Anmeldelse: Star Fox Zero

Anmeldelsen er sponset av Bergsala AS

Da det første Star Fox (Starwing i Europa) kom på markedet i 1993, overrasket det en hel verden av gamere med hvor imponerende det var. Aldri før hadde vi  sett ett spill helt som dette, og i hvert fall ikke på Super Nintendo. Nintendo videreutviklet konseptet i 4 år før de gav ut Star Fox 64 (Lylat Wars her i Europa) i 1997 til stående applaus fra fans og spillpresse verden over. Etter litt eksperimentering med serien over de siste 19 årene er Fox McCloud endelig klar til å hoppe i Arwingen sin igjen for å beskytte Lylat systemet.

Format: Wii U
Sjanger: On-Rails Shoot-em-up
Utg. dato: 22.04.2016

Det er alltid utfordrende for en utvikler når de skal ta over utviklingen av en serie som er høyt elsket. Og det er ikke mange spill som er høyere elsket enn det kjerneseriene til Nintendo er. Nesten ene og alene er Nintendo spillene grunnen til at det har blitt solgt 12 millioner Wii U maskiner verden over. For min del hadde jeg følt meg rimelig trygg om Platinum skulle tatt over roret ved en av mine favoritt serier. Med unntak av Legend of Korra og Infinite Space er utvikleren kjent for å levere spill som strekker seg fra nokså gode til rett og slett fantastiske. Men jeg skjønner at folk er spente på å se hva Platinum Games klarer å gjøre med Star Fox.

At Platinum hadde arbeid foran seg når de tok på seg utviklingen av Star Fox Zero er ingen overdrivelse. Fansen simpelthen elsker de to første spillene, og de få som fikk hendene på en tidlig build av Star Fox 2, eller som har spilt den uferdige versjonen som man kan finne på "feil side av internett" liker også det svært godt. Men etterhvert som serien prøvde å utvikle seg for å holde følge med en industri som krevde innovasjon mistet serien litt grepet på fanskaren. Star Fox Adventure på Gamecube solgte under halvparten av hva Star Fox 64 gjorde i sin tid, og Star Fox Assault og Command solgte enda mindre enn det igjen.

Adventures og Assault kan kanskje bortforklares av at Gamecube ikke var en like populær konsoll som Nintendo 64, men Star Fox Command, som ble godt mottatt av pressen solgte ikke mer enn en halv million på Nintendo DS som på slippdagen til spillet hadde en brukerbase på godt over 20 millioner. Det ser unektelig ut til at fansen har forlatt serien, men dette har Nintendo og Platinum tenkt å gjøre noe med. For Star Fox Zero er uten tvil en hyllest til Star Fox 64, på både godt og vondt.

På en side føles Star Fox Zero ut som det spillet fansen ønsket seg som oppfølger til Star Fox 64, på den andre siden føles det også ut som et spill som har kommet 16 - 17 år for sent. Spillet ser bra ut, det kjører svært bra på Nintendo's relativt svake konsoll og noen av de nye kjøretøyene i spillet er tidvis gøy å bruke. På sitt beste er Star Fox Zero en gøy "throwback" til 90 tallet, på sitt verste er det en utdatert opplevelse gjort frustrerende av klumsete kontrolldesign.

Star Fox Zero må ikke forveksles med Star Fox Guard da dette er et helt selvstendig spill som også hadde slippdato 22.04.2016. Denne anmeldelsen dekker kun Star Fox Zero.

La oss pakke dette ut litt: Jeg har ikke en stor plass i hjertet mitt for Star Fox til å begynne med. Jeg synes de er ålreite spill men det er ikke spill jeg har brukt veldig mye tid på opp gjennom årene. Et spill jeg har brukt litt mer tid på derimot er After Burner II på Sega Mega Drive, og den første timen med Star Fox Zero gav meg akkurat den samme følelsen jeg fikk da jeg spilte After Burner Climax fra 2006 for første gang. Det var gøy å se denne typen spill gitt nytt liv på mer moderne maskinvare, men gleden var kortvarig da jeg skjønte hvor datert denne typen spill egentlig har blitt. 

Men det alene dømmer ikke spillet nedenom og ned. I det som bare kan beskrives som en av de mer latterlige implementeringene av ekstra funksjonene til GamePad kontrolleren gjør definitivt også sitt for å gjøre et litt kjedelig gjensyn med en type spill jeg en gang hadde sansen for om til en ganske frustrerende affære. 

Kort fortalt er skjermen på GamePaden alltid motsatt av det du ser på TVen din. Hvis du ser et tredjepersons perspektiv av skipet til Fox McCloud på TVen din så ser du et førstepersons perspektiv fra cockpiten på Gamepad skjermen. Trykker du på Minus knappen bytter du mellom de to kameraene, og byttet skjer sømløst på begge skjermene. Dette i seg selv er helt greit, tilogmed litt imponerende når du kommer nære de største fiendene ettersom du faktisk får sett hvor svære de egentlig er.


Som konsept er løsningen noe jeg potensielt kunne likt, Utførelsen derimot er helt håpløs

For å sikte i tredjepersons perspektivet bruker du den høyre stikken på kontrolleren. Men for å sikte i førstepersons perspektivet, som du nesten må bruke hvis du skal klare å angripe de forskjellige svake punktene på fiendene, bruker du bevegelsesfunksjonen innebygd i GamePad kontrolleren. Husker du hvor gøy det var når du måtte bruke bevegeleskontrolleren i The Legend of Zelda: Twillight Princess? Tenk det, bare hundre ganger verre. Siktet er aldri der du vil det skal være, og kontrollerens nullpunkt er heller aldri der du tror det skal være. Dette leder til at jeg flere ganger på kritiske punkter i spillet ikke fikk gjort det spillet bad meg om fordi selv om jeg holdt kontrolleren helt i vater, hadde kontrolleren nullstilt det innebygde gyroskopet mens jeg holdt den i fanget.

Platinum skal ha for at de har prøvd å mitigere problemene dette skaper med å gi deg muligheten til å resette kontrollerens nullpunkt ved å trykke Y knappen, men dette var aldri noe som føltes naturlig eller noe jeg fikk innarbeidet i løpet av tiden min med spillet og fremstår som en bøtte med vann mens hele huset står i fyr og flammer. Jeg prøvde så godt det gikk å unngå å bruke denne funksjonen men på enkelte tidspunkt, og da spesielt i boss kamper, er denne funksjonen en nødvendighet. De bruker bevegelseskontrolleren som en surrogat for mangel på en tredje kontroller stikke, noe som er helt rart for som jeg har sett enkelte på nettet peke ut, så gjør ikke Star Fox Zero noe med denne funksjonen andre spill i sjangeren ikke har gjort bedre før.


Bruken av de forskjellige kjøretøyene er tidvis gøy. og hjelper til å gi spillet litt variasjon

Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å unngå å dra inn "Hvor mange timer med underholdning for jeg ut av investeringen min" argumentet når jeg anmelder spill. Spill er verdt summen du er villig til å betale for det og det er noe jeg står ved. Jeg hadde ingen problem med å betale 350 kroner for Metal Gear Solid V: Ground Zeroes når det kom ut, for jeg fikk over 20 timer ut av det første gangen jeg spilte gjennom det. Jeg vet at noen følte seg snytt den gangen fordi selve hovedoppdraget kun tok 45 minutter, så dette neste avsnittet er til den delen av publikumet.

Star Fox Zero er et kort spill. Jeg brukte omtrent 3,5 - 4 timer på min første gjennomspilling og selv om det er mer innhold i spillet enn det, i form av flere oppdrag. gjøremål, flere ruter gjennom nivåene og en rekke utfordringer vil jeg ikke beskrive følelsen jeg satt med etter første gjennomspilling som noe som gav mersmak.. Jeg tror nok at Star Fox Zero vil harmonere med de som satte stor pris på Star Fox 64 i sin tid, Men jeg ville mye heller sett at spillet gjorde mer nytt med denne serien.

Jeg kan respektere at Nintendo og Platinum ønsker appellere til kjernefansen med et spill som mer eller mindre er helt likt det de har spilt før. For å være helt ærlig skulle jeg ønske Sega og Sonic Team kunne gjort det samme. Men der det brister for meg er når avgjørelsen ble tatt om at dette spillet skulle bli gitt en fullverdig "nytt spill" behandling og prises til 500 kroner når spill som Fast Racing NEO, som fremstår som et mye bedre sammensatt spill blir relegert til E-shop og koster ikke mye mer enn en hundrelapp. Ikke en gang Splatoon var priset så høyt som Star Fox Zero er, og det er et mye bedre spill en hva Star Fox Zero ender opp med å være. Jeg skjønner at dette er et problem jeg har med Nintendo sine tanker om hva deres egne spill er verdt , og noen mener sikkert at dette ikke burde reflekteres i en anmeldelse av selve spillet. Men det jeg vil frem til er at dette spillet er ikke verdt 500 kroner. I hvert fall ikke for meg.

Til syvende og sist kommer jeg fra Star Fox Zero med et eneste stort sukk. Sett bort fra kranglete kontroller som jeg sikkert hadde blitt vant med om jeg hadde spilt gjennom det flere ganger, så er det ting jeg kan like her, men Star Fox Zero er på ingen måte spillet jeg skulle ønske det var. Her hadde Nintendo og Platinum en perfekt mulighet til å forme fremtiden til en serie mange har en dyp kjærlighet for, men det ender opp med å bli lite annet enn en glorifisert remake av Star Fox 64 med dårlig designet kontroller system. Jeg er stygt redd for at dette kan bety slutten for Fox McCloud og gjengen, i hvert fall på lang lang tid. Men det er da i det minste en ting Star Fox fansen kan trøste seg med; Fox er fortsatt den kuleste figuren i Super Smash Bros. #NoItemsFoxOnlyFinalDestination

#spillmagasinetreview #bergsala #StarFoxZero #Gamer #NorskGaming #anmeldelse

4 kommentarer

Anders

24.04.2016 kl.23:06

Har i grunn vært skeptisk til dette spillet, helt siden det ble annonsert. Greit å få bekreftet at jeg kan hoppe glatt over det. Ikke at jeg noen gang har vært den største tilhengeren av serien uansett.

Men det er vel en smule bekymringsverdig, det Nintendo holder på med nå. Tiden mellom hvert gode spill de gir ut, begynner å dra seg ut.

AndyLonn

25.04.2016 kl.08:28

Anders: Ja sett bort i fra at Splatoon, Super Mario Maker og FAST Racing Neo kom ut i fjor så begynner jeg å lure litt selv må jeg si.

Garden Gamer

25.04.2016 kl.15:24

2-er!

Høres ikke bra ut:( Jeg har fortsatt lyst til å teste det selv, men noe av det jeg har vært redd for ser ut til å stemme.

AndyLonn

25.04.2016 kl.21:46

Garden Gamer: Ja det er synd, men jeg må si det som det er. Star Fox Zero skuffet voldsomt

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits