Anmeldelse: Sonic Boom: Fire & Ice

Som en livslang Sonic The Hedehog fan føles det rart å si at jeg sjelden gleder meg til nye spill i serien, og da kanskje spesielt spillene som knyttes opp mot Sonic Boom. Misforstå meg rett, Jeg liker tv serien for det den prøver å være, SEGA sitt noe halvhjertede forsøk på å ape etter Adventure Time og/eller Rick and Morty, men hver gang jeg i det hele tatt tenker på det forkastelige Sonic Boom: Rise of Lyricspillet på Wii U, kjenner jeg at jeg blir mektig irritert på hele Sonic Boom konseptet. Så derfor var ikke forventningene akkurat skyhøye når det kom til Sonic Boom: Fire & Ice på Nintendo 3DS, noe som til slutt ville vise seg å virke til spillets fordel.

Sonic Boom, for de av dere som ikke vet, er den hippe, mer edgy og tidvis morsomme versjonen av Sonic The Hedgehog universet. Sonic er en selvgodhipster-douche, Tails er oppdratt av internett meme kultur. Amy er... faktisk en bedre versjon en det vi har sett tidligere, Knuckles er en testosteron-fylt, men velmenende tulling og nykommeren Sticks er paranoid og tror systemet er ute etter å ta henne.

Format: 3DS/2DS/N3DS
Sjanger: 2D Plattformer
Utg. dato: 30.09.2016
Fikk jeg kode til spillet fra utgiver: Ja

Dr. Ivo "Eggman" Robotnik er fortsatt skurken, men fremstilles også som en mye mer komisk skurk enn tidligere. Planene om verdens herredømmer er oftere enn ikke byttet ut med planer om å overgå Sonic på en eller annen måte. Alle bor på samme øy, og bedriver stort sett dagene sine med daffing og annet tidsfordriv, tilsynelatende lykkelig uviten om alt som har med Kaos emeralder å gjøre...

Etter å ha snublet over Dr. Robotniks nyeste plan om å samle sammen den mystiske energien fra Ragnium krystallene for å lage en robot som er raskere enn Sonic, må helten vår og vennene hans stoppe såkalte Ragnium Fissures fra å gjøre ugjennopprettelig skade på naturen. Det verken Robotnik eller Sonic er klar over dog, er at en av Robotnik sine tidligere robot-kreasjoner, elskverdig kalt D-Fect, nå er i ferd med å løpe løpsk og det er ikke nødvendigvis heldig for noen av dem.


A Sonic of Ice and Fire

Historien matcher tv-serien godt og inneholder noen oppriktig morsomme øyeblikk, hvis du liker humoren i tv-serien eller serier som Adventure Time er det mye av det samme man blir servert her, en god blanding av barnslig humor kombinert med pop kultur referanser rettet mot et eldre publikum. Stemmeskuespillet og animasjonene holder også standarden satt av tv-serien noe som hjelper veldig på presentasjonen, noe spillet sårt trenger. For både musikken og det generelle designet på nivåene har vært så mye bedre i tidligere sonic spill, og tidvis føles det ut som om Sonic Boom: Fire & Ice sitt nivådesign er en lavbudsjettsversjon av Donkey Kong Country: Tropical Freeze

Selve spillingen er klassisk 2D Sonic plattforming, men med en betydelig vri. Alle figurene har muligheten til å bytte mellom Fire og Ice modus i et system ikke ulikt det man finner i Ikaruga og andre spill som har polaritets-evner som dette. Målet er fortsatt å komme seg til enden av nivået, og "Gotta Go Fast" designet virker til å ha vært et fokus hos utvikleren. Etterhvert som nivåene blir mer og mer komplisert må spillerne raskt bytte mellom evnen til å fryse vann om til solide plattformer, eller å tine dem for å komme gjennom dem, noe som virkelig setter refleksene på prøve

Man begynner naturligvis spillet som Sonic selv, mens man etterhvert låser opp både Amy, Tails, Knuckles og Sticks som alle også har sine særegne evner. Sonic kan dobbelhoppe, bruke Spindash og en slags Aerial Dash som kan knuse gjennom enkelte objekter. Amy har hammeren sin som kan brukes til å slå ned hinder som er merket med hammeren. Tails kan fly lengre avstander ved hjelp av oppdrift og bruke et energivåpen til å knuse blokker, Knuckles kan grave seg ned i enkelte bakker. samt gli gjennom luften, og sist men ikke minst: Sticks har en boomerang som kan styres frem til mål i det fjerne.


Robotnik vil jevnlig utfordre Sonic til kappløp... ingen vet hvorfor...

Man kan sømløst bytte mellom alle fem heltene når som helst i spillet, og flere av nivåene tar høyde for at spilleren gjerne vil prøve forskjellige måter å fullføre nivåene på, ved hjelp av alternativer ruter og lignende som seg hør og bør i et Sonic spill. Selv om spillet på sett og vis oppmuntrer spilleren til å eksperimentere med de forskjellige figurene, blant annet for å samle sammen alle samleobjektene spillet har å by på, ble det til at jeg oftere enn ikke bare holdt meg til Sonic hele veien gjennom nivåene, og byttet bare hvis det ble ytterst nødvendig. Det fordi Sonic rett og slett er milevis mer gøy å spille som enn alle de andre tilsammen.

Tidvis dukker det opp alternative nivåer som byr på slags mini-games som for eksempel en Steel-Diver etterligning hvor man styrer Tails i en ubåt på jakt etter skatter, En Shoot-em up variant hvor man ved hjelp av luftbåten til Tails skal kjøre opp en elv, eller en variant hvor man skal navigere en konstant løpende Sonic frem til et mål. ikke helt ulikt gameplayet fra mobilspillet Sonic Dash. Disse distraksjonene blir stort sett ikke mer enn filler innhold for å dra ut tiden man kan bruke på spillet, og selv om ingen av dem er forferdelig dårlige, er ingen av dem særlig verdt tidsinvesteringen heller.

Boss-kampene i spillet er verdt å trekke frem. Ikke fordi de er så veldig gøy å spille eller at de er utfordrende, men den smarte bruken av begge skjermene og hvor stilig de er designet er virkelig noe jeg ikke så komme, og noe jeg lot meg imponere over. At det fungerer nett like bra på min Nintendo 3DS XL som det gjør på sønnen min sin 2DS, med tanke på skala og så videre, syntes jeg er umåtelig imponerende, og noe Sanzaru Games skal ha skryt for.


Sideaktivitetene er grei filler, men ikke særlig spennende i lengden

Jeg endte opp med, forventningene til tross, å sette pris på Sonic Boom: Fire & Ice tross dets mange mangler. Det tar sin tid før det finner den rette balansen mellom utforskning og den berømte "Gotta Go Fast" design filosofien, men når den treffer den balansen sånn halvveis ute i spillet, ender det opp med å føles mer ut som et Sonic spill enn hva samtlige såkalte Sonic spill har gjort de siste årene. Det har ennå langt igjen før jeg ville kalt det et skikkelig bra spill, men det klarer å sikre seg til en meget sterk terningkast:

;

#Sonic #Boom #FireAndIce #N3DS #3DS #Nintendo #Spillmagasinetreview #GottaGoFast

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits