Anmeldelse: Gravity Rush 2

Gravity Rush serien leverer fortsatt en av de mest unike spillopplevelsene Sony har i sin porteflje.

Kjre Playstation Vita, Du dde ut s alt for tidlig. Men fra det som antageligvis er siste gang Sony prver bryte gjennom p det hndholdte konsoll markedet, str i hvert fall en av seriene dine opp fra asken.

Format: Playstation 4
Sjanger: Action-Eventyr
Utg. dato: 18.1.2017
Fikk jeg kopi av spillet fra utgiver: Ja

Gravity Rush var en av de mest spennende eksklusive titlene p Playstation Vita, og selv om spillet etterhvert ogs ble lansert p Playstation 4, fler jeg at serien p en mte hrer hjemme p den lille hndholdte som dessverre s alt for f kjpte. Hvis du ikke har prvd det frste spillet s fler jeg at jeg nok en gang m understreke hvor spennende og unikt Gravity Rush faktisk er.

Utenfor alle de rare pfunnene som ThatGameCompany pleier finne p i spill som Flower eller Journey, tror jeg at vi m tilbake til rundt rtusenskiftet for se noe ligner p Gravity Rush.  For mer enn noe annet fles denne serien som noe som kunne ha hrt hjemme p enten Sega Saturn eller Sega Dreamcast sammen med spill som NiGHTS Into Dreams, Panzer Dragoon og Rez, og for en som er litt nostalgisk til den type spill treffer Gravity Rush meg rett i hjertet


Nok en gang befinner Kat seg p et sted hun ikke helt vet hvor er...

I det frste spillet stiftet vi kjennskap til ungjenta Kat. Hun er en skalt Shifter, en som kan bye hvordan tyngdekraftens lover pvirker henne, og ved hjelp fra den trofaste katten Dusty og resten av vennene hennes bruker Kat kreftene sine til hjelpe innbyggerne i byen Hekseville. En by som tilsynelatende bare flyter fritt i luften et eller annet sted ute i universet.

Historien i Gravity Rush 2 begynner ikke lenge etter historien fra det frste spillet, og innbyggerne i Hekseville er i full sving med gjenoppbygge byen etter herjingene som skjedde i det frste spillet. Kat og vennene hennes blir tipset om at et rart fenomen med tyngdekraften har blitt observert i utkanten av Hekseville. Trioen bestemmer seg for etterforske, men det hele ender med at alle-mann-alle blir sugd inn i en slags tyngdekraft storm.

Dette setter scenen for et helt nytt eventyr for Kat som ikke bare utforsker verden utenfor Hekseville, men som ogs prver  gi noen svar p hvorfor verdenen i Gravity Rush er som den er og hvordan det hele henger sammen.


Gravity Rush 2 er virkelig et flott spill se p, bde i form av statiske bilder og i bevegelse

Historien er... tullete, men p en god mte. P samme mte som vi s i forgjengeren er det ikke mye i historien her som gir noe som helst mening, men det er presentert p en litt rar og leken mte, sammen med et slags barne-aktig glimt i ye s for meg ble det svrt vanskelig ikke bli en smule sjarmert.

Stilen til spillet er for meg upklagelig. Den str som en hyllest til det aller ypperste av japansk animasjon, men klarer likevel gjre sin egen greie ut av det. Med en fantastisk bruk av farger, utfrt med et overraskende godt ye for detaljer og polert fra topp til t med en ganske s solid bildefrekvens p 30 bilder i sekundet kommer det hele til live p mesterlig vis. 

Men er det gy spille?

Veeeeeeeel, La meg svare det med et kjapt og bestemt: "Kanskje?"

Jeg likte det frste Gravity Rush p tross av sine mange feil. Det var gy leke med tyngdekraften, og mten utviklerne hos Project Siren/Japan Studio designet hele spillet, alt fra bevegelser til kampsystem, rundt Kat's evne til bye tyngdekraften var noe som harmonerte godt med meg da bde konseptet og maskinvaren det ble presentert p var nytt. 

GD2_GPXX/0000352044 /w patch_QAdebug_20161220132143
Oppgraderinger kjpes med edelstener du finner rundt om i verden, men pvirker ikke spillingen noe srlig fr du nr de dyreste.

Men med det sagt, s var det ikke til stikke under en stol at mye av det utviklerne hadde bygget rundt det fantastiske tyngdekraft elementet endte opp med vre ganske slitsomt. Et kampsystem som aldri var s nyaktig eller s dypt som jeg hpet det skulle vre, endelse "dra-dit-og-hent-den-tingen" oppdrag og oppgaver som tidvis var skikkelig drlig forklart kunne raskt endt opp med dra ned opplevelsen betraktelig, noe utgiverne heldigvis klarte unng ved  kjenne sin beskstid og valgte med det runde av spillet etter rundt 10 timer med moro.

Heldigvis er det fortsatt minst like gy leke med tyngdekraften i Gravity Rush 2 som det var i det frste spillet, og de nye kreftene Kat fr tilgang til i lpet av spillet gjr det egentlig bare enda gyere. Omgivelsene, bde nye og gamle, er n designet mye mer i trd med kreftene til Kat, noe jeg fler glatter ut mye av frustrasjonen jeg opplevde med det frste spillets "Gravity Slide" sekvenser. Jevnt over har Gravity Rush 2, som seg hr og br. forbedret mange av konseptene fra originalspillet   

Men det som setter en bremse for min del er hvordan utviklerne, til tross for ha forbedret s mye, likevel klarer  g i mange av de samme fallgropene de gjorde med det frste spillet. 


Det er frst nr ting begynner fly vegg i mellom man virkelig ser hvor detaljert det hele er

De aller fleste oppdragene er kjedelige og repeterende. Kampsystemet bestr i stor grad av trykke firkant knappen gjentatte ganger til fiendene er dde, og mten spillet lser deg inn i et omrde hvor du m beseire alle fiendene fr du fr lov til g videre, ala Devil May Cry, er slitsomt nr kampsystemet er s overfladisk og unyaktig som det er.

At Gravity Rush 2 er nesten dobbelt s langt som det frste spillet, fler jeg heller ikke gjr det noen tjenester. Spesielt ikke nr det eneste de gjr for holde p interesse nivet er introdusere to nye krefter nr du er omtrent 3/4 deler gjennom spille. Nr du allerede har rukket bli ganske lei av det repeterende innholdet, og det forferdelig drlig forklarte snike systemet spillet insisterer p at du m bruke selv om du er en nesten allmektig superhelt som lett kunne gitt de plagsomme vaktene grisejuling!!!  Fler kanskje noe undertrykket frustrasjon kom til overflaten der i forrige siste setningen!

Men alle irritasjonsmomentene til tross, s vil jeg ikke vrt foruten Gravity Rush 2 heller. Ja, det har alle de tingene jeg har nevnt i en nedsettende tone ovenfor. Men det er ogs et tvers-gjennom sjarmerende spill av et kaliber vi sjelden ser n om dagen. Jeg vil bermme Sony for i det hele tatt satse p noe som er s langt utenfor det den vante gamer ser etter i et spill, og som vger tilby noe litt annerledes i et marked hvor det som er annerledes nesten aldri overlever.

Gravity Rush 2 er en verdig oppflger til det frste spillet, men makter ikke stort mer enn det. Fantastisk presentasjon og de gyale elementene spillet er bygd p til tross er det skuffende se at s mange av problemene jeg hadde med originalspillet ogs dukker opp i dette spillet. Utviklerne prver gjre opp for dette med de nye kreftene spillerne fr leke seg med, noe jeg fler de delvis klarer.

Men dette er noe jeg fler serien bare kan slippe unna med en gang. Hvis man ser p hvordan historien utspiller seg s ligger det i kortene at dette skal bli en trilogi, og hvis ikke Gravity Rush 3 tar vesentlige grep for bedre mye av rammeverket spillet str p, tror jeg skuffelsen vil bli langt strre enn den endte opp med vre denne gangen. 

#spillmagasinetreview #gravityrush2 #japanstudios #teamsiren #sony #ps4 #ps4exclusive #ps4pro #norskgaming #norsk #norge #gamer 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 r og har blogget / skrevet anmeldelser p Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits