Tilbakeblikk: Nintendo Wii U Del 1



 

Dette blir et tilbakeblikk i tre deler for å ikke skremme dere helt vekk med en hel vegg full av tekst, mens jeg her i den første delen ser litt på Wii U sin lansering og hva som gikk galt der, snakker litt om hvordan jeg ser på Nintendo nå i herrens år 2016 og lister de fire spillene jeg personlig har likt best i løpet av konsollens levetid. Del 2 kommer til å være en liste over hvilke spill vi som familie har likt best, og i Del 3 tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om Wii U som en bakover-kompatibel konsoll, og hvordan det har vært til konsollens fordel. Når del 2 og 3 er ferdige skal jeg linke til dem her.

Det ser unektelig ut som Nintendo's nåværende flaggskip konsoll er i ferd med å seile inn i solnedgangen. Forumene renner over med rykter og spekulasjoner om Nintendo sin neste konsollsatsing, Kodenavn NX, og hvis vi skal tro kilder som Eurogamer er en offisiell annonsering og fremvising av konsollen nært forestående. Med dette i tankene, og det faktum at det bare gjenstår en liten knippe med spill som skal lanseres til Wii U, tenkte jeg det var på tide å se tilbake på noen spill som har vært med på å definere systemet, og gjort den til den mest brukte konsollen her i huset.

Stakkars lille Wii U, Den fikk på ingen måte den lanseringen den fortjente. Etter å ha rotet til markedsføringen rundt konsollen så pass at til og med undertegnede ikke var klar over at det faktisk var snakk om en ny konsoll og ikke bare en ny tablet kontroller da den først ble annonsert, gjorde hypebølgen for den tids Neste Generasjon med konsoller (PS4, XbOne) sitt for å dempe entusiasmen rundt det som skulle bli arvtageren til en av de mest solgte konsollene gjennom tidene. Nådestøtet for den mislykkede lanseringen? Ingen "Nye" Mario eller Zelda spill innenfor lansering vinduet.

Med relativt svake salgstall gjennom hele sin snart fire år lange levetid ser mange på WIi U som en flopp. Med "bare" 13 millioner konsoller solgt, og et software salg på rundt 88 millioner havner konsollen på desidert sisteplass av Nintendo sine hjemmekonsoller, hvis vi ser bort fra Virtual Boy og N64DD som begge aldri fikk en ordentlig lansering. Bak både Gamecube og N64, som respektivt hadde 21 og 32 millioner solgte konsoller. og over 400 millioner solgte software titler mellom seg.


Misforstå meg rett Nintendo, Nintendoland var gøy det, men et nytt Wii Sports var det ikke!!

Men dårlig timing, markedsføring og salgstall til tross, har ikke dette stoppet konsollen fra å bli en hit her i hjemmet, og flere av de jeg snakker med som eier konsollen er godt tilfredse med utvalget spill Nintendo har klart å skrape sammen til konsollen. Støtte fra tredjepartsutviklere har ikke vært noe Nintendo har vært god på etter Super Nintendo'ens tid, og det er ikke overraskende for meg at så mange utgivere har valgt å ikke prioritere konsollen. Til syvende og sist er det et snev av sannhet i det mange sier: "Det virker som Nintendo lager maskinvaren sin slik de selv ønsker den, og ikke så glemmer de å instruere utviklerne de vil ha med på laget om hvordan den best kan utnyttes."

Men når folk vil snakke om hvordan Nintendo må skjerpe seg hvis de i det hele tatt ønsker å ha en sjanse til å konkurrere med Sony og Microsoft, presenterer jeg ofte mitt syn på saken slik: Man kjøper ikke Nintendo for å spille det nyeste Call of Duty eller Batttlefield, Man kjøper Nintendo for å spille Mario, Zelda, Super Smash Bros. eller Pokemon. Nintendo trenger ikke konkurrere mot Sony og Microsoft, så lenge de kan tilby en rimelig "side konsoll" som folk ønsker å kjøpe på grunn av spillene man kun får hos Nintendo. Det er her jeg føler Nintendo må overbevise oss med hva enn NX kommer til å bli.

Kjære Nintendo: Vis oss hvorfor vi trenger denne konsollen nå som de aller fleste enten har en PlayStation, Xbox eller en heftig gaming PC. Vis oss hvorfor Zelda: Breath of the Wild er et spill som bare må oppleves, eller hvordan det neste store Mario spillet skal overraske oss på samme måte som Super Mario Galaxy en gang gjorde. Dere klarte det med Wii og Nintendo DS, Dere kan klare det igjen.

Men for å ikke vandre for langt ut på digresjonens gren: Her er de fire Wii U spillene jeg liker best:

Splatoon

Barn liker skytespill. Det er en tung pille å svelge for noen foreldre, men sannheten svir. Når jeg vokste opp ble det mer og mer fokus på å sette restriksjoner for å verne barna mot de store slemme skytespillene, spesielt når spill som Grand Theft Auto etterhvert gjorde sitt inntog. Men hva med å heller møte barna på deres egen arena, og heller lage et skytespill for barn? Det var akkurat det Nintendo bestemte seg for å gjøre med Splatoon og fy flate så gøy det er. Call of Duty sin action film tilnærming av realistiske konflikter er byttet ut med et fantasifullt univers bebodd av såkalte Squid-Kids som driver sin versjon av en slags paintball territorie krig.

Kickeren med Splatoon er at det er så fantastisk fargerikt, fult av personlighet  og ikke minst GØY at det i mine øyne er et langt bedre skytespill enn de fleste AAA flerspiller skyespill. Med et herlig soundtrack. en gøyal og vanedannende flerspiller som jeg og samboeren ble sittende å spile lenge etter sønnen vår hadde tatt kveld. Splatoon byr på en morsomm skytespill opplevlese som ikke blir tynget ned av verken kjipe medspillere, mikrotransaksjoner eller at man må ha Season Pass for å få fulle opplevelsen. For Splatoon har nemlig, flere innholdsoppdateringer til tross, ingen form for DLC som splitter brukerbasen, noe som jeg tror har bidrat til at spillet fortsatt har en ganske aktiv brukerbase. Til og med nå, 1,5 år etter at spillet kom ut, er det lekende lett å finne noen å spille med.


Oh, Flock off, Featherface.

Bayonetta 2

Kontrastene er store på denne listen. Der Splatoon er et spill du kan spille med barna dine, er Bayonetta 2 et spill du helst ikke bør spille med noen andre enn deg selv, i et mørkt rom, mens gardinene er trukket foran vinduene. Herlig vulgært, latterlig overdrevet og på grensen til sinnssykt er Bayonetta 2 den typen oppfølger som skrur absolutt alt opp til 11. Kampene mellom heksa vår og englene er drøyere enn noen gang, historien går... steder, og selve spillingen har aldri vært bedre innenfor sjangeren.

Det skulle da bare mangle, når selveste kongen av Character Action spillene Hideki Kamiya og resten av Platinum Games står ved roret. Men Platinum sine siste spill har vist at selv de kan snuble. Men det er noe de heldigvis ikke gjør med Bayonetta 2, og dermed klarer de å levere det jeg anser til å være det beste spillet innenfor Action Hack n' Slash sjangeren.

Tokyo Mirage Sessions

Det er i slike stunder som dette jeg tviler på min egen objektivitet. Er Tokyo Mirage Sessions # FE så bra som jeg skal ha det til? Jeg fullførte det jo bare for et par dager siden, og har på den måten ikke fått noe særlig avstand til spillet. Men Fremtidens-Anders Be Damned! Anders Anno 13/09/2016 erklærer dette det beste rollespillet som er tilgjengelig på Wii U, og kanskje det beste JRPG spillet denne generasjonen.

Alt som trenger å bli sagt om dette spillet, har jeg sagt i min omfattende anmeldelse, men noen stikkord føler jeg er på sin plass. Persona. J-pop. Shin Megami Tensei, Fire Emblem, Japansk galskap. Best Girl=Eleonora, Tiki=Waifu. Spill spillet så forstår du.

Super Mario Maker

Spillet som vant Giant Bombs Game of the Year 2015, og havnet på #7 plass på min egen liste. Navnet sier seg selv. Det er et spill hvor du kan lage, dele og prøve andre sine Super Mario baner. Dette spillet alene rettferdiggjør hele gimmicken med Tablet kontrolleren som Wii U kommer med. Nå skal det sies, at jeg setter pris på GamePadden uansett, ettersom den gjør multitasking som: Sitte på sofaen å spille mens samboeren ser på søppel tv enda lettere, I tillegg har GamePad kontrolleren en hendig liten 3.5mm jack jeg kan plugge QuietComfort headsettet i så jeg slipper å høre noe som helst av det de sier på verken Paradise Hotel eller Skam, mens jeg fortsatt er en god kjæreste, (tror jeg...) Men nok om kontrolleren, tilbake til spillet:

Nintendo har nok en gang klart å gjøre så og si alt rett med spillet. Det er lett å finne nye baner og nye skapere å følge, og det mest geniale for folk som meg; Du trenger ikke lage noe som helst for å kose deg med spillet. Når det kommer til brukerverktøyene tilgjengelig for å lage eget innhold i spill som Little Big Planet eller Project Spark, føler jeg de ofte drukner i sin egen kompleksitet. Men i Super Mario Maker er alt lekende lett å forstå seg på. Hvem som helst kan designe både enkle og komplekse baner, og hvis man bare liker å spille 2D Mario spill, så går man i teorien aldri tom for innhold med Super Mario Maker.

Eneste som gjenstår nå er at folk begynner å innse at Super Mario Bros 3 er den beste templaten man kan bruke, slik at jeg slipper å se så hersens mange Super Mario World baner.  SMB3 > SMW. YEAH I SAID IT....

Så der har du listen over mine fire favoritt spill til "floppen" Nintendo Wii U. Heng dere på del 2 når jeg lister enda flere tittler som har fenget, ikke bare meg, men hele familien Sørensen Lønning. Stay Tuned.

#WiiU #NX #Nintendo #ToppFire #Del 1 #Tilbakeblikk

4 kommentarer

Kristian

13.09.2016 kl.21:24

Nå har jeg ikke rørt Nintendo-konsollene selv bortsett fra når jeg er på besøk hos folk, men heller sett hele opplevelsen på avstand. Det virker for meg som om Nintendo faktisk lager spillkonsoller for spillere , i stedet for den evige oppoverbakken PS4 og XB1 trør i for å bli mer som en PC. Det er også som du sier slik at tredjepartsutviklere har de vært dårlige med og det ser man klart i spill som Metroid: Other M hvor Team Ninja satt ved roret, og noe særlig til interessant historiefortelling får du enkelt og greit ikke hos folk som har brukt brorparten av budsjettet og karrieren sin på å animere pupper i bikinier så små at jeg ikke er sikker på at de eksisterer i Dead or Alive: BOING eller hva pokker det heter.

Splatoon skal de jammen ha kudos for, da det faktisk beviser at den gjengen fortsatt klarer å ha originale ideer i stedet for å vade i de samme traktene, beat for beat rundt Mario, Zelda, Super Smash, kanskje en ny Metroid-tittel, men vent, MER MARIO. Åh, og her er noe Fire Emblem eller no'...

Super Mario Maker har jeg vanskelig for å ta seriøst, for det virker på meg som om de bare har skrevet seg inn i et hjørne. Først er han rørlegger, så er han lege, så skal han lære deg å stave, så skal han i verdensrommet, så er han en furry, så er han i verdensrommet enda en gang og nå er vi her, og man kan spørre seg selv om Super Mario Maker er noe man bare gjør når det såvidt er mer å gjøre med serien. Alle har vi vel vokst opp med Mario, men er noen egentlig spent lengre på hva den fyren finner på?

AndyLonn

13.09.2016 kl.22:25

Kristian: Jeg er så enig. Nintendo lager spill og konsoller jeg er interessert i, noe som blir mindre og mindre tilfelle med Playstation og Xbox, hvor jeg kan få de fleste spillene på PC (gjelder dobbelt for Microsoft som gjør sitt ytterste for å forsikre seg om at jeg aldri kjøper en ny Xbox med sitt Xbox Anywhere program)

Du kan så si når det kommer til Mario. Jeg ønsker meg et nytt 3D mario spill, men har ingen anelse av hva jeg har lyst på i et nytt 3D mario spill. Mario 64, Sunshine og Galaxy har liksom gjort alt allerede

Kristian

13.09.2016 kl.23:01

Hva tenker du om Bayonetta som karakter og hva hun representerer?

Er liksom under det varige inntrykket av at film og spill ikke klarer å skrive sterke kvinnelige figurer uten at go-to-svaret alltid skal være å banke dem opp og brenne all dritten deres (f.eks Tomb Raider, Kill Bill,) og når de prøver å ikke gjøre det ser det bare enten idiotisk eller merkelig ut (Bombshell, Lollipop Chainsaw, alle Dead or Alive-spill.)

Bayonetta er liksom litt mer.. eh, unik, kanskje? Men jeg får liksom følelsen av at det finnes forum der ute som brenner seg selv levende over det faktum at alt hun gjør er veldig... fetisj-aktig. I Lollipop Chainsaw også, men i begge disse tilfellene er det jo etablert at dette er karakterer som har kontroll over seg selv til en hver tid

AndyLonn

14.09.2016 kl.00:00

Kristian: Jeg er av samme oppfatning som deg virker det som. Hun er en fetisjert kvinnelig powerfantasy, ikke ulik Marcus Fenix eller Duke Nukem

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

26, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits