Filmanmeldelse: Captain America: Civil War

Etter fadesen som var Batman v. Superman begynte jeg å bli litt nervøs for Civil War. Ikke fordi Disney og Marvel har gitt meg noen grunn til å tvile på konseptet. Markedsføringsmessig har de vært veldig flinke til å kjøre i gang hype maskineriet før lansering. men fordi Avengers: Age of Ultron, på tross av sine kule oppsett og stjernebesetning endte opp med å være ganske så antiklimatisk når alt var sagt og gjort. Hele plottet rundt Ultron og hans plan om å utrydde menneskeheten føltes både lite inspirert og jeg som seer fikk aldri skikkelig føle på kroppen hvor galt det hadde vært om Ultron hadde vunnet. Heldigvis er Civil War mer lik The Winter Soldier enn Age of Ultron. Den begynner høyt og holder tempoet nesten helt til siste slutt.

Det er nå 8 år siden hele denne reisen startet. Da braksuksessen Iron Man rullet over skjermene fremstod den som startskuddet i det som kom til å bli noe mye større enn vi alle hadde forventet, og på mange måter føles det nå ut som om alt som har skjedd i de foregående 12 filmene har ledet opp til denne filmen. For de av dere som ikke leser tegneserier er Civil War kort forklart en hendelse i tegneserieverden hvor venner og allierte oppdaget at de sto på hver sin side i en av de største konfliktene Marvel universet hadde sett. 

Historien ble et ganske viktig vendepunkt for tegneserier, et vendepunkt som vi fortsatt ser ringvirkningene til den dag i dag. Civil War var for mange den første tegneserien som tok opp samfunnsproblemer som ikke føltes så langt fjernet fra den verdenen vi selv bor i. På den ene siden gav den leseren svar på hva det vil si å bo som et vanlig menneske i en verden befolket av superhelter og superskurker, men på den andre siden tok den også opp temaer rundt ansvar og strafferettslig oppfølgning de ansvarlige når noe går galt.



 

Der Watchmen tok for seg hva som skjer når en haug med superhelter blir ufrivillig pensjonert, tok Civil War problemstillingen ved hornene og spurte "Hva ville skjedd om superhelter plutselig måtte stå til ansvar for ødeleggelsene de forårsaker?"

Captain America: Civil War er løst basert på historien fra tegneserien. Tolv filmer og fire tv serier til tross blir det vanskelig for Kevin Feige og de andre som står bak Marvel Cinematic Universe (MCU) å komprimere en historie som strakte seg over syv måneder og utallige tegneserieblader ned til en film. Og selv om Captain America: Civil War varer i 2 timer og 27 minutter skal det noe til å dekke hundrevis av sider med tegneserier fra både A, B og C liste superhelter. Så istedet for å ta på seg for mye i fare for å kollapse under trykket som er hele Marvel universet fokuserer Captain America: Civil War på The Avengers, og da spesifikt Cap og Iron Man.


Captain America har som følge av hendelsene i The Winter Soldier og Age of Ultron blitt mer dedikert enn noen sinne til Avengers programmet, noe vi så i slutten av Age of Ultron hvor han offisielt tok over laget og tok inn nye medlemmer som Vision, Wanda Maximoff og War Machine. Tony Stark på sin side har helt siden slutten av den første Avengers filmen slitt med post traumatisk stress syndrom, noe som påvirker han både på et personlig nivå og livet hans som Iron Man. Derfor har han tatt en pause fra superhelt tilværelsen og tjenestegjør heller som en konsulent til både militæret og Avengers programmet.

Dette setter scenen for handlingen i Civil War. Jeg skal i mitt ytterste prøve å skjerme dere for potensielle spoilers, men vær obs på at det likevel kan forekomme utilsiktet. Hvis du er veldig sensitiv for slike avsløringer så vil jeg anbefale at dere slutter å lese her. Kort og spoiler-fritt oppsummert jeg likte denne filmen svært godt. Gå å se den på kino nå med en gang.

Noe skjer. Verden skriker etter at de involverte skal bli holdt ansvarlige og på hver sin front må Iron Man og Captain America prøve å løse konflikten, Problemet er at de ikke er enige om hvilken løsning som best ivaretar verdens og teamets interesser samtidig. Tony vil at The Avengers skal bli gjort til en offisiell gruppe kontrollert av FN, mens Cap vil at The Avengers skal forbli en privat organisasjon som selv velger når og hvor de skal gripe inn.

Det er en rekke lag i historie fortellingen her som mest sannsynligvis vil gå over hodet på de som ikke har sett de foregående filmene så hvis du ikke har sett ihvertfall Avengers, Winter Soldier og Age of Ultron vil jeg sterkt anbefale at du gjør det før du ser denne filmen.

Historien i filmen fungerer bra som bakteppe for hvorfor disse superheltene havner på kollisjonskurs, og selv om noen av motivasjonene til de involverte faller fra hverandre mot slutten er alt som leder opp til det øyeblikket ren magi. Selv om filmen bærer Captain America navnet får alle medlemmene av The Avengers (med unntak av de to som stakk av i slutten av Age of Ultron) nok tid på skjermen og alle får vist frem både evnene sine og personlighetene sine. Og når vi først snakker om personligheter...

Helt siden MCU startet har fansen spurt seg hverandre hvor det blir av Spider-man, og frem til nå har det ikke vært mulig for han å dukke opp i filmene, ettersom Sony Pictures sitter på rettighetene der. Å forklare hvordan dette henger sammen er en lang, kjedelig og komplisert smørje jeg ikke skal gå inn på så alt for mye annet enn å si at det er den samme grunnen til at verken Fantastic Four eller X-men dukker opp i disse filmene. 

Nå har endelig Spidey kommet hjem. Misforstå meg rett, jeg liker de to første Sam Raimi/Tobey Maguire filmene og følte at Andrew Garfield gjorde en god jobb til tross for elendig manus og regi i de to filmene han fikk spille Spider-man i, men det er så sinnssykt godt å få se alles favoritt superhelt svinge seg rundt i universet han faktisk hører hjemme i. 19 år gamle Tom Holland spiller både Peter Parker og Spider-Man nærmest feilfritt og ender opp med å rett og slett "naile" Spidey sin entusiasme og karisme, noe jeg følte spesielt Tobey Maguire manglet. 

Jeg er litt skuffet over at vi nok en gang må se en ung Spider-man, men det skal sies at jeg foretrekker at de faktisk har gått for en ung skuespiller denne gangen. Andrew Garfield var 28 når han først tok på seg trikoen, og Tobey var 26. De hadde passet bedre som en litt eldre Peter Parker som var ferdig med skolen og slikt men med Tom Holland føles det naturlig at vi får se Spider-mans første år. Dette passer også inn med resten av MCU universet ettersom vi burda ha hørt noe om Spider-Man nå hvis han hadde vært aktiv over lengre tid.

Civil War introduserer også enda en Avenger som frem til nå ikke har dukket opp i MCU filmene, men av helt andre grunner. Vi har hørt mye om den afrikanske nasjonen Wakanda i filmer som Captain America: The First Avenger, Age of Ultron og tv serien Agents of S.H.I.E.L.D, men frem til nå har Prins T'challa blitt holdt borte fra rampelyset. Dette har nok mye med at det brede publikum ikke kjenner så godt til Black Panther som figur, men også fordi Wakanda er et land som både i tegneseriene og filmen har valgt å ikke ta del i resten av den siviliserte verden. Dette fordi Wakanda er det eneste landet i verden som har tilgang til Vibranium, det sterkeste metallet på jorden. Black Panther er vokteren av Wakanda og som følge av handlingene i Age of Ultron og det som skjer i begynnelsen av Civil War blir Wakandaneserne nødt til å tre inn i den siviliserte verdenen, noe som potensielt kan by på problemer for heltene våre

.

Ikke for å dvele så alt for mye på skuffelsen som var Batman v. Superman, men Civil War skjønner det Zack Snyder og DC Comics ikke gjorde når det kom til superhelter. Noen av disse figurene har vært publikum nære og kjære i mange år nå og derfor trenger vi ikke se "Origin" historien deres hver gang de dukker opp på skjermen i en reboot. Civil War er unektelig en reboot av Spider-man, med en ny skuespiller som Peter Parker og en nye skuespiller som Tante May, men Russo brødrene vet at alle som går for å se en Marvel film allerede kjenner Spider-man og vet at han er motivert av Onkel Ben siste ord. så da trenger de ikke vise at Ben Parker dør for ørtende gang.

Jeg husker når jeg gikk inn på kinoen for å se Batman v. Superman at jeg sverget at hvis jeg fikk se Thomas og Martha Wayne bli skutt for niende gang så skulle jeg reise meg å forlate kinosalen. Dessverre var jeg tøffere i ord enn i handling men jeg ble så skuffet når det første vi fikk se var den samme scenen mange av oss har sett bortimot hundre ganger før. Det var skuffende at Zack Snyder ikke tok fansen mer på alvor og det varmer å se at Russo brødrene gjør det. Alle heltene som har blitt introdusert tidligere dukker bare opp, ingen lang forklaring om hvem de er eller hva motivasjonene deres er. Filmen forventer at du skal vite dette nå og sløser ikke bort verdifull tid på å gjenta seg selv. Dette er sannelig styrken til Marvel sitt filmatiske univers.

Det kan godt hende jeg må spise disse ordene senere når Spider-Man: Homecoming ruller over skjermene i 2017, at de da velger å vise Ben Parker sin død i form av flashback eller noe sånt, men den tid den sorg. For akkurat nå vil jeg gi en stående applaus til både sjefene hos Marvel, manusforfatterne og Russo brødrene for at de endelig tar fansen på alvor.


Jeg tror ikke noen jeg kjenner kan navnet på han her, men jeg er sjeleglad for at han dukker opp i filmen.

Når det kommer til action og koreografi vil jeg lett si at dette er den beste Marvel filmen så langt. I en scene er det ikke mindre en tolv superhelter på skjermen samtidig og man mister aldri oversikten over hvem som gjør hva eller hvem som slåss mot hvem. Replikkene flyr frem og tilbake som om det var åpen kveld på en særdeles god stand-up klubb og spesielt Spider-man og Ant-man er til tider i ferd med å stjele hele showet fra "hoverdrolleinnehaverne". En god ting kan ikke bli sagt ofte nok: Tom Holland gjør en glimrende jobb som Spider-Man.

Visuelt er filmen svært imponerende, med rask klipping ala Casino Royale og relativt lite merkbar bruk av CG. Musikken holder samme nivå som Winter Soldier med en god dose fra inspirasjon hentet fra politiske thrillere og selv når den kickes inn i høygir på superhelt musikken går den aldri helt over styr med overdådighet slik jeg følte det gjorde med den første Avengers filmen. 

Så ja, Dette er definitivt en film som er verdt å få med seg. Jeg føler den innfridde på nesten alle punkt og selv om den som sagt snubler litt mot slutten så sitter landingen likevel. Som dere kanskje har skjønt er jeg veldig glad for at Spider-Man endelig har dukket opp i dette universet, og jeg tror rett og slett ikke de kunne ha gjort denne introduksjonen bedre. Filmen tar noen ganske dype kutt fra tegneserien som jeg absolutt ikke hadde trodd de kom til å inkludere, men som jeg virkelig er imponert over at de har tatt seg bryet med og slutt resultatet ender opp med å være den hittil beste filmen i Marvel sitt filmatiske univers. 

Under en halvtime etter at jeg gikk ut av kinosalen satte jeg meg ned med en mikrofon og snakket om filmen. Dette er lagt over klipp av at jeg spiller Marvel Heroes 2015 og her ser dere resultatet av dette.

#spillmagasinetreview #Marvel #MCU #CaptainAmericaCivilWar #TeamCap

2 kommentarer

Altakraaka

30.04.2016 kl.11:11

Så filmen i går, enig i det meste du skriver her. Black Panther og Spiderman var sannsynligvis høydepunktene for min egen del, ettersom de i utgangspunktet er kanskje de kuleste karakterene og ble introdusert på en så god måte. Det jeg dog er uenig i, er at du sier den snubler mot slutten. Etter min mening var slutten muligens den sterkeste delen. Det understreker hele det moralske dilemmaet filmen bygger på, i tillegg synes jeg det ga et mye sterkere forhold til Tony Stark som karakter og person. Ikke bare billionaire playboyen, men selve mennesket bak jerndrakta. Gir den selv en solid 9/10.

AndyLonn

30.04.2016 kl.21:41

Altakraaka: Problemene mine med slutten, uten å gå får dypt inn i spoiler territoriet her, er bruken av Daniel Brühl sin rolle figur (velger å frastå fra å bruke navnet på figuren han spilte ettersom det forhåpentligvis blir satt i større sammenheng senere). Denne figuren er en såpass integral del av både Captain America og Marvel universet og at hele rollen hans ble forminsket til en relativt vanlig fyr var skuffende.

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits