Anmeldelse: Gravity Rush 2

Gravity Rush serien leverer fortsatt en av de mest unike spillopplevelsene Sony har i sin portefølje.

Kjære Playstation Vita, Du døde ut så alt for tidlig. Men fra det som antageligvis er siste gang Sony prøver å bryte gjennom på det håndholdte konsoll markedet, står i hvert fall en av seriene dine opp fra asken.

Format: Playstation 4
Sjanger: Action-Eventyr
Utg. dato: 18.1.2017
Fikk jeg kopi av spillet fra utgiver: Ja

Gravity Rush var en av de mest spennende eksklusive titlene på Playstation Vita, og selv om spillet etterhvert også ble lansert på Playstation 4, føler jeg at serien på en måte hører hjemme på den lille håndholdte som dessverre så alt for få kjøpte. Hvis du ikke har prøvd det første spillet så føler jeg at jeg nok en gang må understreke hvor spennende og unikt Gravity Rush faktisk er.

Utenfor alle de rare påfunnene som ThatGameCompany pleier å finne på i spill som Flower eller Journey, tror jeg at vi må tilbake til rundt årtusenskiftet for å se noe ligner på Gravity Rush.  For mer enn noe annet føles denne serien som noe som kunne ha hørt hjemme på enten Sega Saturn eller Sega Dreamcast sammen med spill som NiGHTS Into Dreams, Panzer Dragoon og Rez, og for en som er litt nostalgisk til den type spill treffer Gravity Rush meg rett i hjertet


Nok en gang befinner Kat seg på et sted hun ikke helt vet hvor er...

I det første spillet stiftet vi kjennskap til ungjenta Kat. Hun er en såkalt Shifter, en som kan bøye hvordan tyngdekraftens lover påvirker henne, og ved hjelp fra den trofaste katten Dusty og resten av vennene hennes bruker Kat kreftene sine til å hjelpe innbyggerne i byen Hekseville. En by som tilsynelatende bare flyter fritt i luften et eller annet sted ute i universet.

Historien i Gravity Rush 2 begynner ikke lenge etter historien fra det første spillet, og innbyggerne i Hekseville er i full sving med å gjenoppbygge byen etter herjingene som skjedde i det første spillet. Kat og vennene hennes blir tipset om at et rart fenomen med tyngdekraften har blitt observert i utkanten av Hekseville. Trioen bestemmer seg for å etterforske, men det hele ender med at alle-mann-alle blir sugd inn i en slags tyngdekraft storm.

Dette setter scenen for et helt nytt eventyr for Kat som ikke bare utforsker verden utenfor Hekseville, men som også prøver å gi noen svar på hvorfor verdenen i Gravity Rush er som den er og hvordan det hele henger sammen.


Gravity Rush 2 er virkelig et flott spill å se på, både i form av statiske bilder og i bevegelse

Historien er... tullete, men på en god måte. På samme måte som vi så i forgjengeren er det ikke mye i historien her som gir noe som helst mening, men det er presentert på en litt rar og leken måte, sammen med et slags barne-aktig glimt i øye så for meg ble det svært vanskelig å ikke bli en smule sjarmert.

Stilen til spillet er for meg upåklagelig. Den står som en hyllest til det aller ypperste av japansk animasjon, men klarer likevel å gjøre sin egen greie ut av det. Med en fantastisk bruk av farger, utført med et overraskende godt øye for detaljer og polert fra topp til tå med en ganske så solid bildefrekvens på 30 bilder i sekundet kommer det hele til live på mesterlig vis. 

Men er det gøy å spille?

Veeeeeeeel, La meg svare det med et kjapt og bestemt: "Kanskje?"

Jeg likte det første Gravity Rush på tross av sine mange feil. Det var gøy å leke med tyngdekraften, og måten utviklerne hos Project Siren/Japan Studio designet hele spillet, alt fra bevegelser til kampsystem, rundt Kat's evne til å bøye tyngdekraften var noe som harmonerte godt med meg da både konseptet og maskinvaren det ble presentert på var nytt. 

GD2_GPXX/0000352044 /w patch_QAdebug_20161220132143
Oppgraderinger kjøpes med edelstener du finner rundt om i verden, men påvirker ikke spillingen noe særlig før du når de dyreste.

Men med det sagt, så var det ikke til å stikke under en stol at mye av det utviklerne hadde bygget rundt det fantastiske tyngdekraft elementet endte opp med å være ganske slitsomt. Et kampsystem som aldri var så nøyaktig eller så dypt som jeg håpet det skulle være, endeløse "dra-dit-og-hent-den-tingen" oppdrag og oppgaver som tidvis var skikkelig dårlig forklart kunne raskt endt opp med å dra ned opplevelsen betraktelig, noe utgiverne heldigvis klarte å unngå ved å kjenne sin besøkstid og valgte med det å runde av spillet etter rundt 10 timer med moro.

Heldigvis er det fortsatt minst like gøy å leke med tyngdekraften i Gravity Rush 2 som det var i det første spillet, og de nye kreftene Kat får tilgang til i løpet av spillet gjør det egentlig bare enda gøyere. Omgivelsene, både nye og gamle, er nå designet mye mer i tråd med kreftene til Kat, noe jeg føler glatter ut mye av frustrasjonen jeg opplevde med det første spillets "Gravity Slide" sekvenser. Jevnt over har Gravity Rush 2, som seg hør og bør. forbedret mange av konseptene fra originalspillet   

Men det som setter en bremse for min del er hvordan utviklerne, til tross for å ha forbedret så mye, likevel klarer å gå i mange av de samme fallgropene de gjorde med det første spillet. 


Det er først når ting begynner å fly vegg i mellom man virkelig ser hvor detaljert det hele er

De aller fleste oppdragene er kjedelige og repeterende. Kampsystemet består i stor grad av å trykke firkant knappen gjentatte ganger til fiendene er døde, og måten spillet låser deg inn i et område hvor du må beseire alle fiendene før du får lov til å gå videre, ala Devil May Cry, er slitsomt når kampsystemet er så overfladisk og unøyaktig som det er.

At Gravity Rush 2 er nesten dobbelt så langt som det første spillet, føler jeg heller ikke gjør det noen tjenester. Spesielt ikke når det eneste de gjør for å holde på interesse nivået er å introdusere to nye krefter når du er omtrent 3/4 deler gjennom spille. Når du allerede har rukket å bli ganske lei av det repeterende innholdet, og det forferdelig dårlig forklarte snike systemet spillet insisterer på at du må bruke selv om du er en nesten allmektig superhelt som lett kunne gitt de plagsomme vaktene grisejuling!!!  Føler kanskje noe undertrykket frustrasjon kom til overflaten der i forrige siste setningen!

Men alle irritasjonsmomentene til tross, så vil jeg ikke vært foruten Gravity Rush 2 heller. Ja, det har alle de tingene jeg har nevnt i en nedsettende tone ovenfor. Men det er også et tvers-gjennom sjarmerende spill av et kaliber vi sjelden ser nå om dagen. Jeg vil berømme Sony for å i det hele tatt satse på noe som er så langt utenfor det den vante gamer ser etter i et spill, og som våger å tilby noe litt annerledes i et marked hvor det som er annerledes nesten aldri overlever.

Gravity Rush 2 er en verdig oppfølger til det første spillet, men makter ikke stort mer enn det. Fantastisk presentasjon og de gøyale elementene spillet er bygd på til tross er det skuffende å se at så mange av problemene jeg hadde med originalspillet også dukker opp i dette spillet. Utviklerne prøver å gjøre opp for dette med de nye kreftene spillerne får leke seg med, noe jeg føler de delvis klarer.

Men dette er noe jeg føler serien bare kan slippe unna med en gang. Hvis man ser på hvordan historien utspiller seg så ligger det i kortene at dette skal bli en trilogi, og hvis ikke Gravity Rush 3 tar vesentlige grep for å bedre mye av rammeverket spillet står på, tror jeg skuffelsen vil bli langt større enn den endte opp med å være denne gangen. 

#spillmagasinetreview #gravityrush2 #japanstudios #teamsiren #sony #ps4 #ps4exclusive #ps4pro #norskgaming #norsk #norge #gamer 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 år og har blogget / skrevet anmeldelser på Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits