele det på nett med resten av Hitman samfunnet, hvor de da kan prøve å gjøre det bedre enn deg. Som jeg nevnte i anmeldelsen min av Hitman Absolution når det kom ut, så er dette noe Hitman spillere har gjort i årevis, men det er ganske stilig at IO Interactive har omfavnet denne spillemåten så mye at de har skapt en egen modus rundt det. De har også en Featured Contracts liste hvor de fremhever de beste bruker-skapte oppdragene og hvert oppdrag har sin egen Leaderboard. Hitman tilbyr med andre ord mye å more seg med mens man venter på at de neste oppdragene skal komme ut. Og det må de nesten ha også hvis denne nye lanserings modellen skal bli en hit.  

Vi må nok komme tilbake til Hitman ved en senere anledning for å kunne bedømme produktet i sin helhet. Så selv om jeg ikke triller terning her og nå vil jeg likevel si at av det jeg har spilt nå leverer Hitman solid snikmyrding i kjent stil. På lik linje med Splinter Cell: Conviction klarer Hitman å både modernisere en etablert serie samt potensielt åpne en serie som tidligere har vært svært nisje til det brede publikum. Dette klarer det også uten å ty til å begrense spillet på noen måte og det er noe en Hitman veteran som meg selv setter umåtelig pris på. Ikke bare er dette rent spillmekanisk sett det beste spillet i Hitman serien, men jeg tror også at det kommer til å bli spillet som overgår Blood Money som min favoritt i serien forbeholdt at innholdsoppdateringene holder samme nivå som det Intro pakken leverer.

#Spillmagasinet #SPMG #Hitman #AndyLonn #NorskGaming #Gaming #Gamer #Norsk

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits