Anmeldelse: Dark Souls III

Disclaimer: Som del av spillpressen ble jeg i februar sendt ned til Tyskland for å prøve Dark Souls III. Denne turen ble sponset av Bandai Namco Entertainment Europe, og det er også de som har gitt meg tilgang til spillet nesten en hel måned før lansering for å kunne poste denne anmeldelsen nå, istedenfor etter spillet har kommet ut. 

Flammen er nok en gang i ferd med å dø ut, men noe er ikke som det skal være. The Lords of Cinder har forlatt postene sine og hvis de ikke er klare til å binde flammen når tiden er inne vil verden bli kastet i et evigvarende mørke. Dark Souls III er ikke nødvendigvis slutten på Souls serien, men det er definitivt et vendepunkt verdt å få med seg.

Format: PC, PS4 og Xbox One
Sjanger: Action RPG
Utg. dato: 12.04.2016

Spoiler advarsel: Jeg skal gjøre mitt aller beste for å unngå å spoile spillet for noen. Jeg vet hvor utrolig sensitive fansen av denne serien er mot den slags og det er noe jeg prøver å respektere til det ytterste. Jeg kommer likevel til å nevne selve premisset av historien og litt om de nye systemene i spillet. Fortsett på eget ansvar.

Serieskaper Hidetaka Miyazaki er tilbake ved roret i det mest storslåtte Souls spillet per dags dato og her er fallhøyden stor. Selv om FromSoftware nylig vant over både Souls veteraner og nykommere med Bloodborne, er det mange i spillerbasen som mener at Dark Souls II, med sine nyvinninger, var et steg i feil retning. Med Dark Souls III kan det virke som utvikleren ønsker å åpne denne typen spill for så mange spillere som mulig uten å skyve fra seg spillerne som gjorde serien så populær til å begynne med.

Med Demon's Souls og Dark Souls fra henholdsvis 2009 og 2010 startet FromSoftware en liten revolusjon. Med nådeløs læringskurve og vag historiefortelling fanget de hjertene til spillere som lengtet tilbake til spill som Castlevania og Ghost n' Goblins

Velkommen til kongeriket Lothric. Her må du i kjent stil pløye deg gjennom hensynsløse horder av vandøde for å fullføre det hellige oppdraget du er blitt gitt, Du må samle sammen The Lords of Cinder for å kunne binde flammen nok en gang. Dark Souls III føles med en gang som en verdig oppfølger til de to foregående spillene, men virker også litt mildere når det kommer til vanskelighetsgraden. Dette er selvfølgelig bare en måte å lure deg til å tro at oppdraget ditt blir lett å utføre, men etter bare noen få timers spilling kommer virkeligheten og slår deg i trynet. Dette er alle måter en Souls opplevelse verdig navnet og det skal du få kjenne på kroppen gjentatte ganger.

Lothric er en mye mer tradisjonell fantasy verden enn hva vi har sett før i serien, Langt fjernet fra det mystiske og originale Lordran men også med mer personlighet en jeg følte Drangleic noensinne hadde å tilby. Jeg har lenge sagt at jeg ønsket at Dark Souls III skulle overraske meg på samme måte det første spillet i serien overrasket meg med fantastiske Ash Lake og jeg fikk så til de grader frysninger nedover ryggen når jeg tilfeldigvis vandret inn i Irithyll of the Boreal Valley. Presentasjon er ikke noe FromSoftware sliter med og Souls fans kan også holde øynene åpne for både kjente karakterer og områder fra tidligere spill i serien men med noen nye og interessante vrier.

Dark Souls III forlater det åpne verden designet fra det første spillet til fordel for et system mer likt det man finner i for eksempel Bloodborne. Alle hvilestedene gir deg muligheten til å teleportere tilbake til et slags hub-område hvor du kan smi om våpnene dine, kjøpe nytt utstyr og utvikle karakteren din. Etter en kjapp introduksjon så har du muligheten til å sømløst vandre hvor hen du vil i Lothric, men når tiden er inne for å bruke noen av de hardtjente sjelene du samler opp langs veien så må du tilbake til dette hub-området. Spillet føles dermed litt mer lineært men man får også noen muligheter til å ta "the road less traveled" og ende opp på steder man ikke hadde trodd man kom til å ende opp på. Mitt tips til alle som kommer til å ta på seg rollen som The Unkindled; Ta deg god tid igjennom områdene, ser du en avstikker så ta den. Det er nemlig her du finner de fleste hemmelighetene...

Spillerne slipper nå å øke effekten på hvert enkelt av bålene de finner ved hvilestedene for å få flere Gule Estus flasker (For de uinnvidde: Dette er drikken som fyller på livet ditt). I stedet så oppgraderes flasken hos smeden ved hjelp av Estus Shards for å få flere "slurker" og man kan brenne Undead Bone Shards på bålet man finner i hub-området for å øke effekten på flaskene. Dette er to av en rekke små endringer som gjør Dark Souls III til en mer strømlinje formet opplevelse som forhåpentligvis vil virke avskrekkende for nybegynnere, men helt sikkert vil virke frustrerende for puristene. Jeg personlig husker mange frustrerende timer med det første spillet hvor jeg ikke ante hva jeg holdt på med, og er glad for at nykommere til serien nå slipper dette. De fleste gjenstander og systemer har gode beskrivelser av hva de faktisk gjør, men det er fortsatt mange mysterier som spillerne må finne ut av selv.

Jeg har i tidligere innlegg om dette spillet nevnt at den største nyvinningen i Dark Souls 3 er Skill systemet. Hvert våpen har nå fått sine egne spesial angrep som virkelig forandrer måten du spiller Dark Souls på. Noen våpen har spesial angrep som åpner opp forsvaret til fiendene, mens noen har angrep som nesten er umulige for fiendene og blokkere. Andre angrep får fiendene til å miste balansen slik at man kan avslutte med et kritisk angrep mens noen våpen har Buffs som gjør at spilleren gjør mer skade o.l. Bruken av Skills vil sammen med Pyromancies og Sorceries tappe fra en "mana bar" i stedet for at man har "Uses" tilnærmingen til Magi. Man fyller på mana med Blå Estus flasker.

For å utføre disse angrepene må spilleren bytte Stance ved å holde inne venstre trigger på kontrollen, forutsatt at man har en våpen kombinasjon som tillater bruken av slike Skills. For eksempel vil ikke alle skjold tillate at man bruker Skills, og i slike tilfeller må man legge skjoldet vekk for å utføre dem, mens noen skjold tillater Skills, men at du da mister evnen til å parrere angrep med skjold. Jeg falt virkelig for dette systemet og mener det åpnet for en helt ny måte å spille på som jeg etter så mange Souls spill følte serien virkelig hadde bruk for. Det blir også spennende å se om kjernefansen og ikke minst PVP (Player versus Player) spillerne omfavner dette systemet, og hvordan det tas i bruk.  

Historien har alltid vært bevisst vag i Souls serien, noe som har ledet til at Youtubere som VaatiVidya og EpicNameBro har vokst fram som tolker og guider av det de tror er handlingen i spillene. Dark Souls III beholder denne stilen til sin fordel, men ut i fra det jeg har klart å skrape sammen av historie føler jeg også det forteller en mer sammenhengende historie om pliktoppfyllelse og byrden skjebne kan ha på sjelen. Jeg kan selvfølgelig være helt på villspor når det kommer til historien, men med gode stemmeskuespillere, godt manus og interessante personlige historier vevd inn i dialogen til de forskjellige karakterene jeg møtte på ferden skaper Dark Souls III en atmosfære jeg kjenner jeg lengter tilbake til. 

Det at Souls serien nå har forlatt den forrige konsollgenerasjonen gir merkbart resultat. Helt fra starten av kjører spillet med en mye høyere og stabil bildefrekvens enn hva de foregående spillene var kjent for, og dette er til både spillet og spillerens fordel. Høyere bildefrekvens gir Dark Souls III mer spillerom for de forskjellige animasjonene og dette bruker FromSoftware på spektakulært og uventet vis. Etter hundrevis av timer med slike spill skulle man tro at det gikk an å forvente hvilke slags angrep de forskjellige fiendene var utstyrt med, men gang på gang ble jeg overrasket over hvordan utviklerne hadde gått den ekstra milen for å holde meg på tå-hev når jeg møtte fiender fra de tidligere Souls spillene. Dark Souls III ser også aldeles nydelig ut og bruker mye av de samme virkemidlene som Bloodborne gjør med lys-designet mens det i selve utformingen holder seg i tråd med universet det er satt i.

Dessverre klarer ikke spillet å holde den stabile bildefrekvensen helt til mållinja. Flere områder mot slutten begynte å hakke på en PC som er godt innenfor de anbefalte spesifikasjonene til spillet. Det er på ingen måte uspillbart som følge av dette, men det er skuffende når det begynner med solid 60 bilder i sekundet. Jeg merket også flere ganger at teksturer ikke var ferdig tegnet av spillmotoren når karakteren snudde seg og fikk dermed se litt "Texture pop-in" i løpet av tiden min med spillet. Det bør nevnes at dette var hovedsakelig teksturer på objekter som lå et stykke unna spilleren og at dette aldri hadde en negativ effekt på selve spillingen.



 

Jeg hadde også noen problemer med flerspiller delen av spillet, hvor jeg bare ble invadert av andre spillere et par ganger og ikke fikk til å invadere eller tilkalle hjelp fra andre spillere. Dette kan ha noe med at jeg spilte "pre-release" men det at jeg faktisk ble invadert av en annen spiller får meg til å tro at dette kanskje var et problem med serveren, noe som delvis har blitt bekreftet på forum. Noen gjenstander i spillet fungerte heller ikke som de skulle. Jeg hadde flere Homeward Bones, som lar meg teleportere til det siste hvilestedet med sjelene jeg hadde samlet opp, men gjentatte forsøk på å bruke dem var uten suksess, enten fordi det var en rar gameplay twist jeg ikke fikk med meg eller, mest sannsynligvis, på grunn av en bug.

Forhåpentligvis er de forannevnte problemene noe som blir fikset i den store Day One patchen som er planlagt

Jeg skal la spillerne oppdage de fleste nyvinningene i spillet selv, men for de som er interesserte i hva som er nytt kan dere lese de to tidligere innleggene jeg har om spillet her og her

Dark Souls III låner mye av det jeg anser som de beste delene av de foregående spillene og bringer dem sammen med stor suksess. Det er teknisk imponerende og mer tilgjengelig for nye spillere enn noen gang før, uten å komme på bekostning av opplevelsen serien er kjent for. For den vante Souls spilleren vil kanskje noen av bossene virke lette, men dette er definitivt noe som tar seg opp mot slutten av spillet. Det når ikke helt høydene til det første spillet, men er uten tvil det spillet som per dags dato kommer nærmest.

Én kommentar

Garden Gamer

07.04.2016 kl.14:51

Dette var en herlig, god lesbar anmeldelse:)

Kjenner jeg gleder meg til 12. april og sender deg en misunnelig tanke siden du har hatt det i over en måned!! XD

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits