Anmeldelse: Titanfall 2

Titanfall var et varselskudd. Titanfall 2 er en krigserklæring. Respawn mener alvor

Format: PC PS4,XbOne
Sjanger: Førsteperson skytespill
Utg. dato: 28.10.2016
Fikk jeg kopi av spillet fra utgiver: nei

Det er ytterst sjelden at et første-person skytespill med tungt fokus på flerspiller fascinerer meg noe særlig. Jeg skulle til å skrive at det sikkert ikke var oftere enn en gang hvert skuddår, men med tanke på at det forrige spillet som virkelig grep tak i meg på denne måten var Call of Duty 4: Modern Warfare, tror jeg vi kan trygt si at det er sjeldnere enn det.

Jeg var særdeles «Late to the Party» når det kom til det første Titanfall spillet. Jeg deltok i en lukket beta før lansering, men endte ikke med å plukke det opp før jeg omsider gikk til innkjøp av en Xbox One tidligere i år. Det skulle vise seg å være en av de bedre kjøpene jeg gjorde på konsollen, og Titanfall ble raskt det spillet som oftest stod i Xbox One diskdrevet hos meg. Det ble noen kvelder med spillere fra Spill og Konsoller ? Samlegruppa, deriblant Gard, Ralf og Magnus fra «Ærre Dritt?», og vips så var jeg frelst.

Titanfall bydde på, det jeg følte var, en mye mer energisk opplevelse enn hva hovedkonkurrenten Call of Duty hadde gjort på mange år. Som mange av dere sikkert vet er jeg en sci-fi buff, og da spesielt glad i Mechs ala Metal Gear og Pacific Rim (eller SHOGO: Mobile Armor Division for de av dere liker de dypeste kuttene). Derfor ble raske pilot bevegelser med dobbelhopp og wall-runs kombinert med tunge og mektige mecha kamper nærmest den perfekte kombinasjonen for mitt vedkommende. Det var alt jeg ikke ante at jeg ønsket meg i en «Call of Duty klone».


Med Titanfall gjorde Respawn grunnarbeidet for det som gjør Titanfall 2 så fantastisk

Det at Attrition, modusen jeg desidert har spilt mest, ikke bare ser på Kill/Death ratioen på hvor bra man har gjort det hjalp også på at jeg fikk en slags mestringsfølelse, selv når jeg ikke alltid var den dødligeste spilleren på banen.

Men, selv om jeg likte opplevelsen Titanfall bød på, var jeg ikke blind til dets svakere side heller. Det at spillet ikke hadde noen form for historie modus gjorde at jeg ikke ble særlig interessert i universet det var satt i, og selv om jeg kom tilbake til spillet mer enn et år etter det ble lansert syntes jeg antall moduser og kart som var tilgjengelige godt kunne vært noe mer variert, noe jeg har hørt flere andre også klage på i ettertid og som sikkert bidro til at spillet raskt ble glemt av mainstream publikum. Uansett hva det var, ble i hvert fall jeg skikkelig sugen på det en eventuell oppfølger muligens hadde å by på..

Get Ready for Titanfall 2

Med Titanfall 2 kan det se ut til at utvikler Respawn Entertainment nileste all kritikk det første spillet fikk, både positiv og negativ, før de satte i gang med arbeidet på oppfølgeren. Nesten hver eneste lille klage jeg kan erindre å ha lest om spillet virker til å være utbedret på en eller annen måte.

Hvis du følte det første spillet manglet variasjon i modusene kan du slappe helt av. Her får du flere moduser enn du kommer til å ville spille. Bounty Hunt, Attrition, Last Titan Standing, Pilots vs. Pilots. Capture The Flag, Amped Hardpoint, Coliseum, Free for All, Skirmish, T-Day samt muligheten for Private Matches.

En av svakhetene til det første spillet var at hver modus til syvende og sist endte opp med å være en Deathmatch type flerspiller. I Titanfall 2 er oppdrag baserte moduser som Bounty Hunt, Attrition, Capture the Flag og Amped Hardpoint så godt tenkt ut at det laget som vinner er de som jobber best sammen, ikke nødvendigvis de som klarer å line opp en headshot raskest.


Større variasjon i Titaner gjør at dette er en flerspiller jeg tror de fleste kan like

Titanfall 2 byr også på en rekke muligheter til å skreddersy opplevelsen slik du selv ønsker den. Du kan bytte siktet på de aller fleste våpnene og alle kan utstyres med opptil to forskjellige bonuser, som for eksempel raskere lade tid, større magasin, raskere bytting mellom våpen eller muligheten til å skyte mens du sprinter.

Du kan velge mellom 6 forskjellige typer primærvåpen samt flere sidearms eller anti-titan våpen, flere typer prosjektiler, 7 forskjellige special abilities som blant annet Grapple, Cloak, Stim og den Halo lignende Amped Wall beskyttelsen, og som Titanfall sitt svar på Killstreaks har man 12 forskjellige bonuser som kan brukes når produksjonen av Titanen din har nådd et gitt nivå.

Alle de seks forskjellige Titanene er også tilpasset forskjellige typer spillere, og alle har noen utskiftbare angrep som spillerne kan velge mellom. Mer tilbakeholdne spillere vil nok velge Northstar, mens de som liker å stå på frontlinjene kanskje velger Legion. DPS kongene velger nok Scorch eller Ronin, mens de som søker en mer tradisjonell Mecha opplevelse sikkert velger Ion eller Tone. Hver Titan har også en Ultimate Ability som lades opp over tid og som boostes av innsats i kampen. Dette systemet er ikke ulikt Ultimates i fra Overwatch og fungerer også svært godt i Titanfall 2.

Protect the Pilot

Til min store glede har Respawn denne gangen valgt å ha med en enspiller historiemodus for de av oss som liker slikt. Historien er satt lang ute i verdensrommet, i en region som kalles The Frontier. Historien plukker opp der det lille av historie som var i det første spillet slapp, og krigen mellom The Interstellar Manufacturing Corporation og The Frontier Militia herjer videre. Men i stedet for å fokusere så alt for mye på selve konflikten, tar Titanfall 2 for seg historien om Jack Cooper og Titanen BT-7274


Matthew Mercer og Glenn Steinbaum gjør en god jobb med å bringe Cooper og BT til live.

Cooper er en soldat i militiaen som lenge har drømt om å bli en Titan pilot for å kunne bidra mer i kampen mot IMC styrkene. Han blir tatt under vingen til Kaptein Lastimosa, som selv er pilot for BT-7274, og endelig er drømmen om å bli en pilot innenfor rekkevidde. Under treningen går et rutineoppdrag horribelt galt. Kapteinen dør og igjen sitter Cooper uten en mentor og BT-7274 uten en pilot. Med sine siste krefter overfører Lastimosa autorisasjonen for BT over til Cooper, noe som i praksis betyr at han ble gitt et felt opprykk fra soldat til Pilot. Nå må BT og Cooper utføre Lastimosa?s siste oppdrag sammen.

Historien spillet prøver å fortelle er på ingen måte overraskende dyp eller noe sånt. Den er ganske så standard for hva man finner i en solid sci-fi action film, noe som passer settingen ganske så bra.

Forholdet mellom soldat og maskin er et vi har sett mange ganger før i filmer hvor et menneske blir partner med en kunstig intelligens. Det vitses om hvordan BT ikke forstår ironi eller måten mennesker ordlegger seg for å lette situasjoner, og BT overrasker Cooper med å være kald og analytisk selv i de heteste situasjonene. Tenk forholdet mellom Optimus Prime og Sam Witwicky, Tony Stark og Jarvis eller T-800 og John Connor.

Men det er i utførelsen historiemodusen virkelig skinner. Ikke bare introduserer modusen deg til alle de forskjellige typene Titan som er tilgjengelig i flerspilleren, og lærer deg hvordan du bruker hver og en mest effektivt, men også alt fra nivådesign til de estetiske valgene Respawn har tatt i å bringe Titanfall universet til live fyrer konstant på alle sylindre.


I have a fever, and the only cure is... More wall-running

Et av mine største problemer med skytespill kampanjer er at spillet ofte vil at du skal stå i ro og nedkjempe x antall soldater før du får lov til å bevege deg videre. Mange spill, og da Call of Duty spesielt, er fæle på å straffe deg med en gang du trør utenfor den tett regisserte opplevelsen utviklerne vil at du skal ha. Titanfall 2 sin tilnærming til dette er mye mer likt det man finner i spill som Half-Life eller det nyeste Doom. Det belønner utforsking, oppfordrer til at du går på offensiven og tilrettelegger for spektakulære kills via wall-runs og knee-slides.

Nivådesiget er, og jeg fatter egentlig ikke at jeg sitter her og skriver dette, tydelig inspirert av puzzle-plattformer som Portal serien og Super Mario. Design inspirasjonen fra Portal, og da spesielt Portal 2, er lett å få øye på. Mange vertikale og horisontale plattformer som du må bruke for å traversere omgivelsene og måten man gjør dette på er en kombinasjon av wall-runs og dobbelhopp, ikke helt ulikt parkouren fra for eksempel Mirrors Edge.

Men jeg vil sammenligne enkelte av plattformsegmentene i spillet med de man finner i spill som Super Mario 3D Land. Timing og presisjon står i høysete, og når dette blir kombinert med en slags Switch funksjon ala Guacamelee bidrar det til at de øyeblikkene hvor man ikke befinner seg i skuddvekslinger eller ved spakene i en Titan fortsatt er gøy og at spillet aldri føles verken| kjedelig eller repetitivt.

På lyd og bilde fronten presterer spillet svært godt. Stabil bildefrekvens, mye takket være dynamisk oppløsning skalering, gjør at spillet flyter som en drøm. Og selv om grafikken kanskje ikke henger helt i toppskiktet med spill som Battlefront eller Battlefield 1, klarer det å gjengi universet det prøver å presentere på en god måte. Lydeffektene er helt fantastiske og det er spesielt deilig å sitte med headsettet på når Titanene lander rundt deg. Høye drønn og solid gjengivelse av det som skjer rundt deg kompenserer for et litt tamt og uinspirert lydspor.

Titanfall 2 leverer på alle fronter. På en side er det den beste flerspiller opplevelsen jeg har spilt på mange år, mens på den andre leverer det en solid enspiller del som overraskende nok på mange måter klarer å holde følge med selveste Doom. Jeg har sikkert et tyvetalls timer i flerspilleren allerede og mange flere timer kommer det nok til å bli. Spesielt med tanke på at EA har lovd at alle fremtidige map packs og DLC kommer til å være gratis. Hvis du lider valgets kval når det kommer til hvilket av de tre store skytespillene du skal velge, kan jeg basert på det jeg har spilt av alle tre nesten garantere at du ikke velger feil hvis du går for Titanfall 2.

;

#Titanfall2 #RespawnEntertainment #Respawn #EA #COD #Battlefield #NorskGaming #Norsk #Gaming #PS4 #Shooter

2 kommentarer

Hildur

15.11.2016 kl.22:46

Personlig likte jeg ikke Titanfall noe særlig. Følte det fort ble det samme hele tiden :P Spilte vel bare en time eller så.. Må sies at det ikke er helt mitt type spill i tillegg, så det hjalp jo ikke på ;)

AndyLonn

16.11.2016 kl.07:49

Hildur: Prøvde du Titanfall 2? For det er mye mer variasjon å finne her enn i det første. Men på en annenside er ikke alle spill for alle heller :) Godt det finnes så stor bredde innenfor spill at vi alle kan ha noe som appelerer til oss

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits