Anmeldelse: Uncharted 4: A Thief's End

Nathan Drake har lagt karrieren som skattejeger på hyllen og lever det gode liv sammen med sitt livs store kjærlighet. Det var veien videre for hovedpersonen i Uncharted serien etter det tredje spillet og en avsluttning av serien jeg har vært fornøyd med i nesten fem år. Men med Uncharted 4: A Thiefs End spør utvikler Naughty Dog to viktige spørsmål jeg ikke hadde tenkt over: "Vil Nate savne sine actionfylte eventyr?" og "Hva skjer når fortiden en gang inhenter den beryktede eventyreren?"

På papiret er Uncharted 4 et spill jeg egentlig ikke følte at jeg trengte. Utvikler Naughty Dog har nærmest gjort karriere av å slippe tre kjernetitler og ett sideprosjekt per platform generasjon før de beveger seg over til nye ting. Det skjedde for Crash Bandicoot på PS1 (1-3 + Crash Team Racing), Det skjedde med Jak and Daxter på PS2 (1-3 + Jak X: Combat Racing) og Uncharted fikk tre spill på Playstation 3 mens side prosjektet den generasjonen ble kritikeryndlingen The Last of Us.

Så når venner av meg spurte etter Uncharted 3 om jeg trodde Naughty Dog kom til å utvikle et nytt Uncharted spill så sa jeg "Nei, De er ferdig med Nathan Drake, i hvert fall for en stund."

Sjelden har jeg vært mer glad for å ta feil.

A Thief's End finner sted tre år etter Drake's Deception. Nate lever nå et relativt rolig liv i New Orleans sammen med Elena og for å tjene til livets opphold bruker han kunnskapen og lærdommen fra et langt liv som skattejeger til å drive med lovlig bergings arbeid. Ut av intet dukker Nathan sin eldre bror Sam opp desperat etter hjelp fra sin yngre bror. Nate hadde alle grunner til å tro at Sam døde for 15 år siden, og er mildt sagt sjokkert etter å ha funnet ut at dette ikke er tilfelle. Etter å ha overlevd det Nate trodde hadde vært hans endelikt har Sam havnet i det med feil folk og nå har han svært liten tid på seg til å levere det sagnomsuste ransutbyttet til piraten Henry Avery. For når det kommer til disse folka er det liv og død dette står om.

Plottet gjør scenen klar for en mye mer følelsesladet historie enn samtlige av de foregående spillene i serien, noe som absolutt fungerer til spillets fordel.

For rent oppskriftsmessig har ikke mye forandret seg i Uncharted serien over årene, noe som heller ikke er tilfellet i Uncharted 4. Selve spillingen består fortsatt av en del klatring, en del skyting og for å gi deg pusterom mellom action sekvensene, en oppgave med hjernetrim her og der. Det er fortsatt ingen som mestrer spektauklære action sekvenser like godt som Naughty Dog, men etter tre spill med samme greia i tillegg til at Tomb Raider serien til tider prøver å "Ut-Uncharte" Uncharted serien på dette feltet er det særdeles godt å vite at Naughty Dog fortsatt slår home-run på det som virkelig betyr noe for denne serien: Fantastisk karakterbygging og historiefortelling.

På mange måter føles spillet mer ut som en fortsettelse av retningen Naughty Dog tok med The Last of Us enn en iterativ oppfølger til Uncharted serien. På lik linje med Bruce Strahley og Neil Druckmanns forrige samarbeid bruker utvikleren her kjente virkemiddel innnefor spillmediet for å gi oss mer tid til å bli kjent med figurene og virkelig forstå hva som får dem til å tikke. I The Last of Us hadde de luksusen av å skape helt nye figurer i en helt ny verden, men i Uncharted må de i tillegg til å komme med nye vendinger for å holde det spennende også jobbe med informasjonen vi som spillere sitter med etter hele 9 år med denne serien. Dette er noe Bruce, Neill og resten av gjengen hos Naughty Dog klarer på mesterlig vis.

Men selv om de bruker kjente virkemiddel fra serien er det ikke dermed sagt at Uncharted 4 ikke bringer noe nytt til bordet. Nathan sin nye klatrekrok passer inn i spillingen som om den alltid hadde vært der og åpner for halsbrekkende stunts som jeg selv etter 15 timer med spillet aldri ble lei av å eksperimentere med, og de nye kjøretøy seksjonene er både godt satt sammen og meget velkomne.

I Uncharted 3 prøvde utvikleren å introdusere et slags grunnleggende Snike system som aldri helt fungerte som det skulle, Selv om det mer polerte systemet i Uncharted 4 ikke er fult så rudimentært, så har det fortsatt en lang vei å gå for å nå opp til toppsjiktet, Du kan nå komme deg unna etter å ha blitt oppdaget, men den kunstige intelligensen har fortsatt litt å gå på, spesielt hvis man sammenligner den med Metal Gear Solid V eller Hitman, dog de foranevnte er spill som har sniking som en av sine primære elementer.

Det er for eksempel smertelig vanskelig å manipulere soldater til å komme innenfor rekkevidden til Nathan. I Uncharted 4 må du fint snike deg opp på fienden i stedet for å vente på at de skal komme til deg. Men fordi systemet er så "grunnleggende" trenger du sjelden bry deg om å bli oppdaget selv om enkelte fiender ser rett på deg. Dukker ikke symbolet som viser deg hvor observant fienden er på din tilstedeværelse opp så har du som regel fritt leide til å gjøre som du vil


Etterhvert ble snikesystemt så pass enkelt å bruke at jeg heller valgte å la de fleste situasjonene eskalere når det var et alternativ.

På den tekniske siden er det alltid godt å se hva som skjer når Naughty Dog fyrer på alle sylindrer. The Last of Us er på mange måter er spill jeg ikke hadde trodd var mulig å få til på aldrende maskinvaren til Playstation 3, men at Uncharted 4: A Thief's End er mulig å få til på Playstation 4 føler jeg virkelig taler for argumentet om at 60 bilder i sekundet ikke alltid er viktigst, og at det fortsatt er enormt potensiale i maskinen selv om den er langt fra så godt utstyrt som en middels til høy speccet gaming PC.

Hoppet fra Playstation 3 til den nye generasjonen har tillatt Naughty Dog å lage det som står som plattformen sitt vakreste spill noensinne. Ikke nok med det, Uncharted 4 føles også mye mer åpent en tidligere spill i serien, i og med at det nå nesten uten unntak finnes minst to veier for å nå målet ditt og designet på klatringen nå er mye mer fleksibelt en hva vi har sett tidligere.

Det åpne designet, og Naughty Dog sin mestring av kaoset en mer åpen tilnærming bringer med seg skinner spesielt godt i sekvensene hvor Nate og kompanjongene er ute å kjører bil eller båt o.l. Selv action sekvenser ala biljakt scenen i Nepal fra Uncharted 2 føles nå mer tilpasset flere spillestiler, selv om enkelte animasjoner av og til blir repetert litt for ofte.

Unchartet har aldri hørt bedre ut, sett bedre ut eller spilt bedre. Skytingen er fortsatt ikke innenfor hva jeg vil si jeg forventer fra et tredjeperson skytespill etter at Max Payne 3 ble sluppet, men den er mye bedre enn det noensinne har vært, og at Naughty Dog også "nailer" både lyden og feedback i kontrolleren fra de større våpnene gjør at jeg føler meg i midten av all spenningen til all tid.



 

Historien fikk meg både til å le, felle en tåre og sist men ikke minst, fikk meg til å fundere over hvilken rolle jeg har i mitt eget liv og hvordan mine valg påvirker de rundt meg på godt og vondt. Dette er en fantastisk bragd oppnådd gjennom en kombinasjon av fantastisk skriving fra The Last of Us teamet, og uovertruffen skuespiller og motion capture prestasjoner av Nolan North, Troy Baker, Emily Rose, Laura Bailey og Warren Kole

Det er alltid trist å ta farvel med en kjent og kjær serie men jeg foretrekker at en serie kjenner sin besøkstid i stedet for å bli vatnet ut til det ugjenkjennelige. Uncharted 4 revolusjonerer ikke selve spillingen på noe betydelig vis, selv om det legger på den siste nødvendige finpussen. Der det lykkes å revolusjonere er når spillet tar historiefortelling i spill til uante høyder. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Det er spill som dette som gjør at spill kan stå skulder til skulder med det aller meste innenfor film og litteratur. Når Uncharted 4 virkelig setter klørne sine i deg er det vanskelig å tenke på noe annet. Det er utvilsomt det beste spillet i serien hvis man skal se det fra utsiden, og for det fortjener det den aller sterkeste femmeren jeg kan gi på terningen. 

Det eneste som holder dette spillet fra å få den gjeveste karakteren jeg har å by på er at jeg fortsatt mener at Uncharted 2 er det gøyeste spillet i serien. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits