De 10 spillene jeg likte best i 2016



 

Nok et r har havnet i historiebkene, og n kan vi skrive oss som mer eller mindre ferdige med 2016 for all dens opp og nedturer. De siste ukene har jeg sett tilbake p spillret som har vrt og n har jeg satt sammen en ordnet liste over de 10 spillene jeg likte best fra ret som har gtt.

Som vanlig vil jeg presisere at jeg p ingen mte har spilt alle spillene som har kommet ut i lpet av 2016. Jeg har prvd spille alle spillene jeg har vrt interessert i og det er noe jeg fler t jeg har ftt til, med noen f hederlige unntak (beklager Mafia III fans). Til slutt er dette en liste jeg fler jeg kan st ved, hvor jeg ikke har mtte g imot min egen mening for blidgjre noen andre, og det har dessverre gtt p bekostningen av noen publikumsfavoritter (beklager Overwatch fans).

Vi begynner med nummer 10 og jobber oss ned mot spillet som stikker av med den gjeve prisen rets Spill 2016.


10. Dragon Quest Builders

Det er lett se p Dragon Quest Builders og avfeie det som nok en klone ute etter tjene en slant p suksessen til Minecraft. Gudene vet at diverse app stores og Steam Greenlight sider er forsplet med halvhjertede forsk p akkurat dette. Men hvor de aller fleste slike spill ikke nr Mojang's hjertebarn til knrne tar Dragon Quest Builders en litt annen tilnrming, hvor designerne hos Square Enix med stor yrkestolthet hedrer Minecraft p sin egen mte mens de legger til morsom dialog, en mer rigid struktur og et overraskende kompetent quest design.

Dette endte opp med  treffe midt i blinken hos meg, for jeg har lenge vrt skikkelig lei den "lag din egen historie" strukturen mange Survival spill berger seg til. Dragon Quest Builders er langt fra perfekt, det har store mangler jeg hper blir gjort bedre i en fremtidig oppflger. Men som et frste forsk til et spill jeg hadde lite til ingen tro p klarer det seg overraskende bra, noe som gjorde at spillet fikk "klrne" sine i meg p en mte jeg trodde jeg ikke har sett siden Terraria.

Du kan lese anmeldelsen min av Dragon Quest Builders her

9. The Witness

The Witness er et puzzle spill hvor du befinner deg p en vakker y som inneholder det som fles ut som uendelige mengder oppgaver for spilleren lse. Dette hres kanskje ikke s spennende ut for de som ikke har spilt det, men magien til The Witness ligger lurer rett under overflaten og nr den frst griper deg s er det utrolig vanskelig lsrive seg.

Det som gjr The Witness s unikt er at det er designet p en mte hvor det p en mte programmerer hjernen din til se etter mnster som gr igjen. I begynnelsen blir du introdusert til lette oppgaver som, uten at du gjerne er helt klar over det, lrer deg et regelsett du kommer til mtte flge. Etter hvert som tiden gr blir flere og flere regler losset p, og nr du endelig fler at du sitter med en forstelse for hvordan alt henger sammen, snus det hele p hodet og du blir ndt til omstille deg. 

Det som er spesielt er at disse mnstrene kan oppst nesten hvor som helst, og etter lange sesjoner med stirre p mnstrene var det som om jeg begynte  se etter mnstrene i mitt dagligdagse livet. Jeg s dem nr jeg lukket ynene mine og kom gjerne frem til lsninger nr jeg for eksempel var p handletur eller nr jeg fulgte snnen min til barnehagen. Jeg har helt rlig aldri opplevd maken, og alt er takket vre Braid-skaper Jonathan Blow sitt helt strlende design.

Anders "Glorfindel" rhus anmeldte forverig The Witness for Spillmagasinet

8. Dishonored 2

At Dishonored 2 havner p listen er noe jeg ikke kunne forutse nr jeg var halvveis gjennom frste gjennomspilling. Jeg flte p mange mter at spillet var en svakere utgave av originalspillet, spesielt nr det kom til niv designet, og at jeg aldri fikk den mestringsflelsen jeg flte det frste spillet var s god p.

Der tok jeg feil gitt.

Som jeg nevner i anmeldelsen er Dishonored 2 bare designet p en ganske annen mte enn hva det frste spillet var, noe jeg ikke la merke til i begynnelsen. Hvor det frste spillet la alle mulighetene foran fttene dine, krever Dishonored 2 at du gr omgivelsene i smmene og undersker hver tenkelige mulighet for at du skal finne ut hvilken som passer din spillestil best. Nr jeg frst skjnte at dette faktisk var tilfelle var det som om hele spillet ble lst opp for meg, og mulighetene fltes tilnrmet endelse.

Spillets historie snubler litt mot slutten, og utviklerne hos Arkane fr ikke helt satt landingen slik jeg tror de nsket at den skulle sitte. Men det har ikke stoppet meg fra ha fullfrt spillet to ganger midt i et ganske tett pakket lanseringsvindu.

7. Deus Ex: Mankind Divided

"En oppflger slik en oppflger skal vre" er ordene jeg har brukt for beskrive Deus Ex: Mankind Divided, og det er sannelig ord jeg str ved. Dette spillet tar det meste av hva Human Revolution fra 2011 gjorde rett og lfter det til bde nye hyder og til den kvalitetstandarden vi forventer fra et spill som ble gitt ut i 2016.

Jeg har hrt at noen fler at settingen i Mankind Divided's Praha ikke er like spennende som det verdens omspennende historien som blir fortalt i Human Revolution, og det kan jeg kanskje si meg delvis enig i. Men til syvende og sist er den fantastiske cyberpunk settingen, det spennende nivdesignet og hvordan de endelig klarte finne ut hvordan boss kamper skal gjres i denne serien mer enn nok til sikre spillet en plass p denne listen. 

Anmeldelsen min av Deus Ex: Mankind Divided finner du her

6. Tokyo Mirage Sessions # FE

Jeg skal ikke lyve. Jeg er ganske skuffet over at jeg enn ikke har ftt klrna mine i Persona 5. Spillet som s langt har misset tre release datoer for n vre planlagt til komme ut her i vesten 4 april i r kan simpelthen ikke komme raskt nok. Men heldigvis har JRPG gudene hos Atlus smilt til meg og gitt meg Tokyo Mirage Sessions # FE for holde meg fra rasere mancaven min i frustrasjon. TMS # FE tar oppskriften til Persona serien, blander den med mytologien og noen av systemene fra Nintendo sin taktiske rollespill serie Fire Emblem, og pakker det hele inn i en herlig J-Pop innpakning som virkelig klarte sette sine spor.

Tokyo Mirage Sessions gjorde det Persona gjr nesten bedre enn hva Persona s langt har gjort det, og n hper jeg at teamet bak Persona 5 har klart holde et ye med hva teamet bak TMS har holdt p med, for nr det kommer til dungeon design, bruken av musikk, animasjonen bde i de animerte klippene og i selve spillet fremstr Tokyo Mirage Sessions som best i sin klasse. Det er nesten litt synd at s f fikk oppleve dette spillet p grunn av sin eksklusivitet til den dende Wii U plattformen. Fingrene er krysset for at vi fr se en port eller en eventuell oppflger p Nintendo Switch.

Gtt glipp av denne perlen? Les anmeldelsen min her, og finn ut om det er noe for deg.

5. The Witcher 3: Blood and Wine

Jada, jada, jada. The Witcher 3: Wild Hunt kom ut i 2015, og at jeg har en utvidelse p listen over rets beste spill er heeeelt p grensen av hva selv jeg vil tillate. Men med det sagt s var det ingen enkeltstende spill jeg s like mye frem til i r som jeg gjorde denne utvidelsen, og det var i hvert fall ingen spill som fikk meg til hoppe opp og ned i stolen som en eller annen hyperaktiv 10 ring p samme mte som Blood and Wine gjorde. I denne utvidelsen tar CD Projekt RED oss med til et omrde jeg kun har lest om i bkene, langt fjernet fra all dd og deleggelse flere tir med krig har frt med seg i de nordlige rikene.

Her byr de p gjensyn med figurer fra bkene (hvorav en av dem instigerte den forannevnte hoppingen i stolen) og en historie som nok en gang gir et skrblikk til etablerte eventyr troper. Det hele er gjort p et s utrolig mesterfullt vis at jeg ikke kan gjre noe annet enn tildele det en plass p listen. Hvis du spiller det i sammenheng med resten av The Witcher 3 fr du ogs en avslutting som runder av hele historien basert p valgene du har tatt i bde Wild Hunt, Hearts of Stone og Blood and Wine. Noe som for min del resulterte i den slutten jeg alltid nsket meg fra Witcher universet... *snufs* jeg grter ikke alts, snn serist *snufs* Tror bare noen har begynt kutte lk her et sted...

Jeg intervjuet faktisk en av utviklerne hos CD Project RED ang Blood and Wine utvidelsen tidligere i r
og selve anmeldelsen av utvidelsen kan du lese her.

4. Final Fantasy XV

Nok et spill jeg ikke hadde trodd kom til komme p lista. Ingenting av Final Fantasy XV sin rotete vei til lansering gav meg en indikasjon om at dette spillet kom til kjempe i toppsjiktet om den gjeveste tittelen. Spillet som skulle ha vrt Final Fantasy XIII Versus klarte endelig lsrive seg fra togvraket som er XIII universets historie og spa ut sin egen vei.

Til slutt sitter vi igjen med et ganske s unikt JRPG spill, med et kampsystem som endelig har gitt meg hp om at Final Fantasy VII remaken er noe glede seg til. Hvis du som meg s Final Fantasy VII: Advent Children og tenkte: "Hvorfor er ikke spillene s kule som dette?" s er dette spillet definitivt noe for deg. Med et stort kart med mye gjre og en historie som bare ble bedre og bedre klarte Final Fantasy XV konvertere meg fra en skeptiker til en Belieb..... Jeg mener en Believer.

Les Anders "Glorfindel" rhus sin gldende anmeldelse her

3. Doom

Navnet alene sender frysninger nedover ryggen p meg. Tenke seg til at i Herrens r 2016, hele tolv r etter det forrige spillet i serien endte opp med skuffe s mange, s er id Software tilbake med et helt fantastisk spill som puster nytt liv inn i sjangeren de selv opprinnelig var skaperne av. Doom 2016 er et "no non-sense" skytespill hvor du fra i begynnelse til slutt holder den ene hnden over WASD og den andre hnden i en karpaltunellsyndrom induserende klype rundt musen. (hehe)

Dette er skytespill slik de var ment vre: Hektiske, lynkjappe, stressende og ikke minst gy. Doom er designet fra topp til t med disse kjerneverdiene som grunnlag og med det har de klart levere et av de beste skytespillene jeg har spilt noensinne. Eller, det ville nok ha vrt det, hadde de ikke rotet til flerspillerdelen.

N er ikke jeg noe voldsom p flerspillerdelen i skytespill (sa han, selv om han vet godt hva som troner verst p denne listen) men Doom hadde et s enormt potensial i denne avdelingen. En flerspillerdel som kanskje kunne bringe tilbake flelsen fra Quake/Unreal hadde vrt en perfekt prikk over den beryktede "i"en. Men i stedet fles den som en amalgamasjon av Call of Duty og Halo som ikke helt vet om den er fugl eller fisk. Det samme gjelder forvrig SnapMap som ogs inneholdt et enormt potensial for de av oss som husker hvor gy det var med modifiserte WAD filer i Doom og Doom II. En gedigen svunne sjanse i min bok...

Skuffende flerspillerdel til tross klarer Doom rangere s s hyt ene og alene p en rsterk enspiller del som for meg setter standarden for alle fremtidige skytespill.

 Kristian "FemAvTi" Greiner har laga en fantastisk morsom, men poengtert "Funnet i en skuff" episode om Doom.

2. Hitman: A World of Assassination

Jeg har fulgt Hitman serien i over 16 r n og selv om jeg har likt de aller fleste spillene i serien, til og med Absolution for den rare tingen det endte opp med vre, kan jeg med hnden p hjerte si at serien har aldri vrt bedre enn den er n. Jeg skal helt rlig si at jeg hadde mine tvil nr bde io Interactive og Square Enix slet med f frem hva dette nye Hitman prosjektet liksom skulle vre. 

I gjennom 2016 har jeg spilt og anmeldt hver eneste episode av det vi n kaller den frste sesongen av Hitman. Jeg har elsket hver og en av dem og sliter oppriktig med si noe negativt om noen av dem. Joda, det er episoder som stikker seg ut som bedre enn andre. men det er ingen av dem som stikker seg ut som drlige p noen som helst mte.

Den episodebaserte modellen passer dette spillet som hnd i hanske. Spesielt med tanke p hvor god sttten fra io Interactive har vrt i mellom hver episode, hvor de har lastet opp mer innhold i form av Escalation og Elusive Target oppdrag raskere enn jeg har kunnet fordye dem. Jeg har aldri hatt manko p Hitman innhold spille i lpet av 2016, og jeg kan nesten ikke vente til se mer innhold bli rullet ut nr Sesong 2 fyrer i gang senere i r, Men frem til da m jeg fortsatt jobbe litt p Mastery ratingen min p Hokkaido og Marrakesh kartene.

Hvis du lurte p om jeg likte Hitman eller ikke s har jeg skrevet om det Her, Her, Her, Her. Der, Her og til slutt en anmeldelse her.

1. Titanfall 2

Titanfall 2 er uten tvil det spillet jeg har kost meg mest med i r. En perfekt blanding av en fantastisk enspiller del mikset med en flerspiller jeg har sunket utallige timer i. Den strste nedturen med planen min om f spilt s mye som jeg kunne av 2016's utgivelser fr ret var omme, var at jeg ikke fikk tilbrakt mer tid med Titanfall 2.

Titanfall serien er ikke s fjernt beslektet fra hva Respawn sjefene Jason West og Vince Zampella skapte for Activision i sin tid med Call of Duty 4: Modern Warfare, men etter at superduoen ble tvunget til forlate Infinity Ward har i hvert fall interessen min for Call of Duty sunket for hver utgivelse.  CoD mistet "IT faktoren", og n mener jeg det er hevet over en hver tvil hvor den faktoren tok veien.

Etter et litt skuffende frste forsk er Respawn tilbake med det beste argumentet mot Call of Duty's selvpfrte "oppflger trtthet". For med en solid historie og en avhengighetsdannende flerspiller beviser de at vi kan ha det beste av to verdener i ett og samme spill. Som markedsfringsfolka hos Stabburet ville kalt det: "Full pakke"

Og til slutt, her kan du lese anmeldelsen min av rets Spill

S der har dere listen min. Snart skal vi se p hvilke spill jeg ser mest frem til i 2017, men frem til da vil jeg hre fra dere i kommentar feltet hvilke spill dere likte best fra 2016. I kveld trekker jeg vinneren av The Witcher konkurransen jeg hadde p Youtube kanalen min s hvis du deltok der er det kanskje lurt  holdt et ye med innboksen. 

n kommentar

Bergensern

03.01.2017 kl.11:30

DarkSouls 3 var min number #1

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 r og har blogget / skrevet anmeldelser p Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits