Anmeldelse: The Legend of Zelda: Breath of the Wild

Ett fabelaktig mesterverk

En gang da jeg var liten og var ute gikk tur fant jeg et lite vann. Det var en stor overraskelse for meg snuble over det p denne mten. Nr jeg reiste rundt i landskapet p denne mten uten noen form for kart mens jeg prvde finne veien p egenhnd,  fikk jeg kjenne p flelsen av vre med p et ordentlig eventyr."

Shigeru Miyamoto om inspirasjonen til The Legend of Zelda (1986)

Det er vanskelig sette i perspektiv hvor viktig The Legend of Zelda serien er. Ikke bare for spillmediet men ogs for meg som person, og for millioner av andre spill entusiaster verden over. For mange var det kanskje deres frste mte med et skikkelig eventyr spill, for andre kanskje det aller frste spillet de spilte. 

For min del var mitt frste mte med serien gjennom den tidlse klassikeren Ocarina of Time. P lekebutikken Ringo p det som n heter Raglamyr senteret her i Haugesund hadde de en Nintendo 64 demo kiosk, og jeg visste at hver gang vi skulle til "byn" s var det en rliten sjanse for at vi skulle innom akkurat det senteret slik at jeg fikk tilbringe noen verdifulle minutter i Kokiri Forest sammen med Link og Navi.

P toppen av denne anmeldelsen str det et sitat fra selveste skaperen av The Legend of Zelda, som handler om hvor han hentet inspirasjonen til det aller frste spillet i serien. Da han var liten hadde spill-legenden for vane av utforske forskjellige landskap, skogholt og huler i og rundt byen Kyoto hvor han vokste opp. Og det er denne flelsen av ubegrenset utforskning han skal ha sagt han nsket gjenskape i Zelda.


Klar for nye eventyr?

Det frste spillet var helt pent. Du ble plassert midt i verden et sted uten noen form for instruks om hvor du skulle g eller hva du skulle gjre. I en liten hule ved siden av startomrdet mte du en gammel mann som gav deg et sverd og som fortalte deg at det er farlig g alene. Herfra mtte du finne ut av alt selv, og med ett er eventyret i gang.

Med dette skapte Nintendo det frste mainstream "pen verden" spillet, en sjanger som aldri har vrt mer populr enn den er n om dagen. Siden den gang har forskjellige utviklere har prvd sin hnd p formatet og mange har gitt konseptet sin egen vri p godt og vondt. De siste rene har jeg merket at jeg har gtt litt lei av hvordan alle disse spillene flger et godt etablert mnster. Et mnster som blant annet bestr av en smrbrd liste med hovedoppdrag, sideaktiviteter, samleobjekter og et kart som rett og slett renner over med ikoner.

Helt siden Super Nintendo spillet Link to the Past har The Legend of Zelda selv fulgt et veldig forutsigbart mnster med en stor pen verden befolket med et par byer og en hndfull tempel hvor som spilleren m navigere seg i gjennom og lse oppgaver i for f utstyret de trenger for fullfre spillet. Det har vrt en oppskrift som har fungert i flere r, men som etter Twillight Princess og Skyward Sword kan sies vre modent for fornying.


Flere ganger tok jeg meg selv i tenke: "Det der gr vel ikke an vel" bare for bli motbevist f strakser senere.

Men selv Nintendo, som ofte kritiseres for holde sine etablerte spill p litt for trygg grunn, kan overraske

For meg fles Breath of the Wild som en moderne tolkning p det jeg tror Shigeru Miyamoto nsket at Zelda serien skulle vre fra starten. Du blir mer eller mindre sluppet rett i spillet, og etter en liten introduksjon til hvordan spillet fungerer kan du selv velge hvor du vil g, hva du vil gjre, og hvordan du vil beseire ondskapen Ganon.

Vanligvis i slike anmeldelser pleier jeg skrive en liten introduksjon til historien slik at spillere som leser dette fr vite litt om hva de har i vente, om historien harmonerer med serien de kjenner, eller om Nintendo nok en gang har rotet til et univers s mange holder s kjrt ala Metroid: Other M.

Det akter jeg likevel ikke gjre denne gangen. Ikke fordi spillet ndvendigvis byr p en helt sinnsykt bra historie som i aller hyeste grad br oppleves plettfritt fra potensielle "spoilere", men fordi Breath of the Wild handler like mye om historiene du selv skaper og eventyrene du selv kommer til oppleve som det gjr den tradisjonelle historien om modighet og hp som overkommer ondskapen.


"Ser du det fjellet der borte? Du kan g dit" har vi hrt mange ganger. Breath of the Wild er det nrmeste dette har kommet til vre sant

Hver kt sammen med Breath of the Wild bydde p et nytt eventyr. Rundt hver eneste krok var det bde kjente og ukjente figurer som enten solgte det jeg trengte eller tilbydde sideoppdrag som jeg med glede kastet meg i gang med, ikke fordi jeg stod til vinne et nytt vpen eller dings, men fordi de tilbd muligheten til snuble over en av spillets mange overraskelser. Enten om det var en ledetrd til mitt neste store eventyr eller en annen situasjon som ble sittende med meg fordi jeg overhodet ikke forventet det.

P denne mten minnet spillet meg p min egen barndom. Nr jeg og vennene mine lekte Robin Hood i skogen, eller gikk p oppdagelsesferd til steder vi, naive som vi var, trodde ingen hadde vrt fr. Den flelsen har jeg opplevd i spill siden jeg var liten, og var noe jeg satt srdeles pris p oppleve med samboeren og vr snn, som titt og ofte tok del i eventyrene far i huset satte ut p med Wii U gamepadden i hendene.

Og nr et spill kan f meg til lengte tilbake til en flelse som, n nr jeg er liksom er voksen og mer virkelighetsnr, ikke trodde jeg kunne kjenne p lenger. Ja, da gjr spillet noe virkelig spesielt.

Men spillanmelder later jeg som jeg skal vre, og i den anledning finnes det enkelte aspekter som kanskje br leses opp og vurderes slik som seg hr og br i en spillanmeldelse fr jeg gir min endelige karakter til dette mesterve.... (viste jeg hnden min der mon tro?)


MCDR - Mounted Combat Done Right

Magisk opplevelse satt til side, fr Breath of the Wild den tvilsomme rene av vre fanget mellom to konsoller. Som de aller fleste vet har Nintendo nylig lansert arvtageren etter Wii U. Men i stedet for si "Dette spillet kommer bare til Wii U" eller "Dette blir en Switch eksklusiv" har Nintendo valgt slippe spillet p begge konsollene.

Den gode nyheten: Spillet kjrer likt p begge enhetene nr du spiller det p TVen

Den drlige nyheten: Det kjrer ikke s bra som det burde ha gjort.

Breath of the Wild sliter med holde en stabil bildefrekvens med en grafikk som kanskje burde vrt bedre. Det er egentlig det eneste jeg har si om den tekniske biten, for spillet kjrte greit rundt 90% av tiden jeg spilte.S p den ene siden gjorde det meg ikke s veldig mye, da jeg har spilt spill som kjrer langt drligere enn dette, men p den andre siden fles det ut som prikken over velkjente Nintendo i-en mangler her, og det er veldig synd i et spill som p de aller fleste omrder tilsynelatende presterer langt over evne.


Hvis matlaging i den virkelige verden hadde vrt halvparten s gy som i Zelda, hadde jeg kanskje vrt bedre p det.

Jeg er kanskje en drlig kritiker nr jeg sier dette, men jeg stiller ingen krav til perfeksjon. Et mesterverk trenger ikke vre feilfritt, og selv om Breath of the Wild har en hndfull sm irritasjonsmomenter jeg kunne ha trukket spillet for, som for eksempel inventar systemet eller hvordan alle vpnene i spillet virker til vre laget av den mest inkompetente smeden innen all fantasy fiksjon ettersom de knekker hele tiden,

Men for hver lille klage jeg mtte ha kommer jeg hele tiden tilbake til selve opplevelsen spillet byr p, og vips s sitter jeg fast i det ultimate nullsumspill. Kanskje vil disse irritasjonsmomentene drive andre spillere fra spillet, men for meg var selve opplevelsen spillet bydde p det som fikk meg til komme tilbake dag ut og dag inn.

Og hvis det er en ting jeg spiller spill for, s er det opplevelsen.

Jeg kommer fra Breath of the Wild med en nyfunnet respekt for Nintendo. Som andre anmeldere har sagt fr meg fler jeg at vi n befinner oss i en ny era, og som s mange paradigme-skiftende hendelser har ogs denne retroaktivt farget tiden som kom fr. Nr jeg snakker om eventyr spill i fremtiden vil det unektelig komme sammenligninger til Breath of the Wild. Et spill jeg personlig setter helt verst p hyllen sammen med spill som Super Mario 64, Ocarina of Time og The Witcher 3. Et sant mesterverk. 

#Bergsala #Nintendo #BreathOfTheWild #LegendOfZelda #TLOZ #BOTW #Norsk #norge #norsk #gaming #norskgaming #spillmagasinetreview #Zelda

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 r og har blogget / skrevet anmeldelser p Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits