Anmeldelse: Inside

År etter år spyr utgivere ut oppfølgere til middelmådige serier som kanskje var spennende for en del år siden, men som for lenge siden mistet sin sjarm. År etter år kjøper vi dem i horder og holder maskineriet i gang, mens vi klager på forum og i kommentar felt om at noe snart må skje for å forstyrre det etablerte status quo. Så når noe unikt og spesielt kommer på markedet og virkelig hjelper oss til å se på spillmediet fra et nytt perspektiv, er det da litt hyklerisk å forvente at det kommer en oppfølger?

Playdead's første spill Limbo, ble et slikt spill for meg. Det dukket opp på et tidspunkt hvor jeg begynte å miste interessen for store, såkalte "Triple-A" spill som var mer opptatt av å levere polerte spill som kom til å holde salgstallene oppe, enn de var på bringe serien eller sjangeren videre på noen betydelig måte. Frem til Limbo kom ut så jeg på spill som kostbare investeringer hvor tiden jeg brukte på spillet var direkte relatert av hvor mye jeg følte jeg fikk igjen for pengene jeg la i det.


Mørkt, Dystert og nytenkende: Limbo er en sann perle fra den forrige konsollgenerasjonen

Limbo banet veien for mindre "bite-sized" spill opplevelser til en rimelig penge, og det som gjorde det hele enda bedre var at utviklerne tydelig var motiverte til å prøve nye ting. Xbox Live Arcade markedsplassen hadde eksistert i over 5 år før Limbo kom ut, men det var kombinasjonen av det spillet og Microsoft sin nye satsing "Summer of Arcade" som for alvor satte markedsplassen og "indie scenen" på kartet, i hvert fall for min del.

Det er 6 år siden Limbo ble lansert og spill landskapet har forandret seg betraktelig, på både godt og vondt. På den ene siden er det mange utgivere og utviklere som har måttet stenge dørene som følge av en krympende marked for spill som vågde å ta sjanser, men på den andre siden har et spennende og levende Indie miljø vokst frem som følge av at aktører som Sony, Microsoft, Valve, tilogmed Nintendo har valgt å tilby disse titlene en del av rampelyset sammen med de store spillene på messer som E3 og Gamescom samt i butikkene deres.

I løpet av de årene har vi sett indie hitter som Super Meat Boy, Rogue Legacy, FTL, Spelunky, Hotline Miami og Fez komme å gå. Mange av disse var nok under utvikling før Limbo kom ut. Men jeg tror mye av suksessen bak disse spillene ligger i grunnarbeidet som Limbo gjorde med å overbevise en andel av publikum om at det finnes en plass og prisklasse for mindre spillopplevelser, og at disse spillopplevelsene kan være like så god, om ikke bedre enn det mange "Triple A" spill har vært de siste årene. Så når Playdead nå vender tilbake med sitt første spill etter braksuksessen som var Limbo, vel du kan trygt si at mine forhåpninger var høye.

Inside er en todimensjonal fysikk basert plattformer spill. Kort oppsummert: Det er en spirituell oppfølger til Limbo. Igjen styrer du en ung gutt som befinner seg et sted han kanskje ikke hører hjemme og din oppgave som spiller blir å holde han trygg fra diverse grusomme skjebner, mens du utforsker området du befinner deg i. 


Ser du den safen helt ute på den planken? Mon tro hva som skjer om den får seg en liten dytt

Først må jeg sette av tid til å få applaudere det helhetlige designet i spillet. Fra du starter spillet til du legger kontrolleren fra deg for siste gang blir du vist områder som er nydelige, tankevekkende, av og til litt forstyrrende, men også dypt engasjerende. Det visuelle designet er herlig, med komposisjon og lysseting som jeg best kan beskrive som en nytolkning av Dark Deco stilen fra Batman The Animated Series (Og når jeg sammenligner noe med B:TAS da vet dere at det er blant den høyeste rosen jeg kan gi). Denne blir lagt på toppen av en nesten aseptisk utførelse av landskap og arkitektur som gjør at hvert eneste still bilde nesten er sitt eget kunstverk, og som gir spillet en helt unik stil.

Det visuelle akkompagnerer det auditive på en særdeles god måte. Det henger en slags nervøs ro over hver eneste scene, og alt som skjer av bildører som lukkes eller hunder som gjør virker forstyrrende på en meget effektiv måte. Lyd effektene er i så sterk kontrast av den nervøse roen at når jeg hører et brak fra kulissene så kvakk jeg til. Når jeg følte jeg hadde forfølgerne i hakk i hel, så var det ikke fordi jeg nødvendigvis så dem, men fordi jeg hørte at de kom nærmere og nærmere for hvert sekund som gikk. Superb lyddesign som støtter et tilbaketrukket lydspor som bare gjør seg kjent i de aller viktigste øyeblikkene. Inside lar sansene dine bestemme stemningen med det du ser og hører mens lydsporet legger bare til det lille ekstra når det absolutt trengs, og når det gjør det, fremstår det som svært imponerende.


Jeg kunne lett hatt dette bildet hengende på veggen

Det er trygt å si at når det kommer til selve presentasjonen har Playdead virkelig gjort det godt med Inside. Limbo i sin tid var også imponerende på dette området, men på en helt annen måte. Når det kommer til selve spillingen derimot, har Limbo og Inside mer til felles enn jeg tror noen av de har godt av. Som nevnt er Limbo nå 6 år gammelt, og mye har skjedd med fysikken i spillene vi spiller siden den gang. Vektstang, Stable-kasse-oppå-kasser og andre fysikk oppgaver har blitt gjort av en rekke spill, og selv om Inside sin presentasjon av noen av disse fikk med til å tenke "Hey, den var ikke dum" så er det mye mindre imponerende nå enn hva det var for 6 år siden.

Det er ikke dermed sagt at Inside ikke er imponerende. Når det går til sine mest forvridde steder og mange ting skjer på en gang er det mye gøy som skjer med fysikken i spillet. men til slutt føles de ut som om Playdead kun var interessert i å lage en spirituell oppfølger til Limbo, og ikke mer enn det. Det bringer ikke "serien" eller "sjangeren" videre på noen måte, og det klarer jeg ikke unngå å føle meg litt skuffet over.

Hvis du gikk glipp av Limbo, eller spilte det og likte det like mye som jeg gjorde, så tror jeg Inside kan være noe for deg. Det er blant de vakreste spillene jeg noensinne har spilt og har et mesterlig lyddesign som få spill jeg kommer på klarer å overgå. Det er tydelig at spillet er skapt med kjærlighet fra utviklerne sin side og det vises i at de våger å gjøre sin egen greie ut av hele konseptet. Men hvis du spilte Limbo og er på jakt etter en videreutvikling av konseptene som fantes der må du nok se etter det et annet sted. Inside leverer en utrolig vakker og polert opplevelse som dessverre ender opp med å litt for mye av det samme fra Limbo.

#spillmagasinetreview #playdead #Limbo #Inside #XbOne #Gamer #Gaming #NorskGamer

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits