Anmeldelse: ARMS

Enten det er Codename S.T.E.A.M eller Splatoon s slutter det aldri vre spennende nr Nintendo prver noe nytt. Den japanske giganten har ofte med rette blitt kritisert for vre litt vel konservativ nr det kommer til prve ut nye ideer. Ikke ndvendigvis innenfor maskinvare, hvor Nintendo faktisk har hatt stor suksess med eksperimentering, men nr det gjelder spillene de slipper ut til den maskinvaren lener de seg ofte p de samme seriene og konseptene som har fungert for dem alle disse rene.

Men det blser en endrings vind hos Nintendo for tiden. P tampen av Wii U sin levetid fikk vi for frste gang p svrt lenge en skikkelig push fra Nintendo bak et helt nytt konsept, i form av Splatoon, og selv om slutt resultatet ikke inspirerte begeistring var det ogs godt se at Nintendo har begynt trke stv av gamle serier, slik de gjorde med Star Fox Zero.

Med ARMS er Nintendo nok en gang ute og eksperimenterer. og selv om dette ikke er frste gang Nintendo prver hnden sin p slssespill sjangeren, er det enormt fascinerende se hvordan de   har valgt tolke en del etablerte konsepter fra mer tekniske slssespill, og hvordan spillets sregne utforming skiller seg fra de fleste andre slssespillene p markedet.

Lett lre

I utgangspunktet er ARMS ganske simpelt. Du spiller som en av, forelpig, ti tilgjengelige slsskjemper. Som i de fleste andre slssespill er formlet i hver kamp f motstanderens liv ned til null fr motstanderen gjr det samme med deg. Figurene i ARMS har utstrekkbare, og utskiftbare, armer som fungerer som vpen, og det er dette konseptet som ligger til grunn i ARMS sitt noe unike kampsystem.

ARMS er et skalt fire-knapper slssespill, men ulikt mange andre slssespill som faller inn under den definisjonen finnes det ingen move-list eller kombinasjoner man m lre seg i dette spillet, fordi kampsystemet i all hovedsak bestr av to forskjellige slag (hyre og venstre), et kast, en finte, hopp og blokkering. Nr et slag er fyrt av kan spilleren justere retningen p slaget, og med disse f kommandoene til rdighet handler det mer om timing og egenskapen til lese motstanderens neste trekk enn det handler om korrekt knappetrykk.

Vanskelig mestre

Men simpelt kampsystem til tross s er har ARMS en dybde man kanskje ikke enser ved frste yekast. P hyere niver av vanskelighetsgrad (det finnes i alt 7 niver av vanskelighet), eller mot mer erfarne spillere krever ARMS at man har satt seg inn i hvilken forskjell de ulike armene faktisk utgjr, hvilke som passer mot hvilke spillestiler og hvordan man best utnytter dem til sitt fulle potensial.

Dette gjr ogs at lringskurven blir noe bratt. Hver gang jeg flte at jeg mestret et niv ble alle drmmene mine om briljere meg videre opp over rangstigen raskt knust. Hvert nytt niv ble en prvelse og selv n har jeg ikke mestret mer enn til det fjerde nivet.

Mest gy sammen

ARMS byr p en hndfull moduser. Grand Prix er spillets arcade modus hvor spilleren kjemper seg frem til siste boss med ta for seg de andre slsskjempene en etter en. Versus modus er hvor spillerne enten p samme konsoll eller lokalt over ad hoc kan spille mot hverandre. I Team Battle kan spillere enten sl seg sammen med hverandre, eller med datastyrte kompanjonger for slss.

Det finnes ogs fire spesial moduser hvor man enten kan spille ARMS verdenen sine tolkninger av Volleyball, Basketball eller Mlskyting, samt en 1 mot 100 modus hvor spillerne skal se hvor mange fiender de klarer bekjempe i en slags horde mode situasjon.

Spillet har ogs en robust online satsing som er delt i to moduser. I Party Match blir spillerne samlet i en lobby som holder opp mot 20 stykker, og blir paret sammen i forskjellige kombinasjoner for enten slss mot hverandre en mot en, to mot to eller tre stykker i en alle mot alle kamp, for spille basketball, volleyball eller delta i en 3 mot 1 boss kamp. I Ranked Match kaster spillerne hatten sin inn i en mer konkurranse rettet matchmaking hvor kun de sterkeste overlever.

Et utrolig stilig spill, selv om det er tynt...

Som med Splatoon fr det klarer Nintendo nok en gang levere et spill som har en helt enorm sjarm over seg. Alt fra Neo-Nickelodeon designet p figurene til nivene kampene utspilles p oser av lekenhet, og spillet har et fantastisk lydspor som understreker dette. Hver gang jeg hrer introlta til ARMS trekker jeg automatisk p smilebndet. Jeg mener det er innmari godt gjort av Nintendo treffe innertier p presentasjonen hver gang.  

Men med alt dette gende for seg fles ARMS likevel litt innholdsfattig. Det er ett eller annet som mangler for at spillet klarer holde p interessen min utover det jeg allerede har spilt, og i et slssespill jeg tror kan gjre det godt p e-sport scenen, er det litt synd at det ikke klarer gripe meg mer enn det har.

For eksempel er det ikke noe stort til progresjon i spillet utenfor muligheten til lse opp andre slsskjemper sine armer, og implementeringen av dette progresjonsystemet er noe tpelig gjennomfrt.

Etter hver kamp uansett modus blir du premiert med en valuta du kan bruke til kjpe deg tid p skytebanen. P skytebanen m du naturligvis treffe mest mulig mlskiver. Med jevne mellomrom, avhengig av hvor godt du treffer, dukker det opp slike armer som kan vinne tivoli style. Bommer du, vinner du heller ikke.

Valutaen du bruker blir gitt til spilleren s sparsommelig at man skulle tro det kom rett fra pengebingen til Onkel Skrue. Spillet er enormt gnien p denne valutaen, og med tanke p at det er 27 forskjellige armer som m lses opp individuelt for hver slsskjempe blir denne formen for progresjon mer en frustrasjon enn noe annet.

S hvis du ikke er av typen som liker ta seg tid til mestre et kampsystem for mestringens skyld alene eller som liker henge i en online lobby i sken p en utfordring, s fler jeg ikke at ARMS har stort annet tilby enn den moroa man selv skaper med venner og familie nr man spiller p samme maskin. Men for noen kan jo det vre nok til rettferdiggjre et kjp, i og for seg selv.

Til syvende og sist ender jeg opp med dette. Mens jeg p den ene siden har hatt det gy med spille ARMS sammen med snnen min de siste dagene, skulle jeg p den andre nske at spillet bd p litt mer. P en mte kan spillets nvrende situasjon sammenlignes med Splatoon sine frste dager, Begge spillene er/var tynne p innhold og Nintendo har lovet sttte ARMS med gratis nedlastbart innhold i tiden fremover.

Men hvor denne sammenligningen faller sammen er nr jeg tenker over at Splatoon hadde fordelen av vre et av de spillene jeg ikke klarte legge fra meg, mens ARMS er en av de spillene jeg plukker opp i en ledig stund, men som sliter med holde p interessen min stort mer enn et par kamper om gangen.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AndyLonn

AndyLonn

27, Haugesund

En etterhvert erfaren spillentusiast. Jeg har aktivt spilt alle slags spill i over 20 r og har blogget / skrevet anmeldelser p Gamereactor Norge og Giant Bomb sine community sider siden 2012.

Kategorier

Arkiv

hits