Anmeldelse: God Eater 2: Rage Burst

Jakt på svære monstre? Check!
En rekke forskjellige våpen å utruste seg med? Check!
Tilgjengelig på både PS4 og PC? Dobbel Check!
...
Hva er det da som mangler egentlig??

Etter den gigantiske suksessen Capcom har hatt med Monster Hunter serien er det ikke rart å se at flere har prøvd å kopiere suksess oppskriften.

Format: PC, PS4, PSVita
Sjanger: Action, RPG
Utg. dato: 30.08.2016
Fikk jeg kode til spillet fra utgiver: Ja

Blant dem finner du spill som Soul Sacrifice, Freedom Wars, og hva denne anmeldelsen angår; God Eater. Det første spillet i serien fikk en litt lunken mottagelse, men fant likevel sitt publikum hos de som ønsket en litt annerledes vri på Monster Hunter serien.

Skru klokken frem seks år og vi befinner oss i nuet. Monster Hunter går fortsatt sin seiersgang på Nintendo 3DS, til tross for at det nå finnes hele fem God Eater spill tilgjengelig på flere av Sony sine plattformer hvor hele TRE av disse er oppgraderte versjoner av orginalspillene God Eater og God Eater 2. Man skulle nesten tro at denne serien virkelig hadde mye å by på, ettersom både Sony og Bandai Namco begge satser hardt på at disse spillene skal lykkes.


Skytevåpnene er en av de mest åpenbare avvikene fra Monster Hunter oppskriften

På overflaten ser Monster Hunter og God Eater serien kanskje til forveksling like ut, sett bort i fra Sci-fi settingen til sistnevnte, men dette er dog noe misledende. God Eater 2: Rage Burst prøver å emulere Monster Hunter så godt det kan, med et større fokus på både historien og karakterene du møter på veien, men klarer til syvende og sist ikke nå Capcom sin fantastiske serie til knærne en gang.

La meg forklare:

Oppbyggingen av premissene er like. Menneskeheten er truet av en rekke fryktinngytende monstre og du er en av de heldige utvalgte til å ta denne trusselen ved hornene. Spillet gir deg en rekke våpen å velge mellom, flere lagkamerater du kan enten velge å ta med deg eller la være hjemme, og tid til å forberede deg på oppgaven.

Men når du først reiser ut på et oppdrag begynner forskjellene å syneliggjøre seg betraktelig. I stedet for et stort kart med forskjellige små områder som er avgrenset hverandre av en lasteskjerm, slik det er i Monster Hunter, får du i God Eater 2: Rage Burst et stort område du kan boltre deg i på jakten etter monsteret du søker. I stedet for fredelige omgivelser bebodd av både flora og fauna, er det oftere enn ikke det samme verftet eller ruinene av et slott, med kjedelig design og en rekke monstre som vil deg til livs som møter deg.


Monstrene ser bra ut, men alt annet ser utsom det stammer fra PS2-eraen

Kampsystemet er like dypt som en søleputt og krever verken øvelse eller forståelse for å mestre. Her gjelder det å mashe knapper mens du samtidig holder et øye med utholdenheten til spillerkarakteren frem til dyret blir lei seg og bestemmer for å dra hjem. Du løper så etter det med våpenet i hånden, i håp om å felle det majestetiske dyret en gang for alle. Våpenet ditt er utstyrt med en God Arc som kan bite monsteret du slåss mot, noe som gjør deg litt sterkere i en gitt periode, og kan også transformeres om til et skytevåpen som i likhet med resten av våpnene krever ingen som helst mestring for å bruke.

Våpnene er effektive, det skal de ha, men følelsen du som spiller får når hvert slag eller skudd lander på byttet ditt kan sammenlignes med følelsen av å slå en elefant i beinet med en våt loff. Det er ingen følelse av kraft bak verken slagene eller skuddene vi som spilleren kan kjenne på, og tiden det tar å felle et monster er uhorvelig langdradd med tanke på at spillet verken byr opp til eller for den sagt skyld tilbyr en variert måte å angripe på. Man løper bare rundt i 10 til 15 minutter og slår på monsteret til animasjonen av at dyret legger seg ned for å dø spilles av. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha mestret absolutt ingenting.

Dette henger også i sammen med at monstrene rett og slett ikke er utfordrende. Nå skal ikke jeg på noen måte påstå at jeg har sett alle monstrene God Eater 2: Rage Burst har å by på, jeg har ikke fullført spillet og det kommer jeg heller ikke til å gjøre, men jeg føler at det i det minste kunne prøve å emulere de rette tingene fra Monster Hunter. Nemlig følelsen av å ha kjempet en lang og variert kamp mot et beist som absolutt ikke vil at du skal lykkes.

God Eater 2: Rage Burst prøver også å fortelle en historie om en verden som har gått til grunne, og de få tapre sjelene fra Fenrir's Far East Branch, som prøver å ta tilbake verden fra disse monstrositetene. Men når hvert snev av historie som er blir forsøkt fortalt gjennom kjedlige pretensiøse samtaler med lagkameratene i mellom oppdragene og keitete animerte sekvenser hver gang noe av betydning skjer, dreper dette alt av moment det heller tamme gameplayet hadde bygd opp. At lagkameratene er preget av å være japanske stereotyper av hvordan vi i den vestlige verden liksom skal være er heller ikke særlig givende.  The Anime is strong in this one.


Ta å kle på deg Nana, dette sømmer seg ikke for en 17 åring en gang,,,

God Eater 2: Rage Burst er først og fremst en oppusset versjon av God Eater 2, som kom ut for snart tre år siden på både Playstation Portable og Playstation Vita. Hold det i tankene når jeg nå skal prøve å beskrivee hvordan spillet visuelt sett tar seg ut på de nye plattformene. Det er som om hvis Bluepoint (som tok seg av HD utgavene av Metal Gear Solid serien) tok venstre alle stedene de egentlig tok høyre når de pusset opp Peace Walker. Jeg vil tro det er en tricky ting å pusse opp et spill som ble gitt ut på relativ svak maskinvare slik at det skal passe inn på nyere maskinvare og samtidig ta seg bra ut, men likevel var dette en versjon som var tiltenkt både Playstation 4 og PC, det burde se bedre ut enn et helt greit Playstation 2 spill.

Til tross for dette ser mye av det helt greit ut. Monstrene er flotte, og cellshadede karaktermodeller av både spillerfiguren og vennene hans tar seg greit ut. Men alt i alt føles mye av det uinspirert, ikke overraskende med tanke på maskinvaren det stammer fra men likevel. Jeg hadde forventet mer av et spill som kommer ut i herens år 2016. Lyd-designet er også litt under par. Et nu-metal soundtrack akkompagnert av et labert stemmeskuespill gjør absolutt ingenting for å holde på interessen min. Rent ytelses messig kjører spillet med en beinhard bildefrekvens på 60, noe som på sin side definitivt er positivt.

Jeg ser ikke bort i fra at God Eater 2: Rage Burst kunne vært litt mer givendes om man for eksempel hadde spilt med venner, noe spillet faktisk åpner for. Det er akkurat hjernedødt nok til at det hadde fungert som et spill jeg og kompisene kunne samlet oss rundt mens vi pratet om livets mystikk og mysterier over Discord eller Skype, men da hadde det bare vært for å spille for spillingens skyld. Det finnes mange spill jeg heller ville spilt sammen med dem, for eksempel Monster Hunter 4 Ultimate, eller Monster Hunter Generations...

Jeg har ventet en stund på et spill som kan gi meg en Monster Hunter-like opplevelse på enten PC eller konsoll. Dessverre er God Eater 2: Rage Burst ikke mye mer enn en svak etterligning, satt sammen av halvhjertede konsepter og en historie jeg fint hadde klart meg uten. Det er synd, for potensialet for at det kunne vært et bra spill er der, og hadde historien eller presentasjonen sammen med kampsystemet vært bittelitt bedre hadde det nok klart å holde på oppmerksomheten min litt lengre,  men til syvende og sist er jeg utrolig skuffet over det jeg fikk servert.

#spillmagasinetreview #bandainamco #GodEater #RageBurst #PS4 #PC #PSP #PSVita

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits