Anmeldelse: Deus Ex: Mankind Divided

Deus Ex er en serie som absolutt alle bør få med seg. Med grensesprengende dybde og muligheten til å takle en hver situasjon på den måten "man selv vil" blåste Warren Spector og kompani, med det første spillet, lokket av en sjanger som etterhvert begynte å bli tom for ideèr. Oppfølgeren snakker vi kanskje ikke så høyt om, men for 5 år siden fikk vi gjennom Human Revolution et gjensyn med Deus Ex universet som, kronglete boss-kamper til tross, så absolutt gav mersmak.

Enter: Mankind Divided. Dette har jeg definitivt bedt om.

I en fremtid ikke så langt fjernet fra vår egen har teknologien forlengst tatt igjen naturen, og menneskets neste steg er såkalte Augmentations. Erstatninger til både vitale organer og lemmer har gitt mennesket en ny evolusjonær gren å bryne seg på og, som følge av hendelsene i slutten av Human Revolution, er ikke alle så happy for det. Etter et terrorangrep hvor Augmented (mennesker som har "forbedret" seg gjennom teknologi) ble tvunget til å gå amok, begynner verden å stille seg viktige spørsmål. Har disse mekaniske forbedringene til naturens design livets rett, og til hvilken pris?

Dette setter teppet for handlingen i spillet hvor ufrivillig Augmented Adam Jensen nok en gang må spore ned en konspirasjon som setter livet til flere millioner uskyldige i fare. Der Human Revolution kanskje føltes litt for "out there" med referanser til Illuminati og misinformation fra media, roter Mankind Divided mye av det ned til noe vi i disse dager alle kan kjenne oss igjen i: faren for terror, 

Jeg har alltid satt pris på rollespill, enten Cyberpunk eller Middelalders Fantasi, sin evne til å rette ett skråblikk mot vår egen hverdag og historie. Måten Augmented lever segregert fra resten av menneskeheten føles rett ut av fascismens håndbok fra midten av 1900 tallet, men også ideologien bak terroristenes handlinger, rekrutterings prosess og skremselspropaganda oppfatter jeg som en kommentar til hvordan enkelte grupper opererer i disse teknologiske dager. Mye historien i Mankind Divided er skrevet med en skarp penn, og jeg kan nesten ikke vente på fortsettelsen.

Hvis du har spilt et Deus Ex spill tidligere vet du mye av hva du har i vente: Et spill som kombinerer karakterbyggingen fra rollespill, komplett med evner som kan oppgraderes og dialoger som styrer retningen i spillet, sammen med følelsen av å spille et  førestepersonskytespill med cover elementer. 


En av Crysis's beste elementer dukker opp i Mankind Divided. "On the fly" tilpassing av våpnenes funksjoner

Som spiller har du fritt valg til hvordan du vil håndtere en hver situasjon. Du kan gå inn "Guns Blazing", prøve å snakke deg forbi en vakt eller to, eller snike deg umerket inn, hente det du trenger å snike deg ut igjen. Du er aldri låst til den ene eller den andre, og går førstevalget i dass ja da switcher du taktikk og prøver igjen. 

Ulikt Human Revolution så har ikke XP systemet vektlagt sniking som "den rette måten å spille på", men læringskurven er bratt for å kunne overleve i åpne kamp situasjoner, og spesielt på konsoll hvor sikte nøyaktigheten til mus og tastatur er dårlig overført til kontrolleren. Derfor kan det for enkelte føles ut som om Mankind Divided behandler alternative spillestiler dårligere enn hva den gjør sniking. Men hvis du speccer karakteren din riktig, velger det rette øyeblikket å angripe sammen med de rette målene er ingen måte å spille Deus Ex på å anse som "feil måte".

I Mankind Divided får spilleren tilgang til de fleste oppgraderingene fra det forrige spillet, men også en rekke nye og spennende evner, som for eksempel Tesla armen, en ny måte å kue ned soldater som er et must for de som vil prøve på en pasifist gjennomspilling. 

Tesla

Rollespill nå til dags liker å skryte over hvor dynamiske de er. "Historien du blir fortalt, står å henger på dine avgjørelser". Som regel betyr dette at du med jevne mellomrom får presentert et binært valg som enten er "100% Good Guy" eller "Evil Scumbag".Utviklingen til historien føles sjelden så dynamisk som utviklerne skal ha det til, og da tenker jeg spesielt på spill som Mass Effect (som ellers er ett av mine hjertebarn). 

Når jeg spilte gjennom Mankind Divided fikk jeg følelsen av at dette, sammen med fjorårets The Witcher 3, er de eneste spillene jeg har spilt de siste årene som faktisk holder dette løftet. Situasjonen rundt deg former seg dynamisk etter valgene du tar, både de åpenbare og de mer diskre. Flere ganger i løpet av spillet oppdaget jeg at den "lille tingen" jeg gjorde mye tidligere i spillet hadde en enorm konsekvens for meg senere og resultatet av sånne opplevelser gjør at universet rundt Adam Jensen føles så mye mer levende enn hva de fleste rollespill klarer å levere. Som om det skjer ting i kulissene spilleren ikke nødvendigvis er direkte vitne til, men som likevel fargelegger hele opplevelsen.

Kortere enn samtlige forgjengere klokket jeg spillet inn på rundt en 13 timer, med noe forventet lengre spilletid om en tar seg tid til å utforske hver eneste krik og krok av spillet, "som seg hør og bør". De som var skuffet over slutten til Human Revolution, og dens "Choose Your Own Adventure" tilnærminger har ingenting å frykte hva Mankind Divided har i ventet. De siste tre timene av spillet er desidert spillets bestet.

På det tekniske viderefører spillet det Human Revolution starte for 5 år siden, og som følge av dette føles noen små ting her og der littegrann utdatert. Måten spillet fryser alt som skjer rundt spilleren når det spiller av "Takedown" animasjonene eller kutter til svart når det skal vise filmsekvenser som likevel er tegnet av spillmotoren stakk seg litt ut som "gammeldags", men det gikk ikke lange tiden før jeg ikke lengre la merke til det.

Ytelsen på konsollene er dessverre ikke helt optimal, men hvis det jeg hører om PC versjonen av spillet er sant så er det på ingen måte uholdbart. Utvikler Eidos Montreal burde kanskje vurdere en ny spillmotor til neste spill, men til Mankind Divided fungerer det sånn passe. Kanskje en ny motor også hadde hjulpet på å få den kunstige intelligensen opp på et nivå som holder dagens standard også, men nå er jeg pirkete altså,

Byene man besøker og måten de gjengir den futuristiske dystopien gjennom både bilde og lyd er superb og komponist Michael McKenna har nok en gang levert sakene i et lydspor som kommer, i likhet med lydsporet til Human Revolution, til å gå sin seiersgang, ihvertfall på Spotify kontoen min. Stemmeskuespillet er fortsatt sånn passe, men det løftes av en og annen iskald levering av et godt skrevet manus.

Jeg kunne trukket spillet noen poeng her og der for både dårlig håndtering av forhåndsbestillings bonuser, mikrotransaksjoner i et fullpriset spill og en heller kjip flerspiller del, men ingen av de tingene ødelegger på noen som helst måte opplevelsen jeg hadde med spillet.

Et spill som gjør det en oppfølger skal. Deus Ex: Mankind Divided bygger videre på alt det Human Revolution gjorde rett, og tar det til nye høyder. Spillet grep tak i meg med dybden av hva spillet tillater en å gjøre, en god historie og en cliffhanger som på ingen måte føles overflødig. En seriøs utfordrer til min liste over "Årets Spill"

 

#spmg #spillmagasinetreview #eidos #DeusEx #MankindDivided #SquareEnix

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits