Anmeldelse: Hitman: The World of Assassination Season 1

Who You Gonna Call? International Contract Agency!! 

Så da befinner vi oss her, ved veis ende for den første sesongen av Hitman: World of Assassination. Det tok skikkelig "guts" for Io-Interactive å gå for en episodebasert lansering av den serien studioet er mest kjent for, og som en regelrett blodfan av serien skal jeg ikke benekte at jeg var noe bekymret i forkant.

Heldigvis viste det seg at denne bekymringen ikke var berettiget i det hele tatt, for sluttresultatet etter 6 episoder og over et halvt år med gratis ekstra innhold klarer å gi oss en av de mest gjennomførte Hitman spillene per dags dato.

Hvis du er en av de som frekventerer denne bloggen med noe som helst form for regularitet, vet du ganske godt at jeg lot meg bergta av årets Hitman satsing fra Square Enix og Io-Interactive. Jeg har prøvd den episodebaserte lanseringsmodellen tidligere  med blant annet diverse Telltale spill og Resident Evil Revelations 2, men har aldri helt blitt solgt på konseptet ettersom hver episode alltid etterlater meg om et ønske om mer innhold som ikke blir tilgjengelig før utgiveren bestemmer seg for å gi det til meg.

Luksus problem? Ja, men hvor Telltale og Capcom gjorde det vanskelig for meg å holde styr på når de forskjellige episode kom til å bli sluppet har Io-Interactive gjort en fremdragende jobb med både markedsføringen opp mot hver episode, og en fantastisk jobb med å parse ut episodene med et konsekvent lanseringsskjema som de sjelden eller aldri viket fra i løpet av de siste 8 månedene.

Når vi først er inne på markedsføringen vil jeg også applaudere hvordan håndteringen av Elusive Target modusen, hvor du innenfor et gitt tilgjengelighetsvindu skal finne et mål på en av de eksisterende nivåene, eliminere det og komme deg vekk uten støtte fra alle hjelpesystemene du er vant til i resten av spillet.

Det at Io-Interactive delte en in-universe Mission Briefing gjennom diverse sosialemedier, og ikke minst rett i e-post innboksen min hver gang et nytt mål ble lansert, gav meg liksom-følelsen av at jeg virkelig var en slags topp trent, globetrottende leiemorder som ofte ble hentet inn for å gjøre litt "wet work". Det høres kanskje rart ut, men for en som alltid har likt presentasjonen av Hitman spillene var dette den proverbiale "prikken over i" som solgte meg på hele konseptet med Elusive Target modusen.

Tobias Rieper vender tilbake.

Hitman: World of Assasination hopper litt frem og tilbake i Agent 47 sitt samarbeid med Diane Burnwood og hennes arbeidsgiver ICA. Etter et flashback til dagen han ble rekruttert (eller meldte seg frivillig?) til organisasjonen, starter spillet å fortelle en historie som omhandler ICA sin fremtid. Hitman: Absolution tok for seg ICA sitt fall og subsekvente gjennoppståelse med Diane som en av toppsjefene og denne gangen er selve kjernen av historien satt 7 år etter alle uhyggelighetene rundt Blake Dexter og hans kompani. 

Det som blir fortalt er et ganske så tradisjonelt piot fra for eksempel hit serien "24" eller andre serier som tar for seg hemmelige organisasjoner som bruker mennesker som verktøy, men måten det er fortalt på, selv om det virker lovende etter det når halvveis merket i sesongen, snubler historien litt mot mållinjen ikke ulikt hvordan Gears of War 4 snublet tidligere i år.

Til syvende og sist er jeg spent på hva som skjer videre, dette er tross alt bare første sesong av de tre som er planlagt, men på samme måte som Halo 2 nesten kun fungerte som en steppesten opp mot Halo 3, og Gears 4 skal etablere en ny trilogi for sin serie føler jeg sesongavslutningen til Hitman ikke benytter seg nok av det opparbeidede momentet hver episode bygde på. 

International Man of Murder

De 6 store lokasjoner spillet byr på: Paris, Sapienza, Marrakesh, Bangkok, Colorado og Hikkado er flotte og godt detaljert, med en rekke innfallsvinkler og muligheter for den nysgjerrige spilleren. For de som bare er ute etter å "mainline" spillet for historiens del, tror jeg noen av de mest åpenbare mulighetene vil virke noe repetitive og dermed spillets lengde noe kort sammenlignet med tidligere Hitman spill. 

Det er et problem som er bygd opp av de to hjelpefunksjonen "Instinct" og "Oppertunity". I det jeg vil kalle første etappe av hvert oppdrag, hvor du sirkulerer område for å plukke opp informasjon om hvor målet ditt vil befinne seg og hva slags vaner han/hun har, vil spillet nesten holde deg i hånden slik at du ikke går glipp av noe. Som oftest er dette "Fyren liker å drikke i denne baren" og ettersom områdene man spiller i nærmest flyter over med rottegift vil dette alltid føles som den enkleste måten å separere målet fra plagsomme livvakter. 

For meg, som vokste opp med å spille Hitman spill hvor slik hjelpemidler ikke var tilgjengelige, er det godt å se at Io-Interactive gir meg muligheten til å skru disse funksjonene av og faktisk belønne meg for dette gjennom Mastery systemet, som teller opp hvor godt du gjennomførte oppdraget og gir deg diverse nye våpen og leketøy som kan tas med på fremtidige oppdrag. 

Jeg har alltid vært en som liker å prøve nye ting i disse spillene, kanskje også i oppdrag hvor jeg har en fremgangsmåte som fungerer ypperlig. Men så vidt jeg kan erindre har det aldri vært mer incentiver i et spill for å prøve gjentatte gjennomspillinger enn hva dette spillet gjør. En kompis sammenlignet det med hvordan World of Warcraft tidligere ville bruke gamle dungeons for å skape nytt innhold og det tror jeg ikke er så langt fra merket.

Med Elusive Target og Escalation, modusen hvor nye betingelser blir lagt på for å simulere en økning i vanskelighetsgraden hver gang man fullfører oppdraget, hadde jeg plenty å gjøre på i mellom hver episodes lansering, og med en videreutvikling av Contracts systemet, hvor brukerskapte oppdrag deles gjennom spillet, tror jeg også at tiden mot neste sesong kommer til å inneholde mye leiemorder arbeid for undertegnede. 

"What do you have under those feathers?" 

Under panseret finner vi Io-Interactive sin egen Glacier Engine som en hver Hitman-aficionado vil kjenne igjen fra Hitman Absolution. Den presterer denne gang å gjengi store folkemengder like godt som den gjorde i det forrige spillet, men tross av at Io-Interactive lot det avsløre at motoren nå er mer vennlig mot de som utviklere, noe som har ledet til at denne episodebaserte lanseringen i det hele tatt ble gjort mulig, er den like slem mot maskinvaren i PCer som alltid.

Selv et GTX 980 kort, som er mer en nok til å kjøre de fleste av årets spill ganske så bra, nærmest knekker under stresset fra Hitman. Heldigvis er Playstation 4 versjonen et godt alternativ, men der sliter spillet med lange lastetider, ujevn bildefrekvens og mindre en optimale teksturer. Hvis du har en PC som er relativt kraftig vil jeg i hvert fall anbefale å slå av alt annet av programmer som kjører i bakgrunnen, og at du ikke hopper inn og ut av spillet slik jeg har en tendens til å gjøre hvis du ønsker en optimal opplevelse.

Tekniske problemer til tross er dette er ganske så vakkert spill med flott musikk og godt stemmeskuespill, selv om det rent mekanisk kanskje føles noe eldre enn mange av dets kontemporære spill gjør. Jeg på min side har ikke noe problem med at spillet ikke har falt under de etablerte rammeverkene til de fleste AAA spill, noe som får det aller meste til å virke veldig likt uansett serie og sjanger, men for de som ønsker en velpolert opplevelse er det kanskje en ting og to med dette spillet som kommer til å stikke seg ut som en sår tommel.

"When it is all said and done" er jeg, kanskje ikke overraskende, meget fornøyd med hva Io-Interactive har klart å levere. Hitman Absolution led meg til å tvile på om utvikleren hadde mistet forståelsen for hva vi fansen av spillene faktisk liker med spillene deres, men med første sesong av Hitman: World of Assassination har de virkelig overbevist meg om at de vet hva de holder på med.

Det som kanskje er mest imponerende er at det vi har nå er et rammeverk for hvordan hele to sesonger til med innhold vil fungere, og i og med at det er så fleksibelt og belønnede vil jeg nesten si at Io-Interactive har forsikret seg at Hitman World of Assassination sesongene har sikret seg en plass på fremtidige Årets Spill lister fra denne karen, og forhåpentligvis listen til likesinnede. Sesong 1 har i alle fall sikret seg en plass på listen min i år. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits