Inntrykk: We Happy Few

En av de store overraskelsene for meg på Microsoft sin E3 pressekonferanse er nå sluppet i Early Access. Traileren/demoen vi fikk se for en halvannen måned siden viste frem det som kunne minne om en slags "Bioshock møter George Orwell's 1984" verden hvor det å være positiv og glad er et valg man tar, gjennom tung medisinering av lykke piller. Alle som ikke tar en slik pille jevnlig blir utstøtt av samfunnet og jaktet ned av maskerte politifolk. Høres kult ut, ikke sant?

OBS: Dette inntrykket er basert på Alpha versjonen av spillet. I følge utvikleren vil spillet være i Early Access omtrent "seks til tolv måneder" før spillet får sin endelig release. Dette inntrykket gjenspeiler derfor ikke nødvendigvis det endelige spillet på noen måte, men samler tankene jeg har rundt spillet slik det står 29/7/2016.

Først og fremst føler jeg det er på sin plass med litt "Straight talk". Jeg er ikke en spesielt stor tilhenger av Early Access fenomenet som har veltet over spillindustrien de siste årene. Jeg foretrekker å spille spill når de er ferdige eller i hvert fall nært forestående til å være ferdige. Jeg har forståelse for at Early Access er blitt en nødvendighet for mange som søker finansiering til drømmeprosjektet sitt, men jeg har vært vitne til at nok Early Access spill  har fått se sin storhetstid både komme og gå før spille i det hele tatt er "Feature Complete", og jeg vil helst ikke spille meg lei av et spill før det kommer ut på ordentlig.

Potensielt kan en Early Access versjon mangle det lille ekstra som skal til for å fenge meg, og enhver vurdering jeg kan gi spillet vil da på sett å vis være "ugyldig", ettersom jeg ikke har spilt det endelige produktet. Innfløkt begrunnelse, men jeg er en komplisert person. 

Jeg gjør likevel et unntak for "We Happy Few", ene og alene på grunn av E3 traileren.

Alpha versjonen av spillet begynner med en advarsel om at spillet kanskje ikke fungerer i det hele tatt og at sett bort fra prologen vi fikk se på E3, så mangler hele historien i spillet. Det som angivelig er tilstede derimot, er en slags tilnærming av hvordan selve spillopplevelsen kommer til å bli. Det jeg tror dette vil si er at mye av det man kan gjøre i alphaen slik den står nå vil være likt det man kan gjøre i det endelige spillet. Funksjonene er her, mens rammeverket rundt det hele gjenstår å bygges.

Så hva er "We Happy Few"?

Det er litt vanskelig å forklare. De første minuttene av spillet er identisk til demoen vi så på E3. De karismatiske figurene, det fargerike designet, og den forskrudde verdenen som blir presentert føles på mange måter som om det er direkte inspirert av Bioshock serien. Hovedpersonen velger å ikke ta lykkepillene sine og begynner dermed å se verden slik den egentlig er, og derfra fortsetter handlingen i prologen slik vi så på E3 frem til spilleren får et ublidt møte med to maskerte Bobby betjenter.

Det som så skjer så er at den egentlige alphaen begynner. Hovedpersonen befinner seg i en bunkers som han må komme seg ut av ved hjelp av et crafting system, og før du i det hele tatt spør:  Jupp, We Happy Few er tilsynelatende et Survival spill hvor du må huske å spise, drikke og sove mens du vandrer rundt i en forskrudd verden på jakt etter meningen med livet  ehhhh. jeg mener spillet. 

Ettersom flere av aspektene med We Happy Few blir frem generert for hver gjennomspilling (Såkalt Procedural Generation) blir det vanskelig å ta en gjennomspilling som fasit for hva alphaen har å by på. Men jeg skal likevel prøve.

På tre gjennomspillinger, som alle endte dårlig for meg, kan jeg konstatere at hver gjennomspilling har sine likhetstrekk. Arthur, den eneste spillbare helten i alphaen, har tilsynelatende nettopp sluppet unna skjebnen som ventet han i slutten av prologen. Han befinner seg som tidligere nevnt nå i en bunkers. Innholdet i denne bunkersen ser ut til å være det samme for hver gjennomspilling, men plasseringen av de forskjellige skapene og kontainerene bytter plass alt ettersom. 

Spillet gir deg akkurat nok materiale til å lage det du trenger får å slippe ut av bunkersen. Utenfor vandrer det rundt en rekke figurere som også ser ut til å ha glemt å ta lykke pillene sine, men å kommunisere med viser seg vanskelig, ettersom både de og Arthur bare snakker tull.


Livet utenfor bunkersen er mørkt, dystert og erke britisk.

Etter litt studering av omgivelsene kommer jeg frem til at formålet med alphaen er å krysse en av broene som tar meg av øya. Denne broen er voktet av en av de hyggelige maskerte Bobby betjentene, som denne gangen nekter å slippe deg over før du kan fortelle han hvem som vant "Simon Says" forleden dag, dette angivelig for å sjekke at du er den du sier at du er. Og det er her det begynner å bli rart:

Uten noe som helst form for ledetråd må jeg nå finne ut hva svaret er, men jeg kan ikke snakke med noen av de andre figurene som vandrer rundt fordi de alle er like sprø som Arthur. I den ene gjennomspillingen gav spillet meg en ny oppdragsmarkør som ledet meg til en annen bro, men gav meg ingen grunn til å tro at svaret jeg lette etter skulle befinne seg her, Vel sett bort i fra oppdragsmarkøren som sa at neste ledetråd for oppdraget skulle befinne seg her. På denne nye broen måtte jeg samle sammen nødvendig materiale for å fikse en trykk-operert dør, men for å finne disse materialene så jeg meg nødt til å stjele fra de andre innbyggerne og dette endte med at jeg ble slått ihjel av flere sinte innbyggere.

I løpet av spillingen ble Arthur både sulten, tørst og trøtt, mens ren mat og drikke er vanskelig å komme over. Jeg spiste derfor det jeg fant og fikk oppleve å bli både matforgiftet og det som verre er. Etter en av konfrontasjonene med de andre innbyggerne var jeg kraftig skadet, noe som ledet meg til å bruke skitne bandasjer som gav meg blodforgifting. Survival spill har aldri helt vært min greie, men skal dette være liksom være gøy?

De forskjellige status effektene til Arthur, enten han er syk, trøtt eller sulten ender bare opp med å være irriterende momenter i spillingen. Jeg vet at denne typen spill er svært populær blant mange gamere nå om dagen. Andre Early Access spill som ARK: Survival og Day Z har gjort det svært godt. Men jeg klarer bare ikke helt å se hva som er så gripende med å hele tiden måtte planlegge rundt en rekke systemer som bare er der for å holde deg sysselsatt, men mer om min forakt for Survival spill sjangeren en annen gang.


Livet er fint når man går på lykkepiller...


... Men er det hele bare et eneste stort selvbedrag?

Samlingen av materialene man trenger for å sette sammen nye ting er også full av meningsløs sysselsetting. Det er er tilsynelatende ingen logikk til hva som befinner seg hvor, eller hvordan man skal få fatt på de tingene man trenger. Jeg vandre rundt i over en time på jakt etter MacGyver tape, som viste seg svært vanskelig å finne. Den dukket til syvende og sist opp på nattbordet til en av figurene som har bosatt seg i et av husene. og uten noe som helst forvarsel bestemte alle som befant seg i huset for at denne lille biten med MacGyver tape var alt de hadde å leve for og at Arthur nå måtte drepes. Det hele gir ingen mening overhodet, fordi det fantes ikke noen måte å forhandle meg frem til å kunne ta tape rullen uten at det oppstår en konfrontasjon.

Ettersom We Happy Few har ett valgrfritt "Permadeath" kan døden være den endelige stoppestasjonen for gjennomspillingene. Det vil si at hvis figuren din stryker med så må du starte hele spillet på nytt igjen, men ettersom forskjellige elementer av spillet genereres frem for hver ny gjennomspilling vil i teorien spillet holde seg ferskt over lengre tid, selv ved gjentatte gjennomspillinger. Men så langt ser variasjonene ut til å være trivielle og lite engasjerende. Forskjellige sideoppdrag kom til synet gjennom de tre gjennomspillingene jeg har hatt så langt, men uten noen form for forklarende dialog og ingen belønning ser jeg lite grunn til å utføre dem i lengden, sett bort i fra at de fra tid til annen kan lede deg til befolkede steder hvor man kan finne crafting materialer. uten at det er noen som helst garanti for at det er det du trenger for å komme videre i spillet. Alt i alphaen etter prologen virker bare så meningsløst.

Jeg kan forstå at Compulsion Games ville smi mens jernet var varmt etter den overbevisende E3 demoen, men jeg må nesten stille spørsmål med hvor lurt det er med en Early Access satsing på et spill som er så pass uferdig som dette er. Kanskje Early Access tilhengerne er uenige med meg her, men når jeg betaler 200 kroner for et spill, selv om det er i en tidlig alpha, så håper jeg selvfølgelig at de grunnleggende ideene som kommer frem er så gripende og engasjerende at jeg lengter etter det ferdige produktet, men så langt har ikke dette vært tilfelle for We Happy Few.

Foreløbig finner jeg lite mål eller mening bak mange av designvalgene i We Happy Few. Jeg så frem til en historiedrevet opplevelse ala Bioshock, men det denne alphaen har å by på, sett bort fra prologen. er så langt fjernet fra det jeg så for meg at jeg sliter med å se hvordan Compulsion Games skal klare å svinge spillet inn på det sporet igjen, hvis det i det hele tatt er intensjonen. Jeg kommer fortsatt til å holde et øye med We Happy Few i tiden fremover og jeg er fortsatt spent på hvordan det endelige spillet kommer til å bli, men jeg føler at mye av momentet spillet hadde gående for seg etter fremvisningen på E3 nå har tapt seg. i hvert fall for min del. 

cc67_BrCdPc

#spmg #WeHappyFew #CompulsionGames #E3 #EarlyAccess #Steam #Xbox #Gamer #NorskGamng

3 kommentarer

Stine Wiik

30.07.2016 kl.10:24

Aah, denne har jeg vært litt spent på selv! :) Det ser jo veldig interessant ut, men etter å ha lest dette må jeg legge litt lokk på forventningene tror jeg. Virker mer komplekst enn det først så ut til mtp matforgiftning og diverse... Håper det tar seg opp når de får gjort litt mer med det :)

Kristian

30.07.2016 kl.11:10

Gleder meg litt til denne her. Liker skikkelige survival-spill på en sånn Bear Grylls-måte og det er jo rollespill, så da må man jo bare motherfucking rollespille.

Captain Clueless

01.08.2016 kl.02:07

Bioshock-følelsen var den som gjorde hele greia for meg da jeg så traileren fra E3. Jeg kommer til å spare meg den uunngåelige lidelsen en Alpha-gjennomspilling vil påføre meg. Jeg venter heller på at spillet kommer ut i all sin pomp og prakt ;)

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits