Anmeldelse: Overwatch

Det er få spillutviklere som har et mer solid rulleblad enn Blizzard. Hvert eneste nye spill de har kommet med etter Diablo II har hatt like høye forventninger bygd opp rundt seg som Vår Herres Tilbakekomst. Dette er mye på grunn av utviklerens skyhøye krav til seg selv og viljen de har til å kansellere utviklingen på spill de ikke er helt fornøyde med. De gjorde det med Starcraft: Ghost som etter sigende nesten var ferdig utviklet, og de gjorde det med World of Warcraft arvtageren Titan, etter at det hadde vært under utvikling i hele 7 år. Fra askene til Titan oppstår Overwatch, Blizzards inntog i førstepersonskytespill sjangeren.

Når Blizzard snakker, spisser vi ørene. I 22 år (25 om vi teller med årene de gikk under navnet Silicon & Synapse) har de gitt oss fantastiske spillopplevelser med spill som Diablo, The Lost Vikings, Starcraft og sist men ikke minst Warcraft. De har konsekvent vært en av få utviklere som tilsynelatende ikke kan skuffe publikum. For selv om World of Warcraft i senere tid har sett sin største nedgang i abonnenter siden oppstarten og at jeg for min del aldri ble super hektet på Diablo III, er det vanskelig å ikke være imponert over hvordan Blizzard nesten uten unntak leverer spill av aller høyeste kvalitet.

Så når Blizzard presidenten Mike Morhaime avslørte for Polygon at Titan, et spill de angivelig skal ha sett for seg som en slags arvtager til World of Warcraft, ikke kom til å se dagens lys kan jeg ikke si at det kom som en stor overraskelse, men tvilen om fremtiden til Blizzard kom likevel krypende. Joda de hadde MOBA spillet Heroes of the Storm under utvikling, og Hearthstone hadde nettopp blitt lansert til svært gode anmeldelser. Men var dette benene Blizzard skulle stå på nå som World of Warcraft begynner å sakte men sikkert dabbe av, Var det MOBA og CCG spill Blizzard skulle holde på med fremover?

Ikke lenge etter kanselleringen av Titan avslørte Blizzard at de jobbet med å skape en førstepersonskytespill opplevelse som kom til å være mer åpent for et bredere publikum, mens det samtidig skulle forsøke å levere samme mengde action og dybde som fansen av skytespill forventer. 

Enter Overwatch


Cheers Love, The Cavalry's Here

Overwatch er et lagbasertskytespill ikke ulikt Valve's Team Fortress. Her er det ikke antall drepte spillere som teller men lagets evne til å jobbe sammen for å oppnå et mål. Spillet har foreløpig 4 moduser spredd ut over 12 kart. i Assault skal det ene laget prøve å kapre to strategiske punkter på kartet mens det motgående laget skal forsvare de samme punktene. Escort betyr at det ene laget skal transportere en "payload" fra den ene siden av kartet til det andre mens det andre laget skal gjøre sitt beste for å forhindre dette. Assault/Escort er en hybrid av disse to, hvor det angripende laget må sikre et punkt før transporteringen av "Payload" kan begynne mens Control skal begge lagene kjempe om det samme strategiske punktet, første lag som "lader" punktet til 100% vinner.

Historien i Overwatch er: Vel la oss kalle den inspirert av The Avengers, Justice League og andre tegneserier som det, Stor eksistensiell trussel. Verden samler sine beste menn og kvinner sammen til en gruppe som skal bekjempe trusselen. Trusselen blir avviklet. Gruppen lever det gode liv en stund. Ting begynner å slå sprekker. Heltene begynner å kjempe mot hverandre. Gruppen blir lagt ned. YaddaYaddaYadda Captain America 3: Civil War.

Jeg skal ikke late som om historien er så viktig i et spill som dette, selv om en god historie er noe jeg alltid setter pris på. Hver omgang av spillet er bygd på de samme premissene og det er egentlig ikke gitt opp noen grunn til hvorfor heltene nå skal sloss mot hverandre, annet enn at det er en overhengende ny trussel på vei som heltene må være klare til å møte.


Animasjonsvideoene gjør en god jobb til å bygge ut universet spillet er satt i. Å SE PÅ BABY WINSTON DA, ER HAN IKKE SØT

Men selv om de kanskje ikke har vært så klare på "hva" og "hvorfor" har Blizzard vært veldig flinke til å gi hver av de 21 tilgjengelige heltene sine egne bakgrunnshistorier, det være gjennom animasjonsfilmer, tegneserier, trailere og den slags. Alt dette er tilgjengelig på nett, noe som er en ypperlig måte for spillere som er på gjerdet til å sette seg inn i universet uten å måtte kjøpe det for å finne ut om det er noe det er noe de kommer til å like.  Personlig liker jeg veldig godt dialogen mellom figurene i det de skal ut i strid ettersom den antyder en hel masse om universet det er satt i som jeg synes virker spennende. 

Det minner meg veldig om hvordan medlemmene i Watchmen (fra tegneserien og filmen med samme navn) snakker med hverandre. Gamle helter snakker om gode gamle dager mens nyere helter som knapt fikk føle på hva det egentlig betyr å være en superhelt både idoliserer og ser ned på sine eldre kolleger alt ettersom. 

De forskjellige heltene er delt opp i 4 klasser. Support, Tank, Offense og Defense. Det som skiller dårlige lag fra de gode er at sistnevnte oftere ser hva som må til for at laget skal klare klare de forskjellige oppgave, og at de kan tilpasse seg det andre laget sin strategi. Kjører det forsvarende laget et stort fokus på maskingevær-tårn figurene Torbjörn og Bastion kan det være lurt for det angripende laget å bruke Reinhardt, som har et stort skjold som lagkameratene kan gjemme seg bak og Mercy, som kan heale de andre spillerne mens resten velger helter som kan gjøre stor skade på avstand som for eksempel Widowmaker, Hanzo eller Pharah. På baner som King's Row og Temple of Anubis kan det være lurt for begge lagene å bruke figurer som er eksperter i nærkamp som Genji, Reaper eller selveste Overwatch maskoten Tracer.


Winston ser rolig ut på overflaten, men ikke gjør han forbanna er du snill.

Alle heltene har sin egen unike spillestil, og dette kommer spesielt godt frem gjennom figurenes Ultimate angrep. I hver kamp (eller hver gang en bytter helt i løpet av en kamp) begynner spillerne med et angrep som må lades opp før det kan brukes. Dette angrepet er alt fra Hanzo sin mulighet til å mane frem to svære drager som tar livet av alt de kommer i kontakt med til D'Va sin eksploderende Mech. Noen helter har Ultimates som hjelper andre spillere, Mercy kan gjenopplive falne helter, Widowmaker gir aller på laget muligheten til å se hvor motstanderne befinner seg og Zenyatta har en stor "area of effect" heal. Spillet har med andre ord et stort potensial for utfoldelse av strategi, mens samarbeid og fleksibilitet som oftest er nøkkelen til suksess.

Alt sitter som det skal med Overwatch på den tekniske siden. Det er veldig lite problemer og følelsen skytingen gir fenomenal. Men det som varmer hjertet mitt mest med spillet er kombinasjonen av tegneserieaktige stilen satt sammen med de godt gjennomførte figurene. Her finner du ingen "Master Sergeant
Shooter Dude" type som er barskest av de barske. Vel du finner de også, men de er presentert med et glimt i øye. Grafikken er helt nydelig å se på og er heldigvis langt fra hvor grått og trist skytespill har vært de siste årene. På mange måter minner stilen meg om Timesplitters som jeg var stor fan av i mine tidlige tenår så hvis jeg kan få mer av spill som ser ut som dette så sier jeg ikke nei takk til det.

Lyd-designet er svært bra og ettersom Blizzard har lagt mye arbeid i å få hver av heltene til å ha sin egen gjenkjennelige stil så vet jeg som oftest hvem som kommer rundt hjørnet før jeg ser dem. Stemmeskuespillet er flott gjennomført med en god blanding av veteraner som Fred Tatasciore og Crispin Freeman sammen med relativt nykommere Cara Theobold, Charlet Chung og Dolya Gavanski. En ting jeg føler jeg bør trekke frem er at de aller fleste figurene har fått en stemmeskuespiller som matcher med etnisiteten deres, derfor blir det svært lite komisk dårlige stereotyper ute å går. Joda, Russer dama Zarya er veldig "Ivan Drago"-esque men det er så mye mer til henne enn bare det, og det er noe Gavanski får frem gjennom sin opptreden.


BFG9000

Per idag er det 4 måter å spille Overwatch på. Du har Quick Play som kaster deg inn i kamper sammen med andre som befinner seg rundt ditt ferdighetsnivå. Play vs. AI er kamper hvor du spiller offline sammen med  datastyrte lagkamerater og motstandere, Custom Game hvor du dikterer reglene for kampen (hvem man kan spille som, hvor mye liv man skal ha, etc) og en Weekly Brawl, som er en modus som roterer med forskjellige regler. Forrige uke var det Arcade mode hvor man hadde mer liv, ingen avkjøling på evnene og Ultimate angrepet ladet seg opp raskere. I skrivende stund er det "Super Shimada Bros" hvor alle spiller som enten Hanzo eller Genji, uten power-ups, og med raskere avkjøling. På sikt kommer det også en Competetive Mode med sesonger, divisjoner og rangeringer ikke ulikt slik man finner i League of Legends og lignende.

I dag selges spillet over disken i spillbutikker, på nettbutikker og på Blizzards egen Battle Net, men jeg ser ikke bort ifra at dette spillet eventuelt kan gå over til "Free to Play" modellen. Dette blir ren spekulasjon fra min side, men spillet er bygd opp med et rammeverk som støtter denne modellen veldig godt og foreløbig har de løst situasjonen rundt mikrotransaksjonene på en god måte. Overwatch har nemlig et progresjons-system hvor du etter hver kamp får poeng for innsatsen og lignende. Etterhvert vil du gå opp i nivå som sier noe om hvor erfaren du er med spillet og for hvert nivå får du en "Loot Box". Hver Loot box inneholder kosmetiske elementer som nye skins til figurene, nye animasjoner, tag spray, emotes og stemme klipp som gjør at du kan gjøre figuren litt "din egen".


Jeg siklet lenge etter denne fantastiske vikinginspirerte skinnen til Mercy

De kosmetiske elementene påvirker på ingen måte selve spillingen og derfor kan man også kjøpe Loot bokser for penger. Man kan være kynisk å si at det ikke er noe særlig at Blizzard tar seg betalt for innhold i et spill som i utgangspunktet koster +-500 kroner men det finnes mye mer graverende tilfelle av dette i spill industrien og så lenge det ikke er "Pay to Win" så er jeg helt for at Blizzard vil tjene penger på produktet sitt, Penger som på sikt kan holde i spillet i livet lengre.

Men med det sagt så kommer vi inn på det jeg anser som den største utfordringen Overwatch må overkomme. Jeg har i skrivende stund spilt rundt 21 timer med Overwatch, og jeg er langt fra lei av spillet. Men etterhvert som det generelle ferdighetsnivået går opp blant spillerne og ting begynner å spisse seg til, er jeg bekymret for levetiden spillet kommer til å ha. Spillet har nå kommet ut til fantastisk god omtale verden over, og derfor er det forståelig at mange spiller det akkurat nå. Men Blizzard må virkelig være pro-aktive her. og fortsette å pumpe ut nytt innhold til spillet hvis de skal klare å holde på den kollektive interessen til gamere. 

Overwatch er et strålende lagbasertskytespill som gjør det aller meste rett. Det er lett å komme inn i, men er likevel overraskende dypt. Blizzard har for første gang på mange år virkelig sluppet kreativiteten løs og har med det skapt en helt ny verden som jeg allerede føler meg hjemme i. Teknisk sitter det som det skal, Spillet oser av feel-good stemning og er utrolig gøy å spille sammen med andre. Som nevnt er jeg noe skeptisk til levetiden, men er det en ting jeg har lært så er det å aldri undervurdere Blizzard Entertainment.


#Blizzard #Spillmagasinetreview #SPMG #Overwatch #Tracer #Gaming #Norsk #NorskGaming #Gamer

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits