Tilbakeblikk: Pokemon TV-Serien

Pokemon har definitivt fått en ny vind som følge lanseringen av Pokemon GO!. Alle snakker om det, Mange forbanner seg over det og noen, sånne som meg, pusser opp gamle kunnskaper rundt det japanske fenomenet.  Og for mange av oss begynte det hele en lørdags morgen for 18 år siden...

Her i huset er det total Pokemon feber om dagen. Jeg og samboeren, som begge vokste opp med fenomenet, spiller Pokemon Go, mens vår 3 år gamle sønn så smått begynner å utforske konseptet som holdt foreldrene klistret til skjermen da de var små.  Etter at han fikk se noen episoder av Pokemon YX på Netflix fattet han kjapt interessen for eventyrene til Ash Ketchum og vennene hans.

Derfor bestemte jeg meg for at vi sammen kunne begynne å se Pokemon serien helt fra starten. Mest for min del, jeg liker særdeles godt å se tilbake på ting som jeg lot meg underholde av som barn, men også for hans del, ettersom dette er enda en ting vi kan finne på sammen og den første sesongen av Pokemon serien både var og er, etter min mening, skikkelig gøy.

En Barne-tv serie helt ulik alt vi hadde sett før


Fra venstre: Misty, Togepi, Ash, Pikachu, Brock.

Pokemon var ikke den første japanske animasjons serien jeg så, men den var den første mange av vennene mine fulgte aktivt fulgte med på. Det som var veldig spesielt med Pokemon for sin tid var at hver episode var et fortsettelse på den forrige. Det vil si, hele sesongen fulgte Pokemon trener Ash sin reise fra han fikk sin første Pokemon, hele veien mot Pokemon ligaen. Figurene han møtte på, Vennskapene og rivaleriene som oppstod på ferden var alle en del av å bygge en sammenhengende historie som i hvert fall for min del var ganske nyskapende for sin tid.  

I seriene jeg var vant med på den tiden, som Teenage Mutant Ninja Turtles, Darkwing Duck eller Ole, Dole og Doffen på Nye Eventyr, var hver episode sin egen historie, hvor det en sjelden gang i blant forekom en dobbel episode. Men selv om den sammenhengende fortellingen var imponerende nok i seg selv for meg på den tiden. Var det ikke før nå i voksen alder jeg innså hvor viktig det var for serien og Pokemon fenomenet i sin helhet at historien ble fortalt på denne måten.

Synergi på tvers av media

 photo ezgif.com-gif-maker_zpsjidj7bpp.gif

Det mest geniale Nintendo og The Pokemon Company gjorde med Pokemon serien var å la den eksistere i en slags symbiose med spill serien. På overflaten skulle TV serien introduserte oss til en verdenen spillene er satt i, mens spillene lot oss ta del i drømmen til Ash Ketchum om å bli en Pokemon mester. Ikke ulikt hvordan det var når vi så Spider-Man på kino, og gikk rett til spillbutikken for å kjøpe spillet for å få en følelse av hvordan det ville vært å være Peter Parker. Men når det kommer til Pokemon så går symbiosen mye dypere enn hva jeg har sett før.

TV serien begynte for eksempel rett fra starten av å fortelle oss om forskjellige typer Pokemon, og deres styrker og svakheter. I begynnelsen har Ash lett for å kaste de samme Pokemonene ut i kamp uansett hvem som er motstanderen, men etterhvert lærer vennene hans han (og oss seere) at man må ta hensyn til forskjellene mellom for eksempel en elektrisk Pokemon og vann Pokemon, og hvordan man må planlegge rundt denne utfordringen.

I en av de første episodene blir Pikachu kritisk skadet og må fraktes til et Pokemon Center hvor Sykepleier Joy kan behandle han. Her blir Ash (og seerne) fortalt om Super Medicine og hvor viktig det er for Pokemonene at de får hvile mellom kampene. I episode 13 av sesong 1, "Mystery at the Lighthouse" fanger Ash en Krabby, og før han vet ordet av det forsvinner hele pokeballen. Dette fordi en Pokemon trener kun kan bære seks Pokemon om gangen, og alle Pokemon som fanges etter dette blir automatisk transportert tilbake til Professor Oak.

Det er en gjenganger i Pokemon serien at Ash er uviten til mye av hvordan Pokemon universet fungerer, og som følge av dette bruker tv serien en del tid på å etablerer kjørereglene som er likeså viktige i både serien og i Gameboy spillene, ja til og med i samlekort spillene. På denne måten lærte vi hvordan vi skulle spille Pokemon, gjennom å se TV-serien.



 

Husker du når TV serien hadde "Hvilken Pokemon er dette?" segmentet i midten og en "Poke-Rap" i slutten av de første episodene? Selv om de segmentene angivelig havnet i unåde her i Norge på grunn av lovgivningen rundt markedsføring mot barn, var det en fantastisk måte for serien å lære seerne navnene på alle de 151 Pokemonene som Ash kunne møte på sin ferd. Mange rister nok på hodet om hvor nyttig det var for oss å kunne navnene på 151 figurer i en japansk animasjons serie da vi var små, men det faktum at mange jeg kjenner den dag i dag fortsatt husker navnet på de fleste forteller meg et par ting om hvor kraftig inntrykk det hele gjorde på oss, og hvordan stort Pokemon egentlig var rundt årtusenskiftet.

Det at jeg først oppdaget dette mønsteret er på ingen måte en revolusjonerende oppdagelse i herrens år 2016. Mange har garantert lagt merke til det før meg og flere serier har adoptert denne tilnærmingen av "spill/tv serie synergi" i senere år. Digimon, Yu-Gi-Oh, og i senere år Yo-Kai Watch er bare noen av de som har prøvd å lære seerne å spille spillene gjennom å fange oppmerksomheten deres gjennom en tv serie, men jeg kan ikke huske noen som gjort det bedre enn Pokemon gjorde det.

Det har vært en hyggelig tur "down memory lane" å se de gamle episodene av Pokemon TV serien på nytt. Jeg begynner å nærme meg det punktet hvor jeg falt av i barndommen, og jeg er spent på om jeg klarer å fortsette med serien når den begynner å introdusere de andre generasjonene med pokemon figurer. Det som har vært mest imponerende er hvordan det har holdt seg i relativt høy kvalitet, selv med norsk dubbing, og det har vært interessant å se hvor mye som egentlig fløy meg rett over hodet da jeg så serien i mine yngre dager. Viss du som meg har gode minner med Ash, Misty og Brock så oppfordrer jeg deg til å se det på nytt. for det er sannelig en serie som ikke har tapt seg med tiden.

#pokemon #nintendo #pokemongo #spmg #gamer #norskgamer

8 kommentarer

jediwhale

01.08.2016 kl.12:04

Ååå, dette innlegget var skikkelig fint, Anders! Jeg har akkurat de samme minnene, opplevelsene og gledene rundt Pokémon fra jeg var ung.

Anders

01.08.2016 kl.12:05

Jeg holder faktisk på med sesong 1 igjen selv. I mine eldre år, har jeg jo begynt å innse at serien ikke holder voldsomt høyt nivå, sammenlignet med andre japanske serier. Det skjer jo omtrent det samme i hver eneste episode, det er relativt begrenset karakterutvikling og særlig den norske dubben er syreklein. Men nostalgien dekker opp for det og siden dette er en serie jeg har et så sterkt forhold til, er det vanskelig å se negativt på den uansett.

Captain Clueless

01.08.2016 kl.13:00

Et kvalitetsinnlegg Anders. Det setter ord på opplevelsen for de fleste som vokste opp med Pokémon på TV og på Gameboy.

Marius

01.08.2016 kl.13:54

Begynte nylig å sjekke ut de originale japanske episodene. Den største forskjellen er at temalåta er helt annerledes. Tror ikke jeg har lyst til å gå tilbake til dubba animé, selv Pokémon.

Trond Sinfour Borgersen

01.08.2016 kl.16:05

Når jeg var yngre var min fetter helt frelst etter Pokémon. Han er da 5 år yngre enn meg, og det var aldersgruppen som var de som fikk dilla på fenomenet. Selv var jeg uinteressert fra starten av, men har hele tiden visst om hvor populært og hvor mange som faktisk spillet dette.

Da vi spilte inn en episode om pokémon med Retrotimen (med Karl-Martin Hogsnes som gjest), måtte jeg se første sesong før opptak. Jeg skjønner nå hvorfor barn ble så oppslukt i dette. Jeg så mange av episodene i sesong 1, men datt ut når jeg hørte leste hvor mange episoder som er laget.. Nå koser jeg meg med Pokémon Go så og si hver dag. Hele familien går turer for å fange disse små lommemonsterene.

Drowzee

01.08.2016 kl.16:10

Finnes serien på DVD, eller Netflix? Tenker på den norske dubba versjonen.

AndyLonn

01.08.2016 kl.18:31

Drowzee: Den finnes på dvd, men dog bare på engelsk/japansk. Jeg hadde heldigvis lagret alt på en harddisk jeg fant, hvordan jeg fikk det dit en gang i tiden er det ingen som vet *host**host*

AndyLonn

01.08.2016 kl.18:32

Takker for alle tilbakemeldinger. Gøy å høre at jeg traff godt denne gangen.

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits