Anmeldelse: The Witcher 3: Blood and Wine

Touissant er i fare. Det eventyrlige hertugskapet som frem til nå har fått stå urørt etter mange års krig på Kontinentet er blitt en jaktmark for en eldgammel ondskap. De lokale ridderne står rådløse ovenfor råskapen som står bak en rekke bisarre mord. Hertuginnen vet at det som trengs her er en fordømt god Witcher.

Det er litt over ni år siden spillere for første gang kunne bevæpne seg med tvillingsverdene til en monsterjeger i Andrzej Sapkowskis fantasifulle verden. På den tiden har både utvikleren CD Projekt RED og spillindustrien kommet ufattelig langt og det er få spill som viser dette bedre enn The Witcher 3.

Rollespillet tok meg med storm i fjor, selv etter flere år med oppbygde forventninger. Det er sjelden et spill lever så pass opp til "hypen" men The Witcher 3: The Wild Hunt fortjener hver eneste lovord som har blitt sagt om det. Og sammen med den første utvidelsen Hearts of Stone har CD Projekt RED i mine øyne lagd en av de beste rollespillene noensinne, noe denne utvidelsen fortsetter å understreke.

Les intervjuet mitt med Len De Gracia, Senior Environment Artist hos CD Projekt RED her.

Blood and Wine tar spilleren med på en reise til et sted som er helt ulikt alt vi har sett i The Witcher serien så langt. Touissant er et hertugskap av Nilfgaard som aldri ble involvert i krigen mellom imperiet og de nordlige rikene. Dette har tillatt innbyggerne i hertugskapet å leve et mer sjarmerende liv en hva innbyggerne i Velen, Temeria, og de andre krigsherjede nasjonene har hatt mulighet til. 

Dette har også gjort beboerne pompøse og ridderne dårlig utstyrt til å håndtere noe annet enn vanlig kriminalitet og ugagn. Hertuginnen Anna Henrietta er en skjønn men temperamentsfull regent som er sykelig opptatt av tradisjon, noe hun forøvrig også deler med sine undersåtter. For som de sier "In Touissant, Tradition is sacred".


Touissant er eventyrlig vakkert

Så når det mystiske og uvanlige begynner å skje, og befolkningen befinner seg i fare vil ikke Anna Henrietta avlyse kommende festligheter, men tenker heller at hvis hun kan få Geralt til å stikke innom å ordne opp så burde ikke problemene påvirke det dagligdagse livet i Touissant mer enn det allerede gjør. Det hertuginnen ikke vet dog, er at situasjonen er langt mer alvorlig enn hun noensinne kunne sett for seg

Landskapet i Touissant er rett og slett eventyrlig fra ende til annen. Fargevalget sammen med arkitekturen og atmosfæren er som revet ut av sidene av Skjønnheten og Udyret eller Askepott. Historien akkompagnerer omgivelsene med en historie som føles svært autentisk til Witcher universet. Hvis Hearts of Stone føltes som en av novellene fra The Last Wish eller Sword of Destiny er Blood & Wine tilsvarende en av stoppestedene i Witcher sagaen til Andrzej Sapkowski. Kontrastene mellom den eventyrlige settingen og den mørke historien er erketypisk til The Witcher bøkene.

Dialogen er herlig, Witcher universets paralleller med eventyrverden har aldri vært bedre illustrert og referansene til bøkene treffer på hvert eneste forsøk noe som for meg beviser hvor engasjerte forfatterne hos CD Projekt RED har vært når det kommer til å lage et spill som lever opp til bøkene hele veien gjennom. Det var flere øyeblikk, men spesielt ett, hvor jeg skulle ønske jeg hadde live-streamet gjennomspillingen min av Blood & Wine bare så jeg kunne fått dokumentert reaksjonen min på når en av de viktigste figurene fra bøkene, en figur jeg aldri hadde sett for meg at de kom til å bringe tilbake, dukket opp. For meg er det slike øyeblikk som gjør dette spillet så fantastisk.


Små hint og vink gjennom hele spillserien gav endelig resultater, Du har vært savnet kompis

Utvidelsen fortsetter CD Projekt RED sitt arbeid på å fornye spillet slik de gjorde med Runeword systemet i Hearts of Stone. I Blood & Wine kan Geralt samle sammen nye tegninger av Grandmaster Witcher rustninger og våpen, og i tillegg til å være oppgraderte versjoner av eksisterende utstyr har det også "Armor Set" bonuser som gjør at hvis du utstyrer Geralt med samme type utstyr (Wolf, Griffin, Cat eller Manticore School utstyr) så får du satte bonuser som hjelper på å skille de forskjellige typene fra hverandre. Dessverre har CDPR på samme måte som med Runeword systemet gjort det slik at det i spillet koster så utrolig mye, at hvis man ikke er forsiktig med hva man bruker pengene man får fra kontrakter eller skattejakter på, ender opp med å ikke ha råd til å oppgradere til det nye utstyret.

Den mest interessante nyvinningen i utvidelsen for min del, er hvordan det tilbyr deg i slutten av nesten hvert eneste oppdrag å med en gang hoppe til neste del av historien. Det minner om hvordan GTA IV gav deg muligheten til å ta en taxi eller "skippe" kjøreturen til området hvor oppdraget skal utføres slik at man ikke får den lange pausen i mellom hver gang noe spennende skjer. Dette revolusjonerer for meg måten historier fortelles i en "åpen verden" setting og var virkelig noe spillet trengte ettersom det er plenty av ting å bli distrahert av i Touissant mens man reiser fra A til B.


The Witcher 3 har aldri sett bedre ut

Rent mekanisk sett oppsummerer Blood & Wine hvor langt The Witcher 3 har kommet i løpet av ett år. Det var mange små irritasjonsmomenter i spillet når det først kom ut. Menyene var ikke optimale, det var mange små "problemer" som sideoppdrag som ikke kunne fullføres eller magiske drikker som ikke gjorde det de skulle, For meg bleknet disse problemene i forhold til hvor imponerende sluttproduktet var, men jeg vet at det var mange som syntes det ble litt for mye litt for ofte. Det aller meste av dette er nå fikset og utbedret, men Blood & Wine har likevel en og annen detalj som kunne vært bedre og enkelte feil som ble utbedret i originalspillet har dessverre sneket seg inn i koden igjen, noe som er litt skuffende. Men til syvende og sist er realiteten at fansen av CD Projekt RED vet at dette er "par for the course" nå og jeg ser ikke for meg at det vil være et stort problem for mange.

CD Projekt RED sitt avskjedsbrev til The Witcher serien leverer så til de grader. De har finpusset på originalspillet sine skarpeste kanter og skapt en mye mer sammenhengende måte å fortelle en intens historie på i et "åpen verden" spill. Utvikleren forlater serien på sitt aller beste og selv om det er tungt å ta farvel med Geralt, Triss, Ciri og Yennefer er det best de gir seg nå mens leken er god. Nå er det bare å glede seg til Cyberpunk 2077, og i mellomtiden skal ihvertfall jeg spille gjennom The Witcher serien et par-tre ganger til. Karakteren jeg setter kommer nok ikke som en overraskelse, men for meg er The Witcher 3: Blood & Wine helt oppe i toppskiktet av spillutvidelser sammen med Lord of Destruction, The Frozen Throne og Shivering Isles

#Witcher #Blood #Wine #SPMG #Spillmagasinetreview #Geralt #NorskGaming #Gaming #Gamer

2 kommentarer

Kristian

26.06.2016 kl.12:38

Ah, Anders. Hadde du bare visst hvor ofte jeg er innom bloggen din for å underrette meg den rette blandingen av å være saklig og morsom. Det du skriver er i korte trekk en målestokk for hvordan jeg gjør mitt skriveri og mikrofontirader.

AndyLonn

29.06.2016 kl.19:59

Kristian: Hyggelig å høre Kristian. Jeg har vært litt opptatt de siste to ukene, men må få sagt hvor mye jeg liker Soundcloud anmeldelsene dine. Final Fantasy XIV utgaven var rent gull

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits