Anmeldelse: Pokken Tournament

Ettersom sommertørken har vært i full effekt og Pokemon feberen har nådd uante høyder, bestemte jeg meg for at det endelig var på tide å sjekke ut det nye Pokemon spillet alle snakket om. Nei, ikke Pokemon Go!, Det andre vet du, det som kom ut midt i mellom Street Fighter V, Hitman Intro Pack og Tom Clancy?s The Division tidligere i år. Jeg snakker selvfølgelig om resultatet av Nintendo og Namco?s samarbeid, Pokken Tournament

Lyst til å se en Video Anmeldelse i stedet for å lese: Klikk Her

Pokemon i slåssespill form har vært en drøm for mange i en årrekke nå. Verken Pokemon Stadium eller Super Smash Bros serien har helt klart å gjenskape magien fra tv-serien for min del, så nå når selveste Namco, som har fantastiske 3D slåssespill som Tekken, Soul Calibur og Naruto: Ultimate Ninja Storm på samvittigheten, skal få leke seg med Lomme Monstrene til Nintendo har jeg på følelsen av at dette kan levere i hvert fall noe av det jeg har lengtet etter. Og det begynner svært bra.

Istedenfor å tvinge et allerede etablert kamp system over på figurene fra Pokemon universet, har Namco istedenfor skreddersydd et system som føles både gøy å spille, samtidig som det harmonerer med spesialangrepene og de ulike fordelene hver Pokemon har.



 

Kampsystemet fungerer i to faser. «Field Phase» og «Dual Phase». I først nevnte trekker kamera litt ut og spillerne kontrollere sin valgte Pokemon rundt i en tredimensjonal arena. Her velger man innfallsvinkel og kan utmanøvrere angrepene til motstanderen. Når det landes et kraftig nok kombinasjons-angrep på en av deltagerne «Shifter» spillet over til «Dual Phase» hvor spille oppfører seg mer som et tradisjonelt 2D slåssespill der formålet er å lande lengre strenger med kombinasjonangrep, kontringsangrep eller grabs. Lander en av utøverne et kraftig nok angrep igjen «shifter» kampen tilbake til «Field Phase».

Det høres kanskje spesielt ut, og det er det til dels når man først setter seg ned med det. Men gir man det litt tid, så sitter det som smurt etter hvert. Jeg har vanskelig for å se hvordan Namco kunne ha løst dette på en bedre måte mens de samtidig skulle prøve å lage en opplevelse tilnærmet det mange av oss vokste opp med på TV skjermen. Systemet er overraskende dypt, men havner på den rette siden av «Lett å lære, vanskelig å mestre» balansegangen.

Utvalget av figurer er dessverre ikke mye å skrive hjem om. I hvert fall ikke hvis du hovedsakelig er interessert i første generasjonen av Pokemon slik som jeg er. Du kan, i begynnelsen, velge mellom 13 forskjellige Pokemon, og jeg kan ikke for livet av meg fatte hvorfor to av dem er Pikachu, spesielt med tanke på at de har 721 forskjellige Pokemon de kunne ha valgt mellom. Noen av favorittene mine fra Gen 1 dukker opp, Pikachu, Machamp, og Charizard er her, og jeg får nesten bare håpe at resten va dem er av interesse for de litt nyere Pokemon frelste spillerne.


Seriøst, Hvem er Chandelure, og hvor har de gjemt Blastoise?

Mange andre kjente, og ukjente, Pokemon dukker opp som såkalte Support Pokemon. Dette er oppladbare ekstra angrep du kan velge å ta med deg inn i hver kamp. Hver support Pokemon har sine helt særegne angrep eller «buffs» som i hvert fall gjør at du får lyst til å teste alle ut hver for seg, for å finne ut hva som passer spillestilen din best.

Hver av de 13 slåsskjempene har også en slags Overdrive modus, her kalt Synergy Burst, som lades opp iløpet av kampen og når spilleren lander kombinasjonsangrep, eller plukker opp Synergy Orbs fra kampområdet. Når Synergy Burst aktiveres åpnes en rekke nye angrep som er kraftigere enn de vanlige, og spilleren har nå muligheten til å trigge Pokemonnen?s Ultimate angrep som er dette spillets versjon av en Ultra i Street Fighter, eller en X-ray move i Mortal Kombat.


Klarer du å lande en Ultimate er runden så og si over

Historiemodusen er omtrent så tynn som den i det hele tatt kan bli. Pokemon trenerene har funnet en ny måte å lage sport ut av å få dyr til å slåss mot hverandre på, men nå står de ikke lengre bare på sidelinjene å roper ut ordre. For nå har de nemlig funnet en måte å synkronisere seg opp mot hjernen til Pokemonnene. Som en slik trener må du og monsteret ditt kjempe dere gjennom 5 forskjellige ligaer før du kan kalle deg mester, men vær på vakt: Med jevne mellomrom dukker en ny MewTwo (MewThree? MewFour?) opp for å ødelegge dagen for alle.

Når det kommer til historiemoduser i slåssespill er jeg en «take it or leave it» type fyr. Jeg digger måten Mortal Kombat har revolusjonert konseptet med en sammenhengende historie som blir fortalt, mens man sømløst hopper fra figur til figur, men jeg liker også Tekken sitt mer avslappede forhold til å bare la galskapen slippe løs etter spilleren har kjempet seg gjennom Arkade modusen i spillet. Pokken prøver å lene seg mest mot sistnevnte, men uten galskapen og glimtet i øye Tekken har. Det som står igjen er en ganske kjedelig fortelling med noe ganske masete og uinteressanne figurer.

Utenom historiemodusen har spillet: En treningsmodus som faktisk lærer deg spillet på en god måte (Pokken 1 ? Street Fighter 0). En lokal Versus modus hvor du kan slåss mot en kompis på samme konsoll hvor den ene bruker Gamepad skjermen og den andre bruker Tven.n  En overraskende robust online del som har den beste netkoden jeg har sett på lenge. Og et Single Match alternativ hvor du kan enten kjøre vanlige kamper mot en datastyrt motstander eller kan ha det litt gøy med en modus hvor Synergy bonusene på nivået er byttet ut med forskjellige status effekter som gir spilleren som plukker dem opp enten en ulempe eller et fortrinn over motstanderen.

Det finnes to figurer og en håndfull baner som låses opp av å spille gjennom historiemodusen, og for hver kamp du vinner får du «penger» du kan bruke på å velge hvordan avataret ditt (det son de du spiller mot online ser før kampen) skal se ut, og that?s it.

Pokken Tournament er et gøy spill som jeg ser for meg at jeg kommer til å spille litt fremover med sønnen min, eller når jeg har kompiser på besøk, men stort mer enn det tror jeg ikke det blir etter at jeg har fullført historiemodusen. Jeg er imponert over hva Namco har klart å levere her, og jeg er virkelig overrasket at det var et Wii U spill som skulle gi meg den beste online slåssespill oppølevelsen jeg har hatt på lang tid.

Spillet kjører bra og ser bra ut til tross for å være på en eldrende plattform, og hadde det hatt noen flere figurer og litt spennende innhold som kunne låses opp tror jeg at jeg hadde hatt vanskelig for å legge Pokken Tournament fra meg.

Fortsatt sugen på mer Pokemon? Les Captain Clueless sin blogg om hvorfor det er spillets feil at du ikke klarer å fange noe i Pokemon Go!
Lurt på om Furi er noe for deg? Kristian Greiner sin fantastiske serie "Funnet i en Skuff" tar for seg spillet, og han er ikke mye nådig.

5 kommentarer

Kristian Greiner Ådnesen

06.08.2016 kl.12:52

"Chandelure." Hva i faen. Prøver de i det hele tatt på det kontoret?

Spiller type noen rolle når man slåss?

AndyLonn

06.08.2016 kl.13:04

Kristian Greiner Ådnesen: Nei, det tror jeg ikke. Bare i forhold til hvilke angrep du har

Znippen.no

06.08.2016 kl.13:03

Så kult :D Håper du har en flott dag! Feel free til å ta en titt innom min nye blogg og følge den på facebook :)

Kristian Greiner Ådnesen

06.08.2016 kl.13:10

Det er da veldig rart, men gir mening i forhold til hvor lite Pokemon du har å velge mellom. Hvis man skulle satt opp Blastoise mot Charizard er det ingen diskusjon over hvem som vinner, men det hadde ikke gitt mening i forhold til et fighter-spill noe som får meg til å lure på om dette var noe som ga mening i det store og hele når serien har et helt kinesisk dynasti av figurer å velge mellom men kun gir deg 16 stykk å velge mellom.

Takk for shoutout forresten.

AndyLonn

06.08.2016 kl.13:28

Kristian Greiner Ådnesen: My pleasure, Funnet i en skuff er fantastisk

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits